Leder i Elevorganisasjonen: – Veldig mange lærere bruker lekser som erstatning for undervisning

– I begynnelsen hadde vi stor forståelse for at lærerne trengte tid til å tilpasse seg bruk av digitale plattformer i undervisningen. Men etter snart to måneder med hjemmeskole begynner vi å forvente at ting er på plass, sier Kristin Schultz, påtroppende leder i Elevorganisasjonen som representerer 175.000 elever i den videregående skolen.

Hun forteller at fylkeslederne melder om mange fortvilte elever som nærmest drukner i arbeidsoppgaver og innleveringer samtidig som lærerne ikke bruker de digitale plattformene til nye undervisningsformer.

– En jeg snakket med fortalte at han nesten ikke hadde hørt stemmen til læreren sin siden skolen ble stengt. De har ikke hatt verken videoforelesninger eller diskusjoner på chatt. Det har bare vært oppgaver, sier Schultz til Dagsavisen.

Les også: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (+)

Overlates til seg selv

Hun forklarer at de fleste Elevorganisasjonen er i kontakt med forteller at skoletimene gjerne starter med at læreren sjekker at elevene er logget på. Deretter gis det korte beskjeder om tema som skal pugges og oppgaver som skal løses innen en fastsatt frist som kan være på slutten av timen, senere på dagen eller utover i uka. Deretter overlates elevene ofte til seg selv.

– Mange lærere gir enormt mange oppgaver og innleveringer uten at eleven får en faglig gjennomgang eller forklaring på hvordan oppgavene skal løses. Det er veldig mange lærere som bruker lekser som en erstatning for undervisning, fremholder den påtroppende elevlederen.

Kristin Schultz synes det er oppsiktsvekkende at ikke flere lærerere spør hvordan elevene har det, hvordan de synes undervisningen deres fungerer og hva de kunne gjort annerledes for å møte elevenes behov.

Kristin Schultz reagerer på manglende undervisning. Foto: Elevorganisasjonen

– Stemmen deres blir ikke hørt

– Elever forteller at de har tatt kontakt med læreren sin for å prøve å komme med ideer og forslag til endringer for å bedre sitt eget læringsutbytte, men dette blir ofte ikke tatt tak i. Stemmen deres blir ikke hørt. Isteden kastes elevene tilbake på soverommet der de blir enda mer distansert og demotivert for skolearbeidet, mener Kristin Schultz, som tror mange lærere «safer» fordi eksamen er avlyst.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona

– Mange skoler har fått vite at de må ha nok av det som kalles vurderingssituasjoner - det vil si et grunnlag for å sette en solid standpunktkarakter når eksamen utgår. For mange lærere er det ensbetydende med skriftlige innleveringer som kan vurderes helt A4, sier Kristin Schultz i Elevorganisasjonen.

– De fleste lærerne er bare «innom»

Leder i Elevorganisasjonen Oslo og tredjeårselev ved Oslo Katedralskole (Katta), Edvard Botterli Udnæs, bekrefter bildet:

– Jeg har mye av de samme erfaringene. I samfunnsøkonomi og historie har vi to gode lærere som begge driver reell undervisning med videokonferanser i nesten alle sine timer. Men ikke i noen andre fag har vi regelmessig undervisning, sier Botterli Udnæs, og legger til:

– De fleste lærerne er bare innom for å sjekke hvordan det går med oss. I veldig mange fag har jeg ikke hatt noe undervisning siden skolene stengte for nesten to måneder siden.

Edvard Udnæs går på Katta. Foto: Mina Ræge

Han understreker at han ikke klandrer enkeltlærere, men mener det skulle vært stilt klarere sentralgitte krav både til hva som skal kunne defineres som undervisning og hva som samlet sett er en rimelig arbeidsmengde for elevene.

