Dette tror de om 2022

2021 er blitt 2022 og koronaviruset herjer ennå etter nesten to år. Arbeidsledigheten og økonomien sitter i en berg-og-dal-bane, mens vaksiner rulles ut og samfunnet prøver å styre mot en ny normal.

– Vi må leve lenge med pandemien

– Koronaen tok innersvingen på oss et par ganger i 2021, sier regiondirektør i NHO Rogaland, Tone Grindland til RA.

– I november hadde vi gjenåpningsfester og snakket om mangel på folk og kompetanse, men den siste svingen like før jul gjorde skikkelig vondt for restauranter, servering og arrangement. Da måtte flere permitteres og andre benytte seg av ulike kompensasjonsordninger. En vond sving.

Over i Næringsforeningen i Stavanger-regionen ønsker administrerende direktør Harald Minge en støtteordning for bedriftene i regionen og mindre politisk kaos.

– Alt tyder på at vi må leve lenge med pandemien. Det næringslivet trenger nå er forutsigbarhet og trygghet. Hvem vet, i mai står vi kanskje foran en ny virusvariant. Skal vi da oppleve det samme politiske sirkuset når det gjelder kompensasjonsordninger for næringslivet som i desember hvor ordninger måtte tvinges på plass da titusenvis var på vei ut i permitteringer?

Minge vil ha en politisk løsning.

– Da bør Stortinget vedta en beredskapsplan med tiltak og støtteordninger som automatisk trer inn ut ifra smittenivå.

Rekordmange stillinger – for lite kompetanse

Framtiden for jobber og nyetableringer i regionen ser lys ut mener begge næringstoppene, selv i disse tider.

– Næringslivet vårt er mer optimistisk enn på mange år, sier Minge, og fortsetter:

– Innen havvind, batterifabrikker, datasentre og andre muligheter er det varslet store regionale satsinger med et betydelig antall framtidige arbeidsplasser. Det er grunn til å tro at vi ser slike etableringer i 2022.

NHOs Grindland er enig.

– Vi vil se et Rogaland i vekst i 2022. Et Rogaland som skaper både verdier og arbeidsplasser, og som tiltrekker og tar godt imot nye folk, sier hun.

Ifølge NAV ble det i 2021 lyst ut over 47.000 ledige stillinger i Rogaland. Det er et rekordhøyt tall. Flest jobber å søke på var i helse-, pleie og omsorgsbransjen (8266), ingeniør og IKT-fag (6689) og bygg og anlegg (5521).

Men det belyser en utfordring fylket vil møte i 2022. Nye jobber skapes, men kompetansen til å utføre dem er utilstrekkelig.

– I 2022 trenger vi virkelig flere folk i Rogaland. Vi er ikke nok hjerner og hender til å ta hys på de store prosjektene uten flere folk. Vi trenger flere folk og mer fleksible utdanningsløp som gjør at folk i jobb kan etter- og videreutdanne seg, advarer Grindland.

– Alle de nye initiativene krever en annen type kompetanse enn den som i dag er tilgjengelig. Både på kort og lengre sikt er dette en av regionens virkelig store utfordringer, legger Minge til.

NAV jubler

Arbeidsledigheten har vært gjennom en svingete periode som følge av koronasituasjonen, men tallene er lovende, forteller Gustav Svane til RA, seniorrådgiver i NAV Rogaland.

– Utviklingen på arbeidsmarkedet i Rogaland i 2021 har vært veldig positiv, sett under ett. Arbeidsledigheten ble stadig lavere og antall ledige stillinger rekordhøyt. Imidlertid er det fortsatt omtrent 1500 helt ledige som har vært arbeidsledige siden koronakrisen startet i mars 2020.

– I november og fram til midten av desember var andelen helt ledige av arbeidsstyrken på to prosent, altså 5130 helt ledige. Dette er det laveste nivået siden våren 2014. Gjennom hele 2021 har det vært flest arbeidsledige innen reiselivsbransjen, men etter sommeren ble arbeidsledigheten for denne yrkesgruppen mye lavere.

Men Svane viser til ny omgang med smitterestriksjoner i vinter som har gitt en foreløpig økning i ledighet i Rogaland på 600. Blant de mest berørte jobbene er kokker, servitører, renholdsarbeidere og personer ansatt innen kulturell virksomhet og underholdningsbransjen.

På grunn av smitteverntiltakene tror Svane arbeidsledigheten vil fortsette å stige inn i 2022.

– Ledigheten vil helt sikkert øke en god del i januar 2022, både som en følge av naturlige sesongvariasjoner og de strenge koronarestriksjonene. Hvor høy arbeidsledigheten vil være fra og med februar vil utelukkende avhenge av hvor lenge kompensasjonsordningene til næringslivet varer og hvordan koronasituasjonen utvikler seg.

