Nyheter

Messegutten som ble milliardær og toppsjef

Ståle Kyllingstad startet i oljebransjen ved oppvaskkummene på boligriggen «Safe Astoria». Nå eier og styrer han et konsern med 2400 ansatte og et budsjett på 4,2 milliarder kroner.

En rullebane unna IKM Gruppens ansamling av ingeniører, sjefer, konteinere, slanger og rør står også denne onsdagen i mai deler av Norwegians flåte av Boeing 737-er og Dreamlinere parkert, tause manifestasjoner over covid-19-virusets effektive bråstopp på norsk samfunn og økonomi. Et helikopter, sannsynligvis full av arbeidere på vei inn fra en Nordsjø-installasjon, senker høyden i retning terminalen på Stavanger lufthavn, Sola.

Kyllingstad kikker opp og smiler. Maskinen er neppe veldig ulik den som i 1979 brakte den da 18 år gamle bondesønnen fra Horpestad på Jæren til arbeid som messegutt på boligriggen «Safe Astoria».

– Æg sto og la i silo, måtte reisa på to og ein halv times varsel, sier Kyllingstad på umiskjennelig jærsk.

Jobben var kombinert i oppvasken og som kinomaskinist, cateringselskapet hadde ansvar for kinodriften også. Det var ikke «Tatt av vinden» Nordsjø-pionerene ville se på kveldene. Tyskproduserte pornofilmer sto også på programmet.

– Hvordan var det å være pornokinomaskinist?

– Det var spesielt, særlig for messejentene, etter visningene. «Da er ikke jeg i kantina, for da har jeg lagt meg» var det ei av dem som sa, og det kan jeg godt forstå, sier Kyllingstad.

Rundt 500 menn og kanskje 10–15 kvinner skulle fortrinnsvis finne ro etter kinokveldene.

– Det som var mest fascinerende ute i Nordsjøen var alle de forskjellige folkene, sier Kyllingstad. Han minnes både en drapsmann og kollegaen som ikke spiste, men derimot drakk lunsj på sikkerhetskurs noen år senere. Mannen påsto hardnakket at alkoholen hadde reddet livet hans, siden han med høy promille ble nektet å dra ut til Ekofisk for siste reis med «Alexander L. Kielland».

– Mot slik logikk er det ikke mye å stille opp med, bemerker den tidligere messegutten tørt.

Alkoholbruk var heller ikke noe ukjent fenomen ute på selve riggene i oppstarten, heller ikke prostitusjon.

– Jeg reiste mye ut på kort varsel, som vikar, siden jeg bodde så nær. Én gang jeg kom ut, var det ei dame som hadde startet «massasjeinstitutt» i vaskeriet. Hun ble stoppet på vei inn fra jobb med 16.000 kroner i cash. Eller var det 18.000?

Kyllingstad tar forbehold. Kokkene i Nordsjøen var heller ikke nødvendigvis rigget for Bocuse d’Or-finalen, enkelte lærte seg kreativ bruk av gjær.

– Vi hadde en nattkokk som, «sjidfodle», lagde det han kalte «verdens største skolebolle». Han hadde satt «sats» i en svær kjele, og drukket mye av den på natten. Det var andre tider den gangen.

På plass i kontorstolen, etter en jovial velkomst som viser store rynker etter hyppige smil, slik konsernsjefen har opptrådt i utallige næringslivsmøter og avisartikler de siste 30 årene, sitter han med støtt grep om kaffekruset, dunker det rytmisk i bordet, ser direkte, med sylskarpt blikk, og smeller tidvis ut ord som om de kommer ut fra munningen av en AG3. Mannen har hatt Statoil og har Equinor som storkunde, men kritiserer tidvis statsoljeselskapet i harde ordelag. I en miljødebatt kuttet NRK lyden da Kyllingstad oppsummerte argumentasjon og tallgrunnlag hos motdebattanten: «Du lyver». Når noen påstår at oljebransjen er subsidiert er det på Kyllingstad-norsk og i betydelig med desibel «det dommaste æg he hørdd».

– Jeg har sagt akkurat dét i mange sammenhenger. Jeg legger ikke to fingre mellom i en diskusjon, og en fredagskveld var det én som måtte innrømme det høyt: «Nei, ok, en bransje som har sørget for ti tusen milliarder til oljefondet er ikke subsidiert».