– Vi opplever en vanvittig «overload» av oppgaver og skolearbeid sammenlignet med hvordan det var før. Når dette skjer samtidig som elevene får lite eller ingen oppfølging i mange fag blir hverdagen ganske tung for mange, bekrefter Botterli Udnæs.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Også ressurssterke møter veggen

Han mener det ikke bare er elever som slet psykisk før koronaen kom som nå har problemer. Udnæs er også bekymret for elevene som allerede tidligere i år sto i fare for å droppe ut eller har vanskelige hjemmeforhold:

– Når vi ser at til og med ressurssterke elever møter veggen, kan man nesten ikke forestille seg hvordan elever med mindre ressurser eller som for eksempel er stengt inne med overgriperen sin, har det. Både før og etter at skolene gjenåpnes er det utrolig viktig at vi legger inn alle ressursene vi har for å hjelpe disse elevene. Vi må passe på at ingens liv blir ødelagt fordi vi prøver å redde andres, mener elevlederen.

Han opplever at elevene takler presset på ulike måter:

– Når man får urealistisk mye arbeid så gjør man gjerne enten alt og brenner seg ut, eller så gjør man ingenting og mister all læring, mener Edvard Botterli Udnæs i Elevorganisasjonen Oslo.

Les også: Slik beskriver «de usynlige ungdommene» hverdagen sin

– Noen er flinkere enn andre

Eva Blomfeldt er rektor på Katta. Hun synes det elevene forteller om høres både alvorlig og trist ut, men sier likevel:

– Vi i ledelsen har ikke det samme inntrykket. Vi mener å vite at alle lærerne våre bruker chat-, møte- og samtaleplattformen Teams for å ha digitale møter og undervisning med elevene.

Hun forteller at ledelsen ved skolen også har tatt opp med lærerne hvor viktig de digitale møteplassene er som «sosialt lim» for elevenes opplevelse av støtte og trygghet.

– Slik jeg oppfatter det er lærerne veldig tett på elevene og følger opp hver enkelt på en annen måte enn det som ofte er mulig i en klassesituasjon, sier Eva Blomfeldt.

Samtidig erkjenner hun at ikke alt har vært like enkelt. Oslorektoren tror en del lærere er redde for ikke å gjøre ting skikkelig nok, samtidig som det er forskjell på hvor godt lærerne behersker nye udervisningsformer:

– Noen er flinkere enn andre. Dette kan kjennes tungt, vanskelig og nytt. men vi følger timeplanen. Samtidig vet vi at noen lærere har hatt ansvar for egne barn og derfor har slitt med å følge opp slik de kjente de burde. I et par tilfeller har vi satt inn ekstra ressurser, forklarer Blomfeldt.

I spørsmålet om lærernes tilstedeværelse sier hun:

– Lærerne har ansvaret for den timen de skal ha og skal være tilgjengelig for elevene sine da. Men jeg vil ta en nærmere prat med avdelingslederne mine og høre litt mer om hvordan lærerne jobber helt konkret.

Bekymret: Koronakrisen kan skvise unge ut av arbeidslivet  (+)

– Burde vært krav til undervisningen

Jonas Andre Larsen går førsteåret på helse- og oppvekst ved Sentrum videregående skole i Kongsvinger, og er fylkesstyremedlem i Elevorganisasjonen Innlandet.

Han forteller at kun ett av fagene hans skiller seg ut ved at læreren fullt ut behersker digital undervisning.

– Norsklæreren vår er kjempeflink. Hun er utrolig god på det hun driver med og undervisningen har progresjon. Alle forstår det hun sier og gjør - og ikke minst så er hun til stede gjennom hele timen, forteller Larsen.

Han mener det burde vært et minstekrav at alle lærerne var tilstede og tilgjengelig for elevene sine på chat eller video når de har undervisning. Men sånn er det ikke, bekrefter han. Dette mener han går ut over læringen.

– Vi blir sittende alene på rommet for å forstå stoffet og tilegne oss ny kunnskap, for egen del ofte til halv sju om kvelden. Det føles ofte veldig vanskelig eller umulig for oss å lære ting som læreren skulle ha lært oss. Mange sliter med at de ikke får den hjelpa de trenger, sier førsteårseleven, som mener dette svekker elevenes motivasjon og lærelyst.

Larsen sier det ikke er uvanlig at de flinkeste elevene ender opp som lærere for elever som sliter med å skjønne stoffet eller oppgavene.

Må vente to-tre dager på svar

– Hvis jeg lurer på noe kan det ta to-tre dager før jeg får svar fra læreren, forteller Jonas Andre Larsen, som anslår at han jobber helt alene 80-90 prosent av dagen.

Også han har merket at den avlyste eksamen gjør at mange lærere pøser på med innleveringer der det settes høye krav til måloppnåelse og karaktergrunnlag. Han forteller også at elevene stadig opplever at lærere ikke møter opp til timen. Dette er tatt opp i elevrådsstyret.

Jonas Andre Larsen forteller at mange elever også er bekymret for at så lite undervisning og kommunikasjon med læreren foregår muntlig.

Jonas Andre Larsen er overlatt til seg selv. Foto: Privat

– Mange er flinkere muntlig enn i skriftlig og frykter at alt fokuset på oppgaver og innleveringer skal gi dem en dårligere gjennomsnittskarakter, sier han.

Kjapp innføring

Rektor Marianne Bye ved Sentrum videregående skole i Kongsvinger forteller at skolens lærere kun fikk en kjapp innføring i Teams før koronaepidemien braket løs. På tross av dette mener hun de kom godt i gang og har gjort en kjempejobb.

Hun forteller også at det er kommet klare tilbakemeldinger på arbeidsmengden for elevene:

– Mange lærere var nok litt stressa i begynnelsen og det ble kanskje gitt litt for mange oppgaver. Vi har forsøkt å justere ned arbeidsmengden og få til større variasjon i undervisningen. Hva slags undervisning elevene får kan nok variere en del med fagene. Jeg vet for eksempel at mattelærerne driver aktiv undervisning i Teams med bruk av Excel og annen programvare, sier Bye, som forteller at skolen nylig også har oppfordret lærerne til å dele elevene inn i mindre diskusjonsgrupper.

Kongsvinger-rektoren opplyser at skolens standard for god undervisning ble utvidet med retningslinjer for fjernundervisning i mars. Av den kommer det blant annet fram at lærerne i begynnelsen av hver time skal klargjøre mål og sikre at elevene har forstått hva de skal lære i løpet av økta.

Les også: Koronakrisen rammer unge hardest: – Det må opprettes flere studieplasser til høsten

Skal være tilgjengelige

Videre er det et krav at lærerne skal være tilgjengelig og ha møtechatten åpen under hele økta.

Bye forteller også at noen lærere sier at det har vært vanskeligere enn ellers å fange opp når elevene lurer på ting eller ikke forstår det de skal gjøre.

– Vi har lagt rammene til rette for at all undervisning skal foregå etter timeplanen, og jeg har tiltro til at lærerne har tilrettelagt for undervisning i forhold til dette. Hvis undervisningen ikke fungerer, er vi også avhengig av at elevene sier ifra. Vi har jo mindre oversikt enn ellers. Dette er bygd på tillit og oppfølging, fremholder rektoren.

Samtidig mener hun skolen må vi være ydmyk for at det ikke er sikkert at alt fungerer like bra.

– Kunnskapsministeren og alle skryter av at det meste går på skinner. For noen lærere kan nok dette kanskje bidra til at det kan kjennes vanskeligere å be om hjelp eller innrømme at de ikke behersker digitale hjelpemidler så godt, sier Marianne Bye ved Sentrum videregående skole i Kongsvinger.

Les også: Ropstad om ungdommene i koronakrise: – Det er vondt å høre