Han kommer derimot med en trøst.

– Men arbeidsledigheten vil under ingen omstendigheter bli så høy som våren og sommeren 2020.

Og en forklaring på de lave tallene i 2021.

– Hvis ikke regjeringen hadde etablert lønnskompensasjonsordningen slik at en rekke bedrifter slipper å permittere ansatte, så hadde arbeidsledigheten vært mye høyere.

Bolig: Stor vekst

Prisveksten på boligmarkedet i Rogaland i 2021 har vært den høyeste siden 2013 med stor interesse for bolig og hytter. Det kan sjeføkonom i SR-Bank 1, Kyrre Knudsen, fortelle RA. Årsaken er tredelt mener han.

– En grunn er lav rente som bidrar til lav finansieringskostnad. En annen er at mange har beholdt jobbene og det har vært høy sparing slik at kjøpekraften for mange er ganske god. Og sist, de fleste har vært mer hjemme og derfor mer opptatt av hus og hjem.

– Gjennom året har det vært rekordhøy omsetning og antallet boliger for salg har falt til et nivå som er lavere enn på lenge, sier han.

Knudsen ser mot 2022 med forsiktig optimisme.

– Økonomien og antall jobber har økt og er høyere enn før pandemien. Arbeidsledigheten er nær det laveste på ti år. Det er gode nyheter at vi har hatt god vekst, men det innebærer også at vi trolig må forvente en noe lavere vekst framover enn vi har hatt den siste halvdelen av 2021.

– Mange har falt utenfor

Ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) noterer positiv, lokal utvikling i næringslivet og innbyggertall og Viking-bronse i året som var, og vil spesielt fremme vaksinens viktighet.

– Vi har fått satt i gang en omfattende vaksinering og jeg er glad for alle som nå vaksinerer seg, enten for første gang eller med sin tredje vaksinering. Det er vaksinen som er veien ut av koronapandemien og til normalen.

Nordtun ønsker også utfordringen som kommer i 2022 med veksten i arbeidsmarkedet og kompetansebehovet velkommen.

– Jeg kan love at både næringsliv og kommune skal jobbe knallhardt for å skape utvikling i nye næringer og sikre mer arbeid folk. Vi ønsker oss fortsatt vekst. Derfor er det viktig at vi i kommunen legger til rette for at folk vil bygge og bo her i byen.

– Har pandemien satt permanente konsekvenser i lokalsamfunnet vårt?

– Klart. Utenforskap har økt mye under pandemien. Det gjør vondt å vite. Samfunnet vårt er bygget opp slik at vi har en rekke organiserte fellesskap for de som kanskje har vanskelig for å skape nettverk selv. Mange av disse fellesskapene har vært svekket. Folk har opplevd å miste jobbene sine. Ikke bare en gang, men flere. Derfor er det viktig at vi bruker både ressurser og tid på å bygge opp fellesskap og sikre gode velferdstjenester for de som trenger det, sier ordføreren.

– Korona har nå herjet i nesten to år. Blir vi kvitt den i 2022?

– Jeg håper det. Vi som innbyggere må i alle fall gjøre det vi kan for å overvinne den. Det er en tung og lang kamp dette, men jeg er sikkert på at vi sammen kommer oss gjennom, sier Nordtun.

Ordførerkandidat Sissel Knutsen Hegdal (H) ser for seg et travelt 2022.

– Den største utfordringen er at vi klarer å holde oppe tempo i den helt avgjørende omstillingen olje- og gassindustrien er i. Og at vi lykkes med å tiltrekke oss nødvendig arbeidskraft og den kompetansen bedriftene har behov for. Samtidig må vi omskolere de som i dag er arbeidsledige og som sliter med å få en jobb.

– Har pandemien satt permanente konsekvenser i lokalsamfunnet vårt?

– Jeg tror det vil ta lang tid før konsekvensene etter pandemien er borte. Jeg er særlig opptatt av at vi klarer å tilby de barna som av ulike grunner har mistet undervisning og mangler kunnskap ekstra oppfølgning slik at de opplever mestring og ikke faller utenfor.

– Korona har nå herjet i nesten to år. Blir vi kvitt den i 2022?

– Jeg tror korona vil prege også 2022, men jeg håper at vi snarest mulig kommer dit at vi ikke må stenge ned samfunnet selv om viruset er blant oss. Vi må ta i bruk koronasertifikat og la bedriftene få holde åpne. Samtidig blir det viktig å skåne de som har underliggende sykdommer og som frykter smitte aller mest.