Sandnes får smell fra Støre og Slagsvold Vedum

Grunnrenteskatten på vannkraft øker fra 27 til 45 prosent med virkning fra og med i år. Det medfører lavere utbytte for Lyse. I dag mottar Sandnes rundt 130 millioner kroner i utbytte årlig.

– Regjeringen heier ikke akkurat på kommunene med dette statsbudsjettet. Rammene står ikke i forhold til forventningene, sier kommunedirektør Bodil Sivertsen i Sandnes kommune til RA.

[ Statsbudsjettet: – Omfordeler fra Stavanger ]

– Ganske provosert

Konsekvensene for Sandnes og Lyses andre eierkommuner er store.

– Jeg blir ganske provosert når finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier at grunnrenteskatten hentes inn for å skjerme velferdstjenestene. I mitt hode er det kommunene som står for de meste av velferden som utføres. De 130 millioner kronene vi får fra Lyse årlig er penger som går direkte til å finansiere driften av skoler, sykehjem, barnehager og andre tilbud i Sandnes, sier Sivertsen.

Sandnes har etter sammenslåingen med Forsand også store inntekter fra kraftproduksjon direkte, og det ilegges høyprisbilag, en toppskatt.

– Ja, Sandnes har tjener mye på økt pris på vannkraft nå, og jeg forstår regjeringens tanke om omfordeling, men Sandnes mangler 400 millioner kroner for å ligge på et nivå med landsgjennomsnittet i inntekter per innbygger. Sammenlignet med Tromsø, en by på noenlunde samme størrelse, har Sandnes 700 millioner kroner mindre å bruke på innbyggerne våre årlig, sier Sivertsen.

– Store forventninger

Hun peker også på at kommunene har vært gjennom en tøff økonomisk tid.

– Forventningene til kommunene er ganske store fra nasjonalt politisk hold, og vi har fått den ene utfordringen etter den andre. Vi har hatt ekstraordinære utgifter med covid-pandemien og massevaksineringen. Vi har økte utgifter med ukrainske flyktninger, og vi pålegges den ene reformen etter den andre uten at finansieringen er på plass, nå sist barnevernsreformen, sier Sivertsen.

Hun peker også på usikkerhet om utslagene, blant annet fordi mindretallsregjeringen må forhandle med andre stortingspartier om det endelige budsjettet.

– Regjeringen skyver dessuten en del av utslagene foran seg, for eksempel skal fordelingen av høyprisbidraget for konsesjonskraft først behandles i revidert nasjonalbudsjett. Det er ikke før i mai 2023, sier kommunedirektøren.

Hun mener deler av tilskuddene til kommunale oppgaver ikke er høye nok til å dekke behovene.

– Fastlegeordningen styrkes med 480 millioner kroner nasjonalt. For Sandnes’ det mellom 4 og 5 millioner kroner. Vi har behov for 9 millioner kroner ekstra til fastlegeordningen, i tillegg mangler det 6 millioner kroner til driften av Legevakten, sier Sivertsen.

[ Slik reagerer ordførerne i Stavanger, Sandnes og Sola på statsbudsjettet ]

Underfinansiert

Tiltak for bedre psykisk helse hos personer på grunn av koronapandemien vil også koste kommunen dyrt.

– I og med at det er mange barn og unge som sliter med den psykiske helsen i etterkant av pandemien, har Sandnes lagt inn en handlingspakke på 11 millioner kroner. Regjeringens bidrag er 150 millioner kroner fordelt på hele landet, noe som utgjør mellom 1 millioner kroner og 1,5 million kroner for Sandnes, sier kommunedirektøren.

Høy prisstigning vil dessuten gjøre nødvendige kommunale investeringer dyrere enn kalkulert.

– Prisstigningen nå fører til at det enten ikke kommer inn anbud, eller at anbudene varierer fra 10 prosent til 60–70 prosent over kalkylene. Det er vedtatt å bygge en ny skole på Riska, vi har utfordringer med sentrumsskolene, og det blir flere og flere eldre, samtidig som regjeringen stopper investeringstilskuddet til bygging av sykehjem. Resultatet kan bli at vi enten må ta opp mer lån eller skyve prosjektene lenger ut i tid, sier Bodil Sivertsen.