Politikk

Ser med spenning fram mot maktkampen

Arne Buchholdt Espedal vant kampen om å bli ordførerkandidat. Nå ser han fram mot en beinhard kamp for å beholde Arbeiderpartiets maktbase i Sandnes.

Lura-mannen som i dag leder det politiske arbeidet med byutvikling fikk valgkomiteen i ryggen da han ble utfordret av fylkesordfører Marianne Chesak i kamp om å overta grepet om Stanley Wiraks ordførerklubbe. 42 av Ap-medlemmene stemte på Espedal, 26 på Chesak under nominasjonsmøtet på Folkets Hus onsdag kveld, medlemmene holdt med dette også muligheten for et fortsatt Frp-samarbeid åpent.

– Når du, Stanley Wirak og andre mektige personer valgte strategi før nominasjonen, var det vel i klar forvissning og med den baktanken at Ap aldri vil kunne beholde makten i Sandnes etter 2023-valget uten fortsatt å ha Pål Morten Borgli og Frp med på laget?

– Nei, det var ikke slik. Vi går til valg på vårt program, men tenker at hvis vi lukker dører, så reduserer vi mulighetene for hva vi kan få til senere. Og så har vi jo fått til mye sammen med Frp tidligere, så vi ønsker ikke å avskrive muligheten, sier Espedal.

Sandnes Aps nye ordførerkandidat Arne Buchholdt Espedal

– Skal fortsette

Han tar imot RA på sitt kontor i Sandnes Rådhus dagen etter valget, blid og avslappet, i dongeri og kortermet skjorte i finværet, og forsikrer at bildet er mer sammensatt enn så.

– Vi hadde ikke lagt noen store planer på forhånd, og Stanley har holdt en armlengdes avstand til prosessen. Vi har uavhengig av det hatt det samme målet, at Arbeiderpartiet skal fortsette i posisjon, for å få gjennomført mest mulig av vår politikk. Da er det underordnet på hvilken måte det skjer, sier Espedal.

40-åringen peker imidlertid på at de tradisjonelle styrkeforholdene i Sandnes, der Ap, Høyre og Frp er de desidert største partiene, gir en del føringer, i alle fall hvis valgresultatet i 2023 blir noenlunde som forventet.

Sandnes Aps nye ordførerkandidat Arne Buchholdt Espedal gratuleres av leder Hans Fredrik Hansen i Utdanningsforbundet i Sandnes.

To av de tre store må med

– Det er teoretisk men neppe praktisk mulig å danne flertall uten to av de tre store partiene. Da begrenses antall muligheter. Men samtidig vil sannsynligvis ikke to av de tre store partiene ha flertall uten støtte fra andre partier. Sannsynligvis må det til en konstellasjon som er større enn bare med to av tre store partier. Dessuten: Nå må vi uansett bytte ordfører. Da vil sannsynlig forhandlingene ta lengre tid enn vanlig, det er ingen deler av kabalen som ligger klare på forhånd, sier Espedal.

Wirak og Borglis gode personlige kjemi er velkjent, Espedal har naturligvis også arbeidet tett med Frps varaordfører.

– Vi snakker godt sammen, Pål Morten og meg, også om andre ting enn politikk. Vi er flinke til å finne ut hvor vi er enige og uenige.

Avviser ikke Høyre-samarbeid

– Det er vel helt uaktuelt for Sandnes Ap å samarbeide med Høyre etter valget?

– Nei. I 2007 hadde Høyre ordføreren, og vi hadde varaordføreren. Men: Sandnes Høyre er nok mer ideologiske enn Sandnes Frp. Det gjør at vi får mye av de samme motsetningene lokalt som nasjonalt. Nasjonalt er det jo helt uaktuelt for Ap å samarbeide med Frp. Frp er dannet som et protestparti, og går ofte lokalt etter det de opplever som er bedre for innbyggerne, og det er ofte ikke ideologisk begrunnet, men mer pragmatisk.

Espedal poengterer også at det ikke er automatikk i at det partiet som er størst etter valget får ordførerkjedet.

– Dette partiet har selvfølgelig en fordel, men det partiet kan også havne i opposisjon, sier ordførerkandidaten.

Lenge uten makt

Han peker på at Sandnes Ap var største parti fra kommunesammenslåingen i 1965 og fram til 80-tallet største parti, men kom ikke i flertall før i 2007, da samarbeid med nettopp Høyre ga Ap varaordførerposten og budsjettpåvirking. Dessuten var Høyre største parti etter 2011-valget, da Wirak og Borgli sammen overtok ordførerrollene.

– Ordførervervet kan også ha noe med balanse i en konstellasjon å gjøre, i en bred konstellasjon vil det å ha en ordfører fra ett av fløypartiene kanskje være litt rart. Det vil variere fra situasjon til situasjon, sier Espedal.

– Frykter du at Støres problemer med effekten av krigen, økende bensin-, strøm- og matvarepriser, kan skade Sandnes Ap i 2023-valget?

– Ja, de største partibevegelsene skjer basert på nasjonale forhold, men jeg både håper og tror at regjeringen klarer å finne virkemidler for de som nå får det vanskelig. Det er en forventning jeg har om at regjeringen ordner opp i. Regjeringen Støre ble kastet ut på dypt vann da de overtok, sier Espedal.

Sandnes Aps nye ordførerkandidat Arne Buchholdt Espedal

– Opplever seg på sidelinjen

– Sett utenfra virker det som det er ganske anstrengt mellom posisjon og opposisjon i Sandnes-politikken?

– Jeg tror det. Jet tror mange opplever det sånn. Samtidig opplever jeg at jeg snakker godt med folk i alle partier. På bussturer snakker alle med hverandre, jeg tror ikke vi har noe fiendskap. Men jeg opplever at opposisjonen opplever at de er satt mye på sidelinjen, det sier de i alle fall, oppsummerer Espedal, som mener mye av den fortsatt dårlige stemningen skyldes maktkamper og forhandlinger i 2007 og 2011.

– Er det Sandnes Ap som er lilla eller er det Sandnes Frp som er lyseblått?

– Det handler rett og slett om at vi er våre individuelle partier, men er pragmatiske. Vi har de samme mål, og da er det lettere å finne løsninger. Dessuten har vi lært å stole på hverandre.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FAKTA

  • Arne Buchholdt Espedal (40) ble onsdag kveld valgt til Sandnes Aps ordførerkandidat. Han er født, oppvokst og bor i Askepottveien på Lura, har tre barn, og er gift med Else Dorrit Lyse Espedal.
  • Han gikk på Lura skole, Giske ungdomsskole og Sandnes videregående skole, utdannet sivilingeniør i datateknikk og sivilingeniør i samfunnssikkerhet fra Høgskolen i Stavanger/Universitetet i Stavanger.
  • Ansatt som arealplanlegger i Sandnes kommune i to år, så ansatt med samme fagfelt i Dimensjon Rådgivning (nå: Sweco). Ble heltidspolitiker i 2011, innvalgt i bystyret som ungdomskandidat i 2003. Leder av utvalg for helse og sosialtjenester 2011-2015, leder i utvalg for kultur og oppvekst 2015–2019 og leder i utvalg for by- og samfunnsutvikling fra 2019.
  • Utenom politikken bruker han mye tid på familien, har stor interesse av slektsforskning og historie, spesielt militærhistorie. Etter årene som menig på Setermoen i Troms har han fortsatt i Heimevernet, der han nå er fenrik.



---






Mer fra Dagsavisen