Politikk

Helse og skole for ungdom: Bra på Eiganes, mindre bra på Storhaug

Oppveksbarometeret for Storhaug viser at bydelen kommer mye dårligere ut enn landssnittet på syv områder. På Eiganes ser det langt lysere ut.

2022-statistikken fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser store forskjeller i ungdoms oppvekstvilkår i bydelene i Stavanger. RA har sammenlignet kommunedelene Storhaug og Eiganes og Våland, og ulikhetene er svært store (se faktaboks):

På Storhaug er det flere unge i lavinntektsfamilier, mer trangbodd enn snittet, flere med laveste nivå i regning i 5. klasse, lavere gjennomsnittlige karakterer i grunnskolen, færre ungdomsskoleelever som er trygge på kveldstid og flere ungdommer som er lite fysisk aktive. Det eneste området Storhaug kommer bedre ut enn landsgjennomsnittet, er med lavt bruk av reseptfrie, smertestillende midler.

Grønt på Eiganes

I Eiganes og Våland kommunedel lyser det grønt på en rekke områder: Høyere gjennomsnittlig inntekt, bedre lese- og regneferdigheter i 5. klasse, flere som trives på skolen, mindre mobbing, i snitt bedre karakterer, flere som fullfører videregående, flere med relativt lite skjermtid utenom skolen, flere fysisk aktive og mindre bruk av smertestillende medisiner.

Bruken av alkohol og cannabis er derimot svært mye høyere på Eiganes og på Våland enn landssnittet. Utenom rusbruken er det bare trangboddhet og svak vaksinasjonsdekning som lyser rødt sammenlignet med Norge som helhet.

– Prisen for ulikhet

– Forskjellene i resultater er nok prisen for sosial og økonomisk ulikhet, sier Dag Mossige (Ap), leder i utvalg for helse og velferd i Stavanger.

Han peker på at Storhaug er blant bydelene i Stavanger over mange år har hatt og har levekårsutfordringer, med mange lavinntektsfamilier og dårlig score på andre områder som påvirker blant annet oppvekstforholdene.

– Slike tall var dels kjent også fra før pandemien, problemene har fått vokse over tid. Derfor gikk vi til valg for å gjøre noe med underfinansiering av Stavanger-skolen og advarte mot den økende barnefattigdommen i byen, sier Mossige.

Dag Mossige, Arbeiderpartiet

Rus og levekår

Han ser også at tallene for bruk av rus er urovekkende i begge kommunedeler. På Storhaug har 9 av 100 ungdomsskoleelever brukt hasj eller marihuana.

– Jeg sier ikke at det er en direkte sammenheng mellom sosiale og økonomiske forhold og bruk av rus, men tall har vist at der det er andre levekårsutfordringer, er ofte cannabisbruken høy. Bruk av cannabis er nok mer en konsekvens enn en årsak, sier Mossige, som også er gruppeleder i Ap.

– Fritidsklubber og et stort og bredt idretts- og kulturtilbud i bydelene er viktige tiltak. Vi har styrket idretten og kulturen i våre budsjetter, sier han.

– Ordninger for alle

Han framhever at flertallspartiene tar grep for å bedre forhold på Storhaug blant annet med gratis skolemat på St. Svithun, og bygging av ny skole, barnehage og idrettshall i Lervig.

Han peker også tiltak i hele kommunen som gratis SFO for førsteklassinger og lavere pris i andre, tredje og fjerde trinn også er tiltak som kan bedre skoleresultater og sosiale forhold på sikt.

– Og: Slike ordninger bør være for alle, og ikke behovsprøvd etter inntekt. Universelle ordninger er enkle å gjennomføre, en slipper byråkrati med vurdering av formue og inntekt, og folk slipper å stå med lua i hånden og kvalifisere seg med å være fattige nok til å få hjelp, noe som også er en fattigdomsfelle. Det er vanskelig å ha behovsprøvde tjenester som ikke er stigmatiserende. Universelle ordninger er den moderne måten å gjøre dette på, og fordelingen tas over skatteseddelen, sier Mossige.


---

FAKTA

  • Storhaug pluss: Bruk av reseptfrie smertestillende, ukentlig (12 mot 17 %)
  • Storhaug, minus: Flere unge i lavinntektsfamilier (15 mot 12 %), høyere andel 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i regning (32 mot 23 %), lavere gjennomsnittlig grunnskolepoeng (41,0 mot 42,3 poeng), færre som opplever nærmiljøet som trygt på kveldstid (78 mot 85 %), flere i ungdomsskolen som er mye plaget av ensomhet (25 mot 22 %), flere ungdomsskoleelever som er lite fysisk aktive (18 mot 14 %), og flere i ungdomsskolen som har brukt cannabis (9,1 mot 3,7 %).
  • Eiganes og Våland, pluss: Lavere andel 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing (13 mot 23 %) og regning (12 mot 23 %). Færre unge i lavinntektsfamilier (9,5 mot 12 %). Flere som trives på skolen (93 mot 88 %), færre som mobbes (4 mot 5,9 %), høyere gjennomsnittlig grunnskolepoeng (43,9 mot 42,3 poeng), høyere andel som gjennomfører VGS (82 mot 77 %), færre med daglig skjermtid over 4 timer utenom skole (23 mot 34 %).
  • Eiganes og Våland, minus: Flere i ungdomsskolen som har vært beruset på alkohol (17 mot 13 %) og som har brukt cannabis (6,7 mot 3,7 %), lavere dekning av vaksinasjon mot meslinger, 9-åringer (94,6 mot 96,9 %)

---






Nyeste fra Dagsavisen.no: