Nyheter

Kommuner frykter koronaregningen vil ramme barna

Kommune-Norge frykter at tilbud til barn, unge og eldre skal bli skadelidende fordi staten ikke tar hele koronaregningen slik regjeringen har lovet.

I Stavanger forteller ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) at hun er bekymret for den økonomiske situasjonen i Norges fjerde største by.

Hun viser for det første til at statsbudsjettet i fjor høst ga kommunen det dårligste økonomiske utgangspunktet på 15 år. I tillegg opplyser hun at kommunesammenslåing har gitt Stavanger 70 millioner kroner mindre i inntekt fra eiendomsskatt, samtidig som kommunen mister rundt 48 millioner kroner på grunn av endringer i havbruksfondet.

Foreldre fortviler: - Må ha norgesrekord i liten skolegård (+)

– Bare det å stenge barnehagene har kostet oss 40 millioner kroner ekstra. Så kommer revidert budsjett som viser at staten bare vil dekke 28 av disse millionene, altså 12 millioner kroner mindre enn det dealen gikk ut på.

– Det sår tvil om hvorvidt vi kan stole på det regjeringen sier. Jeg er virkelig bekymret for at vi ikke skal få de pengene vi er lovet, sier Kari Nessa Nordtun.

Hun legger ikke skjul på at manglende kompensasjon og inndekning vil få konsekvenser for tilbudet til innbyggerne i kommunen.

LES OGSÅ: Letter på besøksrestriksjonene ved aldersinstitusjoner

– Det haster for oss

Ordføreren forteller at Stavanger har valgt å lage en «sommerskolepakke» etter modell fra Oslo der hensikten har vært å gi barn og unge mulighet til å opprettholde relasjoner som har vært skadelidende under koronakrisen, bygge nye nettverk og ikke minst fylle på noe av det kunnskapstapet hjemmeskolen har medført.

Tilbudet som skal være gratis for alle er stipulert til å koste rundt 10 millioner kroner.

– Det haster for oss å få vite hva vi faktisk får av penger fra staten. Skal vi kunne følge opp sårbare barn og lovpålagte oppgaver fra høsten av på en god måte, trenger en avklaring i begynnelsen av juni. Også næringslivet og kulturlivet trenger en styrking etter det de har vært igjennom, men uten å vite hva vi får, har vi vært nødt til å sette på bremsene, forteller ordfører i Stavanger Kari Nessa Nordtun til Dagsavisen.

Oslo og Drammen

I Drammen forteller ordfører Monica Myrvold Berg (Ap) at koronaen koster kommunen omlag 50 millioner kroner ekstra i måneden.

– Koronaprislappen har for lengst bikket 100 millioner kroner for vår del. Bare 70 av disse millionene ble dekket inn av tiltakspakka fra staten. Vi er blitt lovet at utgiftene skal dekkes fullt ut, men jeg er veldig bekymret for at vi i realiteten kommer til å bli sittende igjen med en stor del av regningen i kommunen, sier Myrvold Berg til Dagsavisen.

Skoledirektøren: - Skolene gjør så godt de kan (+)

Kan ramme sårbare barn

Hun avviser at hun som Ap-ordfører i en av Norges sju kommuner med over 100.000 innbyggere svartmaler situasjonen eller tegner et skremselsbilde av regjeringens koronapolitikk overfor norske kommunene:

– Jeg er reelt bekymret for at innbyggerne våre kommer til å få et dårligere tjenestetilbud framover, ikke minst gjelder dette sårbare barn og unge. Vi har stor barnefattigdom i kommunen. Derfor har vi satset store ressurser på forebyggende tilbud som gratis barnehage, idrett, SFO og kulturskole for barna som trenger det aller mest. Dette er ikke lovpålagt, men en investering i disse barnas framtid som vi vet sparer samfunnet for store utgifter og redder liv på sikt, sier Myrvold Berg.

LES OGSÅ: Økonomien etter korona: – Det verste er nok foran oss, spesielt i Rogaland (+)

Hun forteller at kommunebudsjettet for Drammen kommune, som ved nyttår ble sammenslått med Svelvik og Nedre Eiker,  nå er så trangt at det bortimot spises opp av lovpålagte oppgaver. Det gir lite handlingsrom:

– Til slutt er det ikke penger igjen til å satse forebyggende. Derfor håper jeg regjeringen tar inn over seg hvor viktig det er at vi får dekket utgiftene til korona fullt ut, understreker ordfører Monica Myrvold Berg.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona

– Vi har ikke noe oljefond å ty til

Allerede før pandemien inntraff skulle nye Drammen effektivisere driften med 150 millioner kroner. Da årsregnskapet for de tre tidligere kommunene kom rett etter nyttår, viste det et samlet overforbruk på 100 millioner kroner. Dermed måtte kommunen planlegge kutt på en kvart milliard kroner. Så kom koronaen på toppen:

– I forkant av kommunesammenslåingen ble vi lovet at kostnadene til dette skulle dekkes av staten. Det har ikke skjedd, sier Drammens-ordføreren Monica Myrvold Berg.

Nå frykter hun at det samme vil skje med koronakostnadene:

– Vi har ikke noe oljefond å ty til og er prisgitt pengene vi får fra sentralt hold. Selv om skoler og barnehager har startet opp igjen, er mye annerledes. Behov for flere vikarer og økt voksentetthet er en av mange utgiftsposter vi nå bruker mer penger på enn før, forklarer Monica Myrvold Berg.

I Oslo har byrådsleder Raymond Johansen advart mot velferdskutt til innbyggerne som følge av inntektssvikt og utgiftsøkning. Nylig uttalte han til Dagsavisen: «Jeg hadde forventet at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ville tatt hensyn til Oslo og andre kommuner som er spesielt hardt rammet av koronaviruset. Det tyder det ikke på at regjeringen gjør, og dermed sender de regningen over på befolkningen vår.»

LES OGSÅ: Derfor fortsetter russefeiringen: – Vi ønsker at folk skal føle at de har fått feiret skikkelig

Ber kunnskapsministeren om svar

Fredag sist uke sendte Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i Oslo et brev til Kunnskapsdepartementet. I brevet ber kommunaldirektør Erik Blom-Dahl nasjonale myndigheter klargjøre følgende:

* Hvordan skoler med lite fleksibilitet i bygningsmassen skal kunne sikre tilnærmet normal skoledrift. Og om staten vil gi økonomisk kompensasjon for leie av ekstra lokaler eller kompensere for forlenget skoledag som krever endringer i ansattes arbeidsavtaler.
* Gi svar på når kommunene kan forvente en avklaring fra staten om dekning av ekstrakostnader som skolen får grunnet koronasituasjonen.

I brevet blir det understreket at Oslo kommune er avhengig av rask tilbakemelding slik at skolene kan legge til rette for at enda flere elever kan få komme tilbake i klasserommene.

Til Dagsavisen sier skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) at kommunen og ikke minst skolen har et enormt behov for forutsigbarhet fra statens side for å kunne planlegge - ikke minst  fram mot høstens skolestart.

Bare på barnehagesida har Oslo 50 millioner kroner i månedlige ekstrakostnader grunnet korona. Utdanningsetaten samler i disse dager inn oppdaterte tall for skolen.

Fikk 12 mill. mindre enn «dealen»

– La det ikke herske noen tvil om at vi skal gjøre hva vi kan for å tenke nytt og klokt og gjøre kommunen mer effektiv og treffsikker. Det er allerede ting vi kan gjøre annerledes eller rett og slett skal slutte å gjøre. Men til og med Oslo Høyre mener at Oslo burde fått mer penger i revidert budsjett. Dette håper jeg regjeringen nå vil lytte til.

– Vender regjeringen det døve øret til kan resultatet bli alvorlige kutt i velferden for innbyggerne våre, selv om jeg skal gjøre hva jeg kan for å unngå det, sier Oslo-byråd Inga Marte Thorkildsen.

Mer fra Dagsavisen