Ansiktet lysner opp, før han kommer på at vannkraften også påstås å være subsidiert i Norge.

– Olje og vannkraft er selvsagt skattlagt så det plystrer etter, og har da også råd til det. Og, for at et samfunn skal fungere må det betales skatt. Jeg har liten sans for den kampen for redusert bedriftsbeskatning mellom land som for eksempel føres i Irland.

– Til tross for at du flere ganger har figurert på listene over nullskattytere?

– Jeg har stått på begge listene, kontrer milliardæren, med henvisning til at han også har vært blant dem som har betalt mest i inntektsskatt.

– Har Kapital rett når de anslår nettoformuen din til 1,85 milliarder?

– Nja, vel, det er vanskelig ... Hvor mye er et oljeleverandørselskap verdt? Jeg vet ikke. IKM Gruppen AS tjente 230 millioner kroner i fjor. Det blir ikke slik i 2020.

I fjor spådde Kyllingstad en snittpris på brent spot på 65 dollar fatet. Siden har koronaen, mangel på løsning om produksjonskutt mellom Saudi-Arabia og Russland og økt produksjon av skiferolje i USA sendt kursene ned.

– Jeg sier alltid at jeg kan gjette oljeprisen, den er umulig å forutse. Det kan alltid komme en krise. Jeg så ikke konsekvensen av covid-19. Det var det ikke så mange andre som gjorde, heller, når jeg tenker meg om, sier Kyllingstad og smiler skjelmsk.

Denne dagen har oljeprisen, som Kyllingstad sjekker et par-tre ganger i uka, krøpet over 35 dollar fatet.

– Jeg er «øvegidde» over hvor fort den er kommet opp igjen, jeg hadde trodd den ville være under 35, ja, i alle fall under 40 dollar fatet langt ut i andre og tredje kvartal.

Milliardæren fra Jæren er kjent for å levere reine ord for oljepengene.

– Steinalderen tok ikke slutt på grunn av mangel på stein, og oljealderen tar ikke slutt på grunn av mangel på olje. Markedet og teknologien bestemmer når oljealderen tar slutt.

– Pol-isen smelter, 2-gradersmålet virker fjernt. Forstår du ikke de som ser på oljeindustrien med stor skepsis?

– Svaret er vel både ja og nei. Det er ikke vanskelig å forstå folks bekymring, men for meg er spørsmålet mye mer nyansert. Verden bruker olje, selv nå i dag bruker verden mye olje, og Norge er for lite til å påvirke verden. For meg dreier det seg om hvem som leverer den reineste oljen til markedet. Utvinningen står for bare 5–6 prosent av skadene av bruk av hydrokarboner. Da må vi gjøre noe med det vi kan gjøre noe med, altså utvinne oljen og gassen så reint som mulig.

Kyllingstad tar en pause, og skjerper blikket på ny.

– Vet du hva starttidspunktet for 2-gradersmålet er?

– Nei.

– Førindustriell tid, rundt 1850, sier Kyllingstad, og framhever at målingen av temperaturstigningen som Parisavtalen omfatter ikke er enkel matte.

– Vi måler altså fra veldig langt tilbake i tid. Det er en folkeopplysningssak hvilket tidspunkt togradersmålet starter å bli målt fra. Personlig tror ikke utviklingen går så raskt som pessimistene regner med, men det betyr ikke at vi ikke skal arbeide for å få ned utslippene, og det betyr ikke at vi ikke skal bruke mye penger, og ja, økningen har gått fortere de siste årene, men ikke så mye fortere.

– Oljeindustrien har vel tilgang på de beste pr-byråene og de beste lobbyistene som kan kjøpes for penger. Hva er da grunnen til at oljeindustrien har et så rufsete rykte i deler av befolkningen?

– Det er veldig komplisert. For det første: Vi har et klimaproblem, jeg kjenner ikke noen som ikke sier at vi har en utfordring, og uansett har vi ikke råd til å ta sjansen. Hvorfor vi er blitt så upopulære klarer jeg ikke helt å forklare, jeg heller. Medienes vinklinger om industrien må ta sin del av ansvaret. Spørsmålet er jo også: Er vi virkelig så upopulære? Se på spørreundersøkelsene! Vi er ikke veldig upopulære i Nord-Norge, ikke i Midt-Norge, ikke på Vestlandet og ikke på Sørlandet.

