Full jubel i Rødt-leiren: – En utrolig lettelse og glede

Mandag kveld var Rødt samlet på Folken i Stavanger. Partiets førstekandidat Mímir Kristjánsson er trolig avhengig av et utjevningsmandat, det vil si at partiet kommer over sperregrensen på fire prosent nasjonalt, for å komme inn på Stortinget.

Klokken 21.00 kom valgdagsmålingen, som tradisjonelt sett gir en god pekepinn på kveldens utfall. Her fikk partiet en oppslutning på 4,95 prosentpoeng, og jubelen sto dermed i taket på Folken.

Under stortingsvalget i 2017 fikk Rødt en oppslutning på 1,2 prosentpoeng i Rogaland, mens de landet på 2,4 nasjonalt.

[ Følg valgkvelden direkte hos RA ]

Lettelse og glede

Rett etter valgdagsmålingen kom sier Kristjánsson til RA at dette er en historisk dag.

– Akkurat nå føler jeg en utrolig lettelse og glede. Vi kom over sperregrensen og det er helt avgjørende, sier han.

– Så nå blir det kanskje en ny hverdag for deg?

– Kanskje, kanskje ikke. Akkurat det vil nok ikke bli klart før i morgen. Men det avgjørende her er at Rødt har kommet over sperregrensen, og det har vi jobbet som faen for å få til, sier Kristjánsson.

– Du virker veldig rolig?

– Gjør jeg? Hahaha. Det er jeg ikke, for å si det sånn. Jeg er både letta, spent og nervøs. Jeg er en nervebunt, sier Kristjánsson.

Ved stortingsvalget i 2017 fikk Rødt en oppslutning på 1,9 prosent i Rogaland. Da RA snakker med Kristjánsson mandag kveld er tallet på 3,9.

– Det er historisk. Et historisk valg for Rødt i det blåeste fylket i landet, sier han.

– Folk har snakket om Mímir-effekten. Hvor viktig tror du at du har vært?

– Egentlig veldig lite. Jeg tror at Rødt har vokst på grunn av de politiske forholdene i Norge. Rødt vokser overalt i Norge, uansett hvem som stiller til valg, sier han.

– Men alle partier trenger jo en....

– Et «pretty face»? Hehe. Nei. Jeg vet ikke. Det må andre bedømme. Jeg føler jeg har bidratt med mitt, og det har sikkert vært til hjelp, men de andre bidrar også. De er kanskje ikke like synlige, men de er like viktige, sier Kristjánsson.

[ Her jubler Torstein og Ap-leiren ]

Må tåle skadefryd

Under mandagens valgvake jublet publikum i Storsalen på Folken flere ganger; både da det be klart at Venstre og KrF var under sperregrensen, men også da de så Høyres tall.

– Kort fortalt jubler vi når det går dårlig for høyresiden, og så jubler vi når det går bra for rødgrønn side, sier han.

– Og det er innafor?

– De har styrt landet i åtte år, så det må de tåle. Så kan vi heller være gode venner og ta et par øl om noen dager. De har styrt landet i åtte år, så nå må de tåle litt skadefryd, sier Kristjánsson til RA.

Men selv om det ser bra ut for Rødt er ikke fasiten klar enda, og Kristjánsson innrømmer at det blir en spennende kveld og natt.

– Det blir neglebiting hele kvelden og natten. Jeg kommer ikke til å vite helt sikkert om jeg er inne før om en stund, så det blir spennende for meg. Men først og fremst tenker jeg at vi har fått det til, ikke minst i Rogaland. Det blåeste fylket. Her er det bedehus, bil og business. Så at vi har klart å løfte Rødt opp på samme nivå som SV var ved forrige valg, uten at SV har falt, det er historisk, sier han.

[ MDG og Ulrikke Torgersen på vippen: - Står på ultimatum ]

«You ain’t seen nothing yet»

Kristjánsson tror partiet har nådd ut til folk på en helt annen måte nå, enn tidligere.

– Du må ut, møte folk og skjønne hva de holder på med og hva de er opptatt av. Også gjelder det samme her, som alle andre steder i landet; forskjellene har økt grotesk de siste årene, og jeg tror vi har nådd ut til en gruppe trygda og lavtlønna folk som ingen partier har snakket om på mange år, sier Kristjánsson.

– Også har dere jo også endret litt image?

– Ja, nå ligner vi på Ap, sånn de var før. Dette er et gjennombrudd, men «you ain’t seen nothing yet», for nå kommer vi med en stor gruppe på Stortinget, sier Kristjánsson til RA.

– Og hva blir det viktigste for deg hvis du kommer på Stortinget?

– For min del er det å gjøre noe for de trygda, de uføre og de syke som har blitt forfulgt og opplevd mistillit på en måte som virkelig ikke er fortjent. De menneskene fortjener en skjebne. Det må noen ta tak i, for det har ingen tatt tak i før, sier Kristjánsson.

[ Kommentar: «Rett på plan A for Jonas?» ]

Helt sikker, helt ærlig

I forkant av målingen sa Kristjansson til RA at han er «utrolig nervøs».

– Uansett hva som skjer i dag gjør Rødt et rekordvalg, det tror jeg alle skjønner. Men vi har jobba med dette i fire år, så akkurat hvor bra eller dårlig d–et går... Alt koker ned til dette. Men jeg er sikker på at Rødt gjør et historisk bra valg. Jeg er sikker på vi får et regjeringsskifte. Og jeg er ganske sikker på at vi kommer over sperregrensen. Så får vi se, sa han til RA klokken 20.30.

– Hva tenker du om at dere er så nærme?

– For meg er det avgjørende at Rødt kommer over sperregrensen. Vi har prøvd å etablere dette partiprosjektet i 50 år, og dette har jeg og mine foreldre jobbet med i evigheter. Hvis vi kommer over sperregrensen er hva som skjer med meg underordnet, sier Kristjánsson.

– Helt ærlig?

– Jeg er faktisk det, selv om det høres rart ut. Men for meg er hele poenget med dette å få Rødt over sperregrensen. Det ville vært historisk, sier han.

---

FAKTA OM UTJEVNINGSMANDATER OG SPERREGRENSE:

* Det velges 169 representanter til Stortinget. 150 plasser er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater, ett fra hvert valgdistrikt.

* Bare partiene over sperregrensen, som får minst 4 prosent av stemmene nasjonalt, får kjempe om utjevningsmandatene.

* Normalt vil de minste partiene over sperregrensen få de fleste av utjevningsmandatene.

* Noen partier kan få høy oppslutning og mange stemmer i noen valgdistrikter og dermed sikre seg mandater der. De får likevel ikke utjevningsmandatene hvis de ikke er over sperregrensen.

* I 2017 ble utjevningsmandatene fordelt slik: Seks til SV, fem til KrF, fire til V, tre til H og ett til Sp.

* Partiene under sperregrensen i Stortinget i 2017: Rødt med 2,4 prosent nasjonalt, men sikret seg 6,3 prosent i Oslo og en distriktsplass til Bjørnar Moxnes. MDG med 3,2 prosent nasjonalt fikk 6 prosent i Oslo og distriktsplass til Une Bastholm.

* Beregningen som ligger bak fordelingen av utjevningsmandatene, kalles St. Laguës modifiserte metode.

Kilde: Valgdirektoratet, Stortinget og SSB

---