Politikk

Oppfordrer til å prate om rasisme

Politikere i Stavanger kommune etterlyser mer arbeid mot rasisme blant politikerkollegaer og innbyggere.

I forbindelse med demonstrasjonene som har vært de siste par ukene mot rasisme og hvordan enkelte grupper opplever seg dårlig behandlet, har gruppeleder for Høyre i Stavanger kommune, Sissel Knutsen Hegdal, reflektert rundt hvor utrolig mange ulike nasjonaliteter det bor i kommunen. Hun mener at det er svært viktig å jobbe videre med hverdagsrasismen som enkelte opplever.

– Mange møtte opp og demonstrerte mot rasismen som har skjedd i USA. Etter det gikk vi tilbake til vanlige rutiner og de vi normalt treffer. I sommer skal jeg treffe noen andre enn de jeg vanligvis treffer, for det å bryte barrierer, bli kjent og by på en selv, gjør det tryggere og en kan få mer forståelse for hverandre, sier hun til RA.

LES OGSÅ: Mostun-jubel

Sissel Knutsen Hegdal (H) og Anne Kristin Bruns (KrF).

Byen har et ansvar

Torsdag inviterte Knutsen Hegdal og gruppeleder i KrF Stavanger, Anne Kristin Bruns, Sara Teka, Sara Bokdasji (17) og Maryam Bokdasji (19) på piknik i parken bak Stavanger Domkirke for en prat.

– Vi må tørre å snakke om dette, sier Bruns.

Hun mener at man ofte er redd for å snakke om ting fordi man er redd for at det skal komme ut feil.

– Det er ikke alltid vi mener det slik det forstås, og det er frustrerende, sier hun til RA.

Under forrige kommunestyremøte sto hun på talerstolen og talte for at Stavanger kommune skal få et eget kapittel om rasisme og antirasistisk arbeid i likestilling- og mangfoldsplanen. Et enstemmig kommunestyre stemte for.

– Det er veldig få av kommunene i Norge som har dette på agendaen, og vi som politikere må gå foran, sier hun.

Politikerkollegaene ønsker å oppfordre de andre i kommunestyret og andre i Stavanger til å initiere til prat om temaet.

– Det kan være så enkelt som å sette seg ned i parken, ta en prat og øke forståelsen. Hvis man gjør dette tror jeg vi kan komme en lang vei, sier Knutsen Hegdal.

– Vi som politikere har et spesielt ansvar, og vi må by på oss selv og være tilgjengelige. Jeg tror vi trenger å bli kjent med alle som bor i byen, legger hun til.

Det er mer enn 180 nasjonaliteter i Stavanger, og over 20 prosent av innbyggerne kommer fra andre land enn Norge.

– Vi som by har et ansvar om å lage arenaer hvor man kan møtes, sier Bruns.

– Etter en sommer med nye møter tror jeg at vi kan ta med oss nye tanker og mer kunnskap om hverandre. Det kan vi bruke i det politiske arbeidet også, legger Knutsen Hegdal til.

LES OGSÅ: Stavanger Høyres nye gruppeleder ønsker å gjøre en forskjell

Har opplevd rasisme

Maryam og Sara Bokdasji er søstre, født og oppvokst i Stavanger. Deres mor kom som innvandrer fra Marokko og deres far kom som flyktning fra Libanon. At hverdagsrasismen eksisterer også i Stavanger, kan de skriver under på.

– Det er viktig at vi er bevisste på at fenomenet eksisterer. Hvis man ikke er klar over at rasisme, fordommer og diskriminering er til stede, er det veldig lite man kan gjøre med det, sier Maryam.

– Det er viktig at man tilrettelegger og skaper møteplasser hvor folk med forskjellig bakgrunn, på tvers av alder, religion og kultur, får muligheten til å møtes og snakke på tvers. Det er først da vi kan bygge bruer og snakke sammen. Det er gjennom kunnskap og økt innsikt at vi kan ha den forståelsen for hverandre, legger 19-åringen til.

Selv har hun opplevd flere utfordringer som andregangsinnvandrer med minoritetsbakgrunn.

– Mange av mine lærere har sagt til meg at jeg kommer til å ha en lang vei å gå fordi jeg har en innvandrerbakgrunn, og ikke det norske språk som morsmål. Det var utrolig nedverdigende å høre, forteller hun åpent.

– De hadde forutsatt en framtid for meg hvor jeg ikke klarte meg, legger hun til.

Nå jobber hun på en skole i Kristiansand samtidig som hun studerer, og til høsten skal hun starte på jusstudiet.

LES OGSÅ: Nytt og annerledes bakeri på Nytorget

– En toveis-prosess

Sara Teka kom til Norge fra Etiopia for nesten 15 år, og hun syntes det var vanskelig. Hun ble alenemor tidlig, og hadde derfor ikke anledning til å gå på skole og lære seg norsk på dette tidspunktet. I dag snakker hun språket godt, og jobber i barnehage.

– Jeg har klart meg fordi jeg ville det, sier Teka til RA.

Bruns mener at de som kommer til Norge også må bidra, oppsøke møteplasser og være tilgjengelige.

– Det er klart at det er mest trygt å holde seg med dem som er fra samme sted som en, sier hun før Maryam fortsetter.

– Det er en toveis-prosess. Innvandrere og flyktninger må være villige til å la seg integrere, og så må vi som nordmenn ta imot og være villig til å hjelpe tilbake, sier hun.

Mer fra Dagsavisen