Nyheter

Nye tall viser forskjellene i pengebruken mellom Stavanger og Sandnes

Nye tall for kommunal pengebruk og effektivitet viser ulikheter mellom Stanley Wiraks Sandnes og Kari Nessa Nordtuns Stavanger.

Sandnes kommune får mye ut av pengene, og har flere fagfolk. Stavanger bruker mye, og scorer godt i skoleverket.

Forenklet kortversjon av de nye ASSS-tallene (se fakta nederst i artikkelen): Stavanger bruker mye penger i hjemmesykepleien, og har i likhet med Sandnes høyt sykefravær i helsesektoren, men bedre enn de åtte andre kommunene som byene på Nord-Jæren sammenlignes med.

Én markant forskjell er det: I Sandnes er ni av ti helsearbeidere fagutdannet, i Stavanger var under syv av ti fagfolk.

– Mye å lære

Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) ser muligheter til forbedring.

– Det er alltid noe å lære av andre. Vi i Stavanger har helt sikkert mye å lære fra Sandnes, og omvendt, sier Nessa Nordtun.

Hun peker på at det foregår tett samarbeid både mellom administrasjon og politikerne.

– Administrasjonene har mye erfaringsutveksling, det har jeg politisk med ordførerne i nabokommunene også, ser hun.

Hun mener tallene gir gode bilder av de kommunale tjenestene i Stavanger, sammenlignet med andre større kommuner.

– Samtidig påpeker kommunedirektøren selv at det er en del usikkerhet knyttet til kommunenes innrapporteringer, sier Nessa Nordtun.

ASSS-tall hentes for øvrig inn årlig, før de bearbeides og presenteres, og de siste tallene er fra perioden der ordfører Christine Sagen Helgøs Høyre styrte sammen med Frp, V, KrF, Sp og Pp.

Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap) har ikke fått analyse av siste rapport fra sin rådmann. – Uansett er det viktig at Sandnes har nok sykehjemsplasser til de som trenger det. Det er noe vi har satset på, og som det har vært tverrpolitisk enighet om, sier Wirak om helsesektoren.

Lav ressursbruk

Én av konklusjonene i rapporten er at Sandnes får mye ut av hver kommunal krone.

– Ressursbruken innenfor de store tjenesteområdene er lav, og Sandnes driftes effektivt, sier rådmann Bodil Sivertsen.

Hun peker på at effektiviteten var 3,6 prosent høyere enn gjennomsnittet av de store norske byene. Sandnes hadde lavest inntekt til bruk av ASSS-kommunene i 2018, med 4930 færre kroner per innbygger enn landsgjennomsnittet.

– Sandnes mangler med andre ord 380 millioner kroner på å ha inntekter som en gjennomsnittlig kommune, ergo må vi bruke tilvarende mindre, sier Sivertsen. Hun peker på færre kroner å bruke per innbygger.

– Med det som bakteppe er det grunn til å være fornøyd med at vi leverer gode tjenester, og at brukerne av de kommunale tjenestene stort sett er fornøyde. Det viser gjennomførte brukerundersøkelser, sier Sivertsen.

Flere lærere

Hun trekker fram at utgiftene til barnevern og skole relativt sett er lave i Sandnes, men at nye statlige krav til bemanningsnorm, med flere lærere per elev og flere pedagoger i barnehagene, gir høyere utgifter.

– Det har vært nødvendig å bevilge mer midler til disse områdene, for å oppfylle normene. Jeg forventer derfor at kommunenes utgifter innen disse sektorene vil bli mer like framover, sier rådmannen.

LES OGSÅ (RA +): Ny rapport: Bra på skole, svakere på helse

– Statlige krav begrenser lokal handlefrihet

Hun er lite begeistret for statlige krav som pålegges alle kommuner.

– Bemanningsnormer og sterkere statlig styring begrenser den lokale handlefriheten, og fratar oss i stor grad muligheten til prioritering, innovasjon og lokale løsninger, sier Sivertsen.

Hun er og lite fornøyd med at det er blitt mer gjeld i Sandnes etter høye investeringer.

– Vi har hatt et veldig høyt investeringsnivå de siste årene, og lånegjelden har økt. Vi må bruke en større andel av inntektene våre til å betjene renter og avdrag istedenfor å bruke de på tjenester til innbyggerne. Men investeringene vi har gjennomført de siste årene vært nødvendige på grunn av befolkningsveksten, spesielt til barnehage og skoler. Vi har også bygd sykehjem, nytt rådhus og svømmehall, sier Sivertsen.

Stavangers ASSS-tall i bedring

Stavanger ASSS-tall for helsesektoren er blitt bedre. Kommunen får også mer ut av hver krone som brukes i skolene enn tidligere.

Hilde Vikan, avdelingssjef økonomi og eierskap i Stavanger, opplyser at for få registrerte tall, sannsynligvis på grunn av metoden de er registrert på og endring av finansieringsmodeller for noen år siden, har gitt Stavanger for lav poengscore tidligere. Nå er ASSS-tallene bedret.

– Ved oppdatering av dataene ser vi at Stavangers effektivitet nærmer seg landsgjennomsnittet, men Stavanger bruker fortsatt mer ressurser på helse og velferd enn andre kommuner som vi kan sammenligne oss med, sier Vikan til RA.

Får inn mye skatt

Hun peker på at Stavanger hadde landets tredje største skatteinntekter per innbygger av storbykommunene, bare lavere enn Bærum og Oslo, og det gjør muligheter til å bruke mer penger på ulike tjenester enn de fleste kommuner i landet.

Hun trekker fram at Stavanger har hatt en god ASSS-utvikling med mer effektiv drift av skolene, samtidig som byen scorer godt når grunnskolepoeng og andre resultater måles.

