Politikk

Fortsatt usikkerhet – slik fungerer utjevningsmandatene

Får Mimir Kristjánsson (Rødt) eller Iselin Nybø (Venstre) plass på Stortinget? Går utjevningsmandatet til ett av de store partiene? Det kan ta tid før svaret kommer.

Svein Erik Tuastad

Stavanger — Etter valget ligger Rødts Mimir Kristjánsson an til fast plass på Stortinget, gjennom utjevningsmandatet fra Rogaland. Hva er egentlig et utjevningsmandat? En av få som virkelig kan forklare det er Svein Erik Tuastad, statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

– Utjevningsmandatene er ikke klare før alt annet er helt klart. Først må hele valget telles opp. Deretter blir det sett på hvert fylke, sier Svein Erik Tuastad til RA.

Eksempel fra eksperten

Den berømte sperregrensen på fire prosent er skillet på om partier kan vinne utjevningsmandater. Rogaland har totalt 14 mandater til Stortinget, hvor 13 av dem er direktemandater som avgjøres av de lokale valgtallene. Det siste mandatet avgjøres for å balansere de nasjonale valgtallene, for at det skal bli mer riktig totalt for det norske demokratiet.

Statsviter Tuastad kommer med et eksempel for å forklare hvordan det kan være:

– Si at Kristelig Folkeparti ut fra valgtallene skal ha seks av sine kandidater inn, og er over sperregrensen, men mangler to etter direktemandatene er fordelt. Samtidig mangler Sosialistisk Venstreparti tre. SV skulle hatt utjevningsmandatet i Rogaland, men ut fra stemmetallene får de først i Buskerud. Da blir det flyttet til KrF, i dette eksempelet, sier Tuastad for å beskrive hvordan rokeringen foregår i valgoppgjøret.

– Hvorfor fungerer det slik?

– Det skaper en større rettferdighet i systemet. Ved første store telling begynner folk å regne seg fram til hvem som kan få utjevningsmandatene, men det er egentlig ganske tilfeldig hvordan det skjer, sier han.

Usikkert i Rogaland

I Rogaland er det naturlige å tenke at det står mellom næringsminister Iselin Nybø (Venstre) og Mimir Kristjánsson (Rødt). Likevel er det langt fra sikkert at én av de to får utjevningsmandatet. Det er ikke en konkurranse kun for de mindre partiene.

– Det er ganske tilfeldig, her i Rogaland kan det være ett av de store partiene som vinner mandatet, sier Tuastad.

Valgkvelden er han en del av Kåkå Kverulantkatedralens valgvake, hvor han er blant paneldeltakerne gjennom kvelden.

---

FAKTA OM UTJEVNINGSMANDATER OG SPERREGRENSE:

* Det velges 169 representanter til Stortinget. 150 plasser er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater, ett fra hvert valgdistrikt.

* Bare partiene over sperregrensen, som får minst 4 prosent av stemmene nasjonalt, får kjempe om utjevningsmandatene.

* Normalt vil de minste partiene over sperregrensen få de fleste av utjevningsmandatene.

* Noen partier kan få høy oppslutning og mange stemmer i noen valgdistrikter og dermed sikre seg mandater der. De får likevel ikke utjevningsmandatene hvis de ikke er over sperregrensen.

* I 2017 ble utjevningsmandatene fordelt slik: Seks til SV, fem til KrF, fire til V, tre til H og ett til Sp.

* Partiene under sperregrensen i Stortinget i 2017: Rødt med 2,4 prosent nasjonalt, men sikret seg 6,3 prosent i Oslo og en distriktsplass til Bjørnar Moxnes. MDG med 3,2 prosent nasjonalt fikk 6 prosent i Oslo og distriktsplass til Une Bastholm.

* Beregningen som ligger bak fordelingen av utjevningsmandatene, kalles St. Laguës modifiserte metode.

Kilde: Valgdirektoratet, Stortinget og SSB

---


Kristoffer Knutsen

Kristoffer Knutsen

Journalist i Dagsavisen Rogalands Avis