Kyllingstad lener seg litt tilbake på stolen og tar sats:

– Men vi er kanskje upopulære i det urbane Oslo, der man faktisk lever av penger som for en stor del er skapt i andre deler av landet, i et Oslo som har et kollektivtilbud som fungerer godt nok, i motsetning til andre deler av landet. I et område som har en arbeidsgiver til 50.000 ansatte som ikke risikerer å gå konkurs i Oslo kommune, ja, i dette nettet av clustere er vi kanskje upopulære.

– Oslo topper da listene over verdiskaping og inntjening (per innbygger) blant fylkene?

– En av grunnene er at mange av de store børsnoterte selskapene har hovedkontorer der, mye finansnæring, og har rederselskaper som har skapt store verdier de siste 100 årene, men en veldig stor del av verdiskapingen i Norge kommer fra andre deler av landet.

Styrelederen for bransjeorganisasjonen Norsk Industri Olje & Gass tar til orde for at staten skal gå tungt inn og bruke av oljefondet til karbonfangst og -lagring, CCS på fagspråk.

– Vi har ikke noe alternativ. Skal vi få ned skadene ved bruken av oljen må vi bruke penger, utvikle og bruke den teknologien som trengs.

Kyllingstads forslag: Bruk massivt av oljefondet til å satse på foreløpig ulønnsomme CCS-prosjekter, for å redusere klimautslippene og for å skape nye, norske arbeidsplasser.

– At ikke vi klarer å speede opp karbonfangsten her i Norge, forstår jeg ikke. Jeg er sikker på at hvis en holdt en folkeavstemning om for eksempel å bruke 5 prosent av oljefondet til CCS-prosjekter, så ville det fått 70–80 prosents oppslutning. Og: hvis det nå er slik at vi holder på å koke kloden vår, noe som er bare tull, sier Kyllingstad, og markerer standpunktet med et kraftig og presist utført håndkantslag mot kontorpulten etterfulgt av noen velplasserte dunk med kaffekruset:

– Hvis det nå er slik, så har vi uansett ikke lov til og råd til å la være. Vi må gjøre noe med det vi kan gjøre noe med.
Kyllingstad viser til at også vindkraft, både til lands og til havs, har sine sterke motstandere.

– Men alle vil ha energi. Dessuten, det ligger i genene våre at vi alle vil ha det minst like bra som foreldrene våre, helst bedre. Det er ingen som vil ned i levestandard.

– Du tror ikke vi blir nødt til det, heller?

– Nei.

IKM-sjefen mener atomkraft bør brukes som energikilde.

– Personlig er jeg for atomkraft, fordi det er en rein energi. Vet du hvor mange som årlig dør i kullindustrien i året i verden? 3000. Vet du hvor mange som dødd i atomkraftulykker i verden de siste 50 årene? 300. Hvorfor er disse 300 livene så veldig mye mer verdt enn de 3000 som årlig dør i kullindustrien? Det er 3000 enkeltliv i kullindustrien, også. 
Kyllingstad tar et nytt grep rundt kaffekruset, og den jevne dunkingen gjenopptas.

– Pessimistene får alltid rett, for det kommer alltid en ny krise. Men det er optimistene som redder verden.

I alle fall kommer optimister ofte langt. Kyllingstad pantsatte som 28-åring huset sitt to ganger i to ulike banker da han kjøpte opp den avdelingen av Hydrotech han selv ledet, og senere omdøpte til IKM.

– Suksessoppskriften til IKM? Tja. Timingen var nok god, oljebransjen var i vekst, det var optimisme. Jeg fikk nok også betalt for utdannelsen, og for arbeid i frivillige lag og organisasjoner, jeg visste hvordan jeg skulle få folk med meg. Vi var også dyktige og heldige med å ansette gode folk. Mange av dem som var med fra den tida er med oss ennå.