– Stavanger framstår som effektive på grunnskoleområdet, sier Vikan.

Produksjonsindeksen – anslått kvalitet målt opp mot hvor mye penger som brukes – gir bra Stavanger bra skoletall, på tross av at det brukes noe mindre ressurser enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

– Det har riktignok vært en negativ utvikling fra 2017 til 2018, på grunn av økt ressursbruk, men fremdeles framstår Stavanger som effektive på dette området, sier Vikan.

Regner med bedring

Hun er imidlertid ikke fornøyd med deler av utviklingen Stavanger har, målt opp mot sammenlignbare kommuner.

– Det gjelder spesielt pleie og omsorg. Imidlertid vil de korrigerte produksjonsdataene forbedre Stavanger effektivitet. Forhåpentligvis vil neste års rapport gi tydelige signaler om det, sier Vikan.

Hun peker også på at det trengs mer kunnskap om hvordan de kommunale tjenestene fungerer i de ti bykommunene, for å få bedre grunnlag for å sammenligne dem. Uansett drives Sandnes, basert på ASSS-tallene, mer effektivt enn Stavanger.

– Sandnes mer effektive

– Det som kjennetegner Sandnes kommune er at det gjennomgående brukes mindre ressurser enn Stavanger, men Sandnes scorer ikke tilsvarende lavere på produksjonsindeksen. Sandnes framstår dermed som mer effektive enn både Stavanger og gjennomsnittet for ASSS – kommunene. Derfor vil det alltid være noe å hente i å sammenligne, sier avdelingssjefen.

Hun trekker fram at størrelsen på befolkningen også spiller inn.

– Stavanger kommune er dobbelt så stor som Sandnes kommune, og det er ikke alltid så lett å sammenligne måten å drive på, sier Vikan.

Fakta: 

Her er noen av tallene og for helse- og skolesektoren i Stavanger:

Stavanger-resultater, målt mot andre storbyer, tall og konklusjoner fra KS:

■ Stavanger er nesten på bunn av storkommunene i andel fagutdannede per årsverk i pleie og omsorg: 2016: 66,8 prosent, 2017: 67,7 prosent, 2018: 68,2. Nr. 9, bare foran Bærum, men med god trend.

■ I skolen hadde byen driftsutgifter per elev som er i underkant av ASSS-gjennomsnittet. 2016: 81.394 kroner, 2017: 82.398

■ Sykefravær i skolen var stabilt godt under gjennomsnittet for storbyene, men økte betydelig fra 2017 til 2018: 2016: 7,2 prosent, 2017: 7,0 prosent, 2018: 8,1 prosent. (landsgjennomsnitt: 8,2)

■ Stavanger gjør det gjennomgående bedre på nasjonale prøver enn gjennomsnitt. Elevenes eksamenskarakterer viser også god utvikling, over snitt: 2016: 3,5, 2017: 3,6, 2018: 3,8 (landsgjennomsnitt 2018: 3,7)

Her er noen av tallene for helse- og skolesektoren i Sandnes:

Sandnes-resultater, målt mot andre storbyer, tall og konklusjoner fra KS:

■ I hjemmesykepleien brukte kommunen under landgjennomsnittet per person over 67 år: 2016: 16.436 kroner, 2017: 13.432 kroner, 2018: 17.523 kroner (landsgjennomsnitt 2018: 17 671 kroner.

■ Sykefravær i denne sektoren var økende; 2016: 8,9 prosent, 2017: 8,8 prosent og i 2018 11,1 prosent, men ennå under landsgjennomsnittet for 2018, på 11,3 prosent:

■ Sandnes hadde høy andel fagutdannede per årsverk, og tallet var økende: 2016: 89,4 prosent, 2017: 90,5 prosent, 2018: 91,1 prosent. Klart best av storbyene.

■ Sandnes-skolene hadde noe nær landsgjennomsnittet i netto driftsutgifter per elev: 2016: 81.019 kroner, 2017: 81.326 kroner

■ Sykefravær i skolen er stabilt under gjennomsnittet for storbyene: 2016: 7,4 prosent, 2017: 7,7 prosent, 2018: 7,7 prosent. (landsgjenomsnitt: 8,2)

■ Sandnes lå tett på landsgjennomsnittet i nasjonale prøver på alle klassetrinn. Elevenes eksamenskarakterer lå litt under Stavanger: 2016: 3,5, 2017: 3,6, 2018: 3,8 (landsgjennomsnitt 2018: 3,7)

Slik lages ASSS-tallene:

ASSS står for aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner; et samarbeid mellom Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim, Tromsø og KS.

I en årlig rapport måles tall kommunene er pliktige til å rapporterte til KS.

Rapporten er en indikator på hvor effektivt de ulike kommunene drives på ulike kommunale tjenesteområder, for eksempel i skole eller i eldreomsorg.

Effektiviteten på et tjenesteområde sier noe om ressursene kommunen bruker på området, og hva kommunen får ut av disse ressursene.

Gjeld, driftsutgifter, driftsresultat, skatteinntekter, statstilskudd, gebyrer og størrelse på fond er blant områdene som måles.

Driftsutgiftene måles opp mot en produksjonsindeks. En produksjonsindeks angir kvalitet og størrelsen på det kommunen tilbyr eller gir til sine innbyggere. Eksempel på dette er resultater av nasjonale prøver i kommunenes skoler, eller hvor mange av pasientene på sykehjem som får bo på enerom.

Hvis produksjonsindeksen er høyere enn indeksen driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv en gjennomsnittet av de 10 byene, og omvendt.

Mer fra Dagsavisen