Leverte koronaoversikt for Stavanger-økonomien

Kommunedirektør Per Kristian Vareide og hans stab har anslått at viruskrisen foreløpig ser ut til å koste Stavanger mellom 500 millioner kroner og 750 millioner kroner, avhengig av om koronakrisen varer i to måneder eller fire måneder (se tabell lengre ned i artikkelen).

Han fraråder imidlertid å øke investeringsbudsjettet som kommunalt virkemiddel for å holde flere hjul i sving nå.

– Vi har fått løfter om at kommunene skal få dekket mye av sine økte kostnader og reduserte inntekter. Men enn så lenge har vi ikke fått løfter om at vi får ekstra midler til å bruke som motkonjunkturtiltak. Det er derfor ikke tilrådelig at vi bruker mer nå, sier Vareide til RA.

– Klar med oppgaver

Etter oljenedturen i 2014 ga regjeringen kommunene tilskudd som blant annet ble brukt til vedlikehold av skoler.

– Skulle regjeringen ønske å bruke kommunene også i motkonjunkturpolitikk, som under forrige «oljekrise», står Stavanger kommune klar med mange samfunnsnyttige oppdrag, sier Vareide.

I kommunestyrets nettmøte onsdag kveld ga han detaljerte anslag over de rent økonomiske utslagene pandemien gir.

Færre skattekroner

Tredoblet arbeidsledighet, svært mange permitteringer og sterk svikt i oljeprisen gjør Stavanger-distriktet ekstra sårbart.

Foreløpige anslag, som Vareide sterkt understreker er usikre, angir en skattesvikt på mellom 182 og 282 millioner kroner ut året, avhengig av lengden på koronatiltakene.

– Skatteinntektene er den store potten, som vi ser kan slå kraftig inn. Én ting er for 2020, men veldig mye av dette vil også slå tungt inn og kanskje bli enda verre i 2021, sier Vareide.

(artikkelen fortsetter under tabellen)

Økonomiske kalkyler ved to måneder (alt. 1) og fire måneder (alt. 2) koronatiltak

Direkte kostnader

De direkte kostnadene som viruspandemien gir, er naturlig nok det som gjør at utgiftene for kommunen blir ekstraordinært høye i 2020.

– Helse- og sosialtjenester er selvfølgelig den største utgiftsposten for oss. Det å rigge nok plasser, nok hjelp, nok leger og nok sykepleiere til å håndtere koronaviruset, tror vi vil kunne beløpe seg til 200–300 millioner kroner i løpet av året, litt avhengig av hvor lenge situasjonen varer og hvor mye innsats man må ha, sier Vareide.

På toppen ventes det økte kostnader til sosialhjelp når flere blir arbeidsledige. Kommunen taper også stort på at den ikke lenger får inntekter fra drift av barnehager og SFO. 
 
Håper på lavere lønnsvekst

Kommunedirektøren regner også med reduserte finansinntekter og økte finansutgifter, dels på grunn av tap på forvaltningskapital, del på grunn av endring i rentemarginen, fordi finansmarkedet fungerer dårligere enn før.

Han ser ett område som kan gi bedre tilstander i kommunekassen, men som kommunens ansatte neppe jubler for.

– Vi har antatt at lønnsveksten blir lavere enn først anslått i budsjettet, sier han.

I flertallspartienes budsjett er det kalkulert med 3,6 prosent lønnsvekst for kommunalt ansatte, Vareide vil nå kalkulere med 2,6 prosent.

– Det kan kanskje redusere kostnadene med 50 millioner kroner. Dessuten har regjeringen allerede vedtatt at arbeidsgiveravgiften skal ned, og det vil gi lette for oss som har mange ansatte.

Totalt ligger det an til en minus mellom en halv milliard og trekvart milliarder.

– Dette er forsiktige anslag. Jeg har brukt tallet 500 millioner kroner, ordføreren har brukt tallet 800 millioner kroner. Jeg tror det kan vise seg at både kommunedirektør og ordfører har sine ord i behold når vi har gjort opp regnestykket, sier Vareide.

Får dekket ekstrakostnader

Han legger til at både regjeringen og Stortinget har gått veldig langt i å garantere at kommunene skal få betalt alle urimelige ekstrakostnader knyttet til koronaviruset, og skal få kompensert for urimelige inntektstap, også skattesvikt.

– Ordet «urimelig» vil gi tolkningsrom mellom stat og kommunesektor om hvor mye vi kan forvente, men staten og regjeringen har vært veldig tydelige på at de ikke ønsker at kommunene skal permittere ansatte, sier kommunedirektøren.