Jærbuen spiller poker i en gjeng av dels gamle kamerater et par-tre ganger i året, både femkorts stud og Texas hold’em. På mandager er han tidvis med i annen kortgjeng.

– Vi spiller spardame som lagspill, om penger, et system vi har utviklet selv. Jysla kjekt!

Reinsdyrhodet i hjørnet av kontoret får de fleste illustrasjoner av hornet til Peer Gynts bukk i rittet over Gjendineggen til å virke lite. I glassmontre står blant annet tiur, rev, et par jerper «veldig god mat», røyskatt og en spurvehauk han har funnet. Ved siden av henger hodet til en spansk dåhjort med utstedt diplom for størrelsen, blant Spanias største, innrammet. En muflon, villsauen med det snurrige hornet, henger ved siden av. På gulvet sitter en jærhare og en fjellhare urørlige.

– Jeg var vel rundt ti år da jeg skjøt den første fuglen med hagle. Far hadde en enkeltløpet Beretta, solid våpen. Det var litt andre regler den tida, du kunne gå på jakt med våpen om du ikke var 18.

Villendene på Jæren levde tidvis farlig, og i et myrhull ved gården på Horpestad ble også fugler skutt.

– Vi måtte ro ut i ei tønne for å hente dem. Vi hadde ikke båt i dette myrhullet.

– Går du på troféjakt også, eller ...

– Nei.

– Du skyter bare det som spises? Det er vel en vesensforskjell?

– Ja, for meg er det. Jeg var på fotosafari i Sør-Afrika. De dyrene var så tamme at for meg er det helt uinteressant å gå på jakt etter dem.

10. september er Kyllingstad i høyden.

– Jeg har aldri jobbet den dagen rypejakten har begynt. Aldri! Det er en av fordelene med å være sjef.

Kyllingstad ble lagt merke til i byer og bygder da han for en tid tilbake advarte ungdom mot å utdanne seg innen musikk, dans og drama.

– Nå snakker vi om subsidierte næringer. Det er å lure ungdommen å tilby utdanning i næringer der det nesten ikke er jobber å få, sier Kyllingstad, og poengterer også at han tidligere var lærer i gammeldans i regi av Røde Kors på Bryne.

– Akkurat dét druknet litt i hele diskusjonen, sier han humrende.

En av Kyllingstads medarbeidere har en sønn som en tid etter industrigründerens uttalelser startet opp studier på en høyskole med kunstfag i Oslo.

– Ved oppstarten av semesteret viste de et bilde av meg på en storskjerm, mens det ble sagt: «Dette er vår fiende».
Ståle Kyllingstad humrer godt på ny.

– Det virker ikke veldig nedslått av akkurat dette?

– Jeg tar det som et kompliment. De fleste av oss kan ikke leve av å danse.

Fakta om Ståle Kyllingstad (69)

Gründer, konsernsjef, styreleder og eier av 97 prosent av aksjene i IKM Gruppen AS.

Selskapet ble grunnlagt i 1989, har i dag rundt 2450 ansatte, med en budsjettert omsetning på 4,2 milliarder kroner for 2020.

Utdannet petroleumsingeniør fra Universitetet i Stavanger.

Tidligere messegutt på boligriggen «Safe Astoria».

Født og oppvokst på et gårdsbruk på Horpestad i Time kommune.

Tre barn, skilt, nå samboer med tidligere Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese.

Styreleder i Norsk Industri, Olje & Gass, andre periode.

Grossist i priser som «Årets entreprenør i Norge», «Norsk Petroleumsforening-prisen», «Siddisprisen» og «Oil Professional of the Year».

Fem favoritter: 

Musikk: Pink Floyd, Dire Straits, Nazareth, Alice Cooper, Led Zeppelin. Altspisende. Lady Gaga, også.

Film: En fredag: Action uten utfordringer. Har også likt å se «Star Wars» og «Jurassic Park» med ungene.

Bok: Satte stor pris på den første jeg leste av John le Carré: «Spionen som kom inn fra kulden». Meget god.

Mat: Ryper. Viltgryte. Fisk. Krabbe. Kreps. All god mat. Altetende.

Sted: Hytte på eiendom i Sirdal. Brukes hele året, og har skutt reinsdyr bak veggen der.

Mer fra Dagsavisen