Regjeringens industriplaner: – Skape og dele i praksis

Rosenberg Worley AS — Havvind, batteri, hydrogen, CO₂-fangst, prosessindustri, maritime fartøy med nullutslipp og bruk av bioressurser er stikkord i satsingen.

– Vi legger nå fram 100 tiltak, små og store, for å styrke grønn industri i hele landet. Målet er å få fortgang på store grønne industriprosjekter i både eksisterende og nye næringer, slik at vi sikrer verdiskaping og velferd for framtiden. Dette er å skape og dele i praksis, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Sju innsatsområder

Regjeringen peker på sju innsatsområder: havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO₂-håndtering, skog-, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri. Statlig kapital skal framskynde utviklingen.

– Privat kapital skal lede an, og regjeringen vil bidra med statlig risikoavlastning til grønne industriprosjekter. Behovet for slik statlig risikoavlastning er anslått til om lag 60 milliarder kroner fram til 2025. Næringslivet kan være trygg på at vi stiller opp og at vi skal ruste de ulike støtteordningene for å møte behovet for statlige lån, garantier og egenkapital. Forutsetningen er selvfølgelig at det er gode prosjekter og privat investeringsvilje, sier Vestre.

Han viser til at Norge har hatt suksess med sterkt statlig engasjement i industrien.

– Statoil ble i starten skapt på Aps vakt, og vi vil gjenta dette i utviklingen av det grønne skiftet, sier Vestre.

Hadia Tajik (Ap), som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, deltok også i lanseringen i Rosenberg Worleys lokaler på Buøy.

– Rogaland har bedrifter innen alle sju innsatsområdene, og satsingen vil kanskje være spesielt viktig for Rogaland. Næringslivet har etterlyst en mer aktiv stat. Det får vi nå, sier den tidligere arbeidsministeren til RA.

Næringslivet har etterlyst en mer aktiv stat. Det får vi nå.

—  Hadia Tajik

Åstedet for lanseringen er naturligvis ikke tilfeldig valgt, og er for øvrig arbeidsstedet der Tajiks far arbeidet som platearbeider i sin tid.

– Rosenberg er en av de høyteknologibedriften vi er mest av alt stolte over her i Norge, sier Vestre.

Tajik peker på at faste stillinger og ordnede arbeidsforhold vil være forutsetninger i regjeringens satsinger.

– Ordnede forhold i arbeidslivet er viktig for å bygge langsiktige og kompetente høyteknologimiljøer. Det er med kompetanse Norge kan konkurrere med andre land på, og den kompetansen får vi ikke ved å dumpe lønns- og arbeidsvilkår, sier hun.

[ På flytur i sommer? Dette har du rett på ved streik, forsinkelser og innstillinger ]

Konkurransefortrinn

Tilgang til næringsarealer er ett punkt som trekkes fram for å gi gode rammebetingelser.

– Vi vil for eksempel lage en strategi for klargjøring av grønne industriområder med internasjonale konkurransefortrinn. Hensikten er å ha arealer tilgjengelige som raskt kan bygges ut og kobles til kraftnett og annen nødvendig infrastruktur. Et premiss for nye grønne industrietableringer er at det tas hensyn til naturmangfold og matjord, sier Vestre.

Tilgang til ren og rimelig kraft vil være av stor betydning for investeringsbeslutninger i industrien framover.

– Det blir ikke noe grønt industrieventyr uten fornybar energi. Derfor vil vi øke kraftproduksjonen, redusere konsesjonsbehandlingstiden og forsterke kapasiteten i strømnettet. Det må skje raskt, sier Vestre.

[  – Stavanger legevakts bygning er for gammel og for liten ]

---

FAKTA

• Regjeringens visjoner for sju grønne innsatsområder:
• Norge som ledende innen havvind. Ambisjonen å tildele arealer med potensial for 30 GW på norsk sokkel innen 2040.
• Utvikle sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede, fra mineralutvinning til resirkulering av batterier.
• Utvikle produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen.
• Kommersialisere verdensledende løsninger for fangst, lagring og bruk av CO₂.
• Moderne og energieffektiv prosessindustri.
• Nullutslippsløsninger og autonome maritime fartøy.
• Bærekraftig skogbruk og bruk av bioressurser fra hav og land til klimavennlige og lønnsomme produkter.
• Tiltak:
• Økt saksbehandlingskapasitet for raskere konsesjonsbehandling.
• Ny nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder.
• Målrettet risikoavlastning til gode, bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter innenfor de sju satsingsområdene i grønt industriløft. Dette kan omfatte ulike varianter av lån, garantier og egenkapital.
• Gjennomgå hele virkemiddelapparatet for grønn omstilling i næringslivet.
• Gjennomføre en bred kompetansereform for arbeidslivet med basis i trepartssamarbeidet.
• Opprette et grønt industriråd ledet av næringsministeren, med partene i arbeidslivet, industriaktører, miljøbevegelsen og forsknings- og utviklingsmiljøer
• Effektivisere konsesjonsprosessen for norsk havvind. Mål om drift før 2030.
• Bygge sammenheng­ende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Kartlegge markedsmulighetene for hydrogen i Europa
• Fremme CO₂-håndtering, hydrogen og elektrifisering som viktige bidrag til å kutte utslipp fra norsk industri og nå temperaturmålet i Parisavtalen.
• Legge til rette for industriell vide­reforedling av skog ved å utvikle ressursgrunnla­get og forbedre infrastrukturen i skogbruket.

---