Mener regjeringen lukker øynene: Krever konkrete tiltak mot ungdomsran

Mandag skrev RA om ungdomsran-fenomenet i Stavanger. Ran hvor både gjerningspersoner og ofre er under 15 år.

– At en 11-åring blir ranet av en 13-åring skal aldri skje. Det er uakseptabelt, sa politioverbetjent Kathrine Sæland Rotseth til RA mandag.

Politiet i Stavanger er bekymret, og vil utover høste legge en plan for hvordan problemet skal håndteres og løses.
Det er ikke nok mener Frp-politiker Kristoffer Sivertsen.

– Jeg er forferdet over utviklingen, og at politiet har flere ungdommer i søkelyset enn for noen måneder siden. Situasjonen har gått fra ran til ran med kniv. Tidligere har vi sett ungdommer som har blitt banka opp og nesten drept av blind vold, sier Sivertsen og fortsetter:

– Drahjelp

– Jeg frykter at vi ser starten på Oslo-tendenser i Stavanger – og andre norske byer. Hvorfor får vi ikke drahjelp fra regjeringen? Vi klarer ikke løse problemet med de midlene vi har i kommunen, sier Sivertsen.

Kristoffer Sivertsen (Frp) kritiserer regjeringen. Foto: Tone Helene Oskarsen

Mange av gjerningspersonene og ofrene er under 15 år. De er under den kriminelle lavalderen og kan derfor ikke straffes.

– Dermed er det barne- og familiedepartementet som må på banen. Så langt har de vært helt taust. Regjeringen må også på banen og ta grep. Hjelpe til. Det virker som regjeringen lukker øynene for ungdomskriminaliteten som skjer utenfor Oslo, mener Sivertsen.

I juli skrev Aftenbladet at Sør-Vest politidistrikt har hatt en nedgang på 23 årsverk fra februar til mai. Hårreisende, mener Sivertsen.

– Det burde vært en økning av nye politistillinger, øremerket for å bekjempe ungdomskriminalitet, sier han.

LES OGSÅ: Ung gutt ranet – måtte gi fra seg jakken

I tillegg til drahjelp fra sentrale myndigheter, mener Sivertsen at det er på tide med konkrete tiltak, ikke bare det kan kaller «one size fits all»-tiltak som er «lite treffsikre».

– Vi må ha konkrete, individuelle tiltak for dem som er i risikosonen, og dem som allerede har begått ungdomskriminalitet. Vi må ta gjengledere ut av miljøene sine. Vi må etablere flere ungdomsenheter. Kanskje er det behov for et obligatorisk grensesettingskurs for foreldre i samarbeid med politi og barnevern. Vi må lære foreldre hvordan de kan gripe inn. Det har de en plikt til.

Bekymret minister: – Krim-plan ferdig i slutten av 2020

Regjeringen er i ferd med å utarbeide en handlingsplan mot barne- og ungdoms-
kriminalitet. Etter planen skal planen ferdigstilles ved utgangen av 2020.

Det forteller konstituert barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse (KrF) til RA.

Ida Lindtveit Røse (KrF), konstituert barne- og familieminister. Foto: NTB scanpix

– Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har hovedansvaret for handlingsplanen, men mitt departementet bidrar i dette arbeidet, sier ministeren.

Hun er bekymret.

– Noen få barn og unge står for en stor andel av barne- og ungdomskriminaliteten. Denne utviklingen bekymrer meg. Det gir disse barna dårlige livsutsikter og de påfører ofre sine lidelse og tap.

Ifølge Lindtveit Røse er det godt dokumentert at barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet ofte har sammensatte og komplekse behov.

LES OGSÅ: Unge kjøper og selger narko på Snapchat og WhatsApp (+)

Felles innsats

– Vi trenger en felles innsats fra flere sektorer i samfunnet for å hjelpe barn og ungdom ut av en kriminell løpebane.
Barn som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet utfordrer samfunnet og rettssystemet. Regjeringen vil derfor vurdere ansvarsdelingen mellom tjenestene og behovet for endringer i dagens tilbud.

– I tillegg skal Bufetat etablere en egen, nasjonal institusjon for barn med alvorlige atferdsvansker, inkludert barn og unge som begår straffbare handlinger, forteller Røse.

Bufdir har også utarbeidet retningslinjer for barnevernets ansvar for barn som begår lovbrudd som nå skal implementeres. Flere institusjoner inngår i støtteapparatet til ofrene og gjerningspersonene.

– Dette kan for eksempel være tiltak i regi av helsetjenestene (både primær og spesialisthelsetjenesten), fra barnevernet, fra kriminalomsorgen og konfliktrådene. Det kan også være tilbud om foreldrestøtte i kommunene. I tillegg har noen Alternativ til Vold-kontor i oppdrag å tilby behandlingstilbud til ungdommer som har utviklet volds- og aggresjonsproblemer.

LES OGSÅ: Sju ungdomsran på to måneder i Stavanger

– Vi må huske på at barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet bærer ofte med seg egne erfaringer med omsorgssvikt, vold, overgrep eller alvorlig mobbing. Det krever involvering av ulike sektorer og samarbeid for å kunne gi helhetlig og god hjelp, legger Røse til.

For barn under 15 år som begår kriminalitet har barnevernet et særskilt ansvar for oppfølgingen. Barnevernet tilbyr blant annet familiebaserte behandlingsmetoder for barn og unge med alvorlige atferdsvansker som kriminalitet.

Barn som har vist alvorlige atferdsvansker, blant annet ved kriminalitet, kan også plasseres på barnevernsinstitusjon. Formålet er da å gi barnet god omsorg og behandling, og hjelp til å endre negativ atferd. Institusjonsopphold etter barnevernloven skal ikke ivareta hensynet til å verne samfunnet.