Koronaeffekt: Stavanger-pasienter tør ikke si ja til sykehjemsplass

Utvalg for helse og velferd (UHV) får i kommende møte en rapport om utviklingen i sosialhjelp og venteliste på bordet. Utviklingstrekkene for årets åtte første måneder er skissert på en rekke områder. Sosialhjelpsutgiftene gjør et kraftig hopp. 142 millioner kroner ble utbetalt, det er en økning på 13,6 mill., 10,6 prosent, fra 1. januar til 1. september, sammenlignet med samme periode i fjoråret. Antall mottakere av sosialhjelp har økt med 5,8 prosent.

– Det er helt klart koronaepidemien som er hovedårsaken. Arbeidsledigheten i Stavanger skjøt i været etter nedstengningen 12. mars, sier Eli Karin Fosse, direktør for helse og velferd, til RA.

Økt ledighet

Hun peker på at økt ledighet gjør at noen mister jobb uten krav på dagpenger på grunn av kort fartstid, og flere som sliter med å komme seg ut i jobb.

– Dessuten er det noen med deltidsstillinger med som har fått en inntekt som er blitt så lav at situasjonen kvalifiserer til sosialhjelp, sier Fosse.

Hun legger til at Stavanger-politikernes vedtak om å holde barnetrygden utenfor beregningen av sosialhjelpen også har medvirket til høyere utbetalinger, anslagsvis 10 millioner kroner årlig.

– Hovedforklaringen til økningen er uansett arbeidsledigheten, sier direktøren.

Koronaen gir også en annen effekt, kommunens sosialhjelpsutgifter til flyktninger synker.

– IMDi stanset bosettingen av flyktninger ut til kommunen etter nedstengningen 12. mars, sier Fosse.

– Viktigst for de yngste

Flere på sosialhjelp bekymrer naturlig nok også lederen i UHV, Sølvi Ona Gjul (Ap).

– Nå må alle gode krefter samles for å se på mulighetene til å få folk tilbake i arbeid, kanskje særlig viktig for de yngste, som i særlig grad kan bli rammet, sier Gjul.

Hun bekymres også over at det er mangel på plasser for varig tilrettelagte arbeidsplasser. En sak om behovet for flere arbeidstreningsplasser for unge sosialhjelpsmottakere kommer etter planen til behandling i utvalget før jul.

Koronaen gir også en annen, kanskje mer overraskende effekt: Færre står i kø for langtidsplass på sykehjem. Utviklingen i tall: 31. august 2018: 55 personer, 31. desember 2019: 48 personer, 30. april 2020: 58 personer, 31. august 2020: 36 personer.

Redde for å ta imot plass

– Vi ser at en del brukere og pårørende har vært engstelige for å ta imot sykehjemsplass på grunn av smitteutbruddene som skjedd i sykehjem i en del andre kommuner, heldigvis ikke vår egen kommune, sier Fosse.

Hun legger til at køene til langtidsplass på sykehjem også går ned dels fordi kommunens langsiktige arbeid med å få flere til å bo i egne hjem lenger i Leve Hele Livet-satsingen gir resultater.

Gjul registrerer fornøyd at færre står kø for langtidsplass på sykehjem i Stavanger.

– Vi er ennå ikke i mål, og det trengs flere plasser, men vi er på gang, sier Gjul.

Utvalget hun leder har for øvrig en sak om utvidelse av Ramsviktunet sykehjem til behandling i møtet 29. september.

Koronaen har også skapt lengre køer, over en dobling, av eldre som ønsker plass på dagsenter. 82 sto i kø 1. september, på samme tid i fjor var det 35.

– Dette skyldes også koronaen, sier Fosse.

Årsaken i kortform: Før koronaen hadde Stavanger kommune 235 dagsenterplasser i ulike bydeler, og langt flere brukere, noen ønsker for eksempel to eller tre dager i uken.

– Etter nedstengningen 12. mars måtte vi, på grunn av strenge smitteverntiltak, gå ned til 114 plasser, sier Fosse.

Flere i boligkø

Statistikken viser dessuten at antallet personer i kø for å få kommunal bolig har økt kraftig.

– Stavanger har fått et generelt strammere boligmarked. Da søker flere om kommunal bolig, sier Fosse.

Hun peker på at tilgangen på boliger ble større og oljenedturen kom i 2014 og 2015 og mange på kortere kontrakter i oljebransjen flyttet fra byen.

– I det siste er markedet blitt strammere for folk i en vanskelig sosial og økonomisk situasjon. Det øker køene, sier Fosse.

Utgiftene til midlertidige boliger har økt med 67,9 prosent, og antall personer som har mottatt stønad til midlertidig bolig har økt med 9,7 prosent.

Fakta om sosialhjelp og ventelister i Stavanger: 

Utvikling i sosialhjelp fra januar-august 2019 og samme periode 2020:

Fra 128,4 til 142 mill., økning på 13,6 mill. (10,6 prosent) (Med tall fra Rennesøy og Finnøy for 2019 er reell økning i utgifter 9,3 mill. (7 prosent) og økning i antall mottakere 1,3 prosent). Inkludert tidligere kommuner i 2019 er antall langtidsmottakere med forsørgeransvar redusert med 4,4 prosent, mens utgiftene til denne gruppen er økt med 5,4 mill. (9,8 prosent).

Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet er økt med 18,5 prosent.

Utgiftene til midlertidige boliger har økt med 67,9 prosent, og antall personer som har mottatt stønad til midlertidig bolig har økt med 9,7 prosent.

Antall unge sosialhjelpsmottakere under 25 år, økning: 3,2 prosent.

Ventelister for langtidsplass på sykehjem, nedgang: 1. september 2019: 55. 1. september 2020: 36

Ventelister dagsenter, 1. september, økning: 2019: 35. 2020: 82 (andel demente 3/7)

Venteliste kommunal bolig, økning: 1. september 2019: 69, 2020: 108

Antall brukere som venter på plass i aldershjem/bofellesskap: 31. august 2019: 22, 31. desember 2019: 27, 30. mars 2020: 10, 31. august 2020: 17

Venteliste for boliger for personer med ruslidelser: 31. august 2019: 32, 31. desember 2019: 38, 30. mars 2020: 41, 31. august 2020: 43

LES OGSÅ: Sosialhjelp øker kraftig i Stavanger

LES OGSÅ: Bedre for sosialhjelpsmottakere med barn i Stavanger