Politikerne avventer om biokull på Søra Bråde

Stavanger kommunes planer om et bygge et anlegg for å lage biokull på Søra Bråde var til behandling i utvalg for miljø og utbygging onsdag ettermiddag. Et enstemmig utvalg valgte å utsette saken, som endelig skal avgjøres i formannskapet.

Høyre har signalisert skepsis til bruke 22 millioner kommunale kroner i tillegg til de 9 statlige millioner kronene på anlegget.

Mange innvendinger

Ingebjørg Folgerø har på vegne av partiet levert en liste med innvendinger og spørsmål. Hun vil blant annet vite mer om hva bidraget fra Neo AS er, praktisk og økonomisk, hvem som skal eie og drifte anlegget etter oppstarten, hva de trafikale konsekvensene blir, og dette vil påvirke energikostnadene til de beboerne som i dag bruker nærvarmeanlegget, og hva et anslått driftsbudsjett vil ligge på.

– Vi mangler informasjon om konsekvenser om økonomi og konsekvenser for stedet der det er foreslått, sa Folgerø i møtet, men understreket at partiet i utgangspunktet er positive til biokull.

[ Får statlig støtte, vil bygge anlegg for biokull ]

Venstre er klare tilhengere av planene.

– Vi har vedtatt offensive mål for Stavangers klimaarbeid, hvor vi skal kutte formidable 80 prosent innen 2030, så da vi har vi bare 8–9 år på oss. Nå har kommuneadministrasjonen jobbet videre med saken og sammen med Lyse funnet ut at å få etablert dette på Søra Bråde er en knallgod lokasjon og som vil kutte klimagassutslippene i Stavanger med ca. 9.500 tonn CO₂ hvert år, sa Jan Erik Søndeland (V) i møtet.

Ap og MDG ville også ha mer informasjon før kommunen brukte 22 millioner kroner på prosjektet, og ville i likhet med Høyre utsette saken.

Frp ville i utgangspunktet skrinlegge planene.

Det er for stor usikkerhet og mange risikomomenter knyttet til prosjektet når det gjelder, sikkerhet, lukt, forurensing, økonomi og eksplosjonsfare, heter det i et forslag varslet fra Leif Arne Moi Nilsen (Frp), som viser til en rapport Norconsult har utarbeidet for Stavanger kommune i forbindelse med et forprosjekt for Gautesete biokullsentral, men Moi Nilsen støttet også utsettelse i denne runden.

---

Fakta om biokull på Søra Bråde

• Et biokullanlegg på Søra Bråde vil etter kalkylene gi en reduksjon av CO₂-ekvivalenter på rundt 9500 tonn årlig sammenlignet med dagens løsning. Dagens anlegg med naturgass har medført et utslipp på 1527 tonn CO₂-ekvivalenter årlig. I nytt anlegg vil bruk av bioenergi som fyringskilde redusere dette utslippet av fossilt karbon til nærmere null. I tillegg vil biokullproduksjonen binde 7976 tonn CO₂-ekvivalenter per år. Summen av reduserte utslipp og netto opptak er til sammen rundt 9500 tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge saksdokumentene.
• Kommunen vil samarbeide med Lyse Neo AS, et datterselskap av Lyse AS, om hele prosjektet.
• Biokull er trekull produsert fra biomasse, og er en effektiv måte å binde karbon på som utnytter restprodukter i jord- og skogbruk. Produksjon av biokull ved hjelp av pyrolyse omdanner biomasse til stabilt karbon som mikroorganismer i jord i svært liten grad klarer å bryte ned. Biokullet som blandes i matjord blir derfor værende i jorden i flere hundre år, heter det i en Sintef-rapport.
• En bieffekt fra prosessen med framstilling av biokull er varme som vil bli benyttet til oppvarming av boliger og næringsareal på Søra Bråde.
• Et foredlingsanlegg av jord og flis kan driftes av 1–2 fagarbeidere, og gjerne sysselsette 6–7 ansatte i arbeidspraksis. Ved utvidelse av beskjæring og rydding i Stavanger kommune vil andelen ansatte kunne økes både av fast ansatte og praksisplasser, ifølge kommunedirektøren.

---