Nyheter

– Jeg tror ikke folk vet om oss

Stavanger antikvariat har 40.000 bruktbøker til salgs, men på en god dag er det bare fire kunder innom butikken.

Bilde 1 av 2

Kjell Gilje eier og driver Stavanger Antikvariat sammen med kona. Det er noe de driver med på hobbybasis, og målet er ikke å tjene penger. Det viktigste er å ikke gå med underskudd, for da må de legge ned.

– Vi lever av pensjonen, men vi lever for antikvariatet, for å si det sånn, forklarer Gilje til RA.

Han tok nylig til Facebook for å sette ord på en trend han har sett de siste månedene – nemlig at kundene blir færre.

På lørdag like før stengetid hadde det ikke vært en eneste kunde innom. Og det er nettopp denne utviklingen Gilje har sett de siste tre-fire månedene.

– Hvis det har vært fire kunder innom en dag, så er det mange, sier Gilje.

Han beskriver at det var mer folk tidligere, selv om at det alltid har gått i bølgedaler.

– Men den siste tiden har det vært usedvanlig lite folk, det må jeg si.

LES OGSÅ: Lager og utvikler spill på Forus – Har solgt 90.000 spill. 

– Et viktig kulturtilbud

Gilje beskriver at de kjøper og selger bøker innen all verdens kategorier.

– Vi har nærmere 140 forskjellige kategorier, og cirka 40.000 bind.

Gilje tenker på antikvariatet som et av byens viktige kulturtilbud.

– Bøker er i høyeste grad kultur. Det å kunne få kjøpt bøker til en tredjedel eller fjerdedel av prisen du må betale for samme boken i en bokhandel, må jo være en måte å spre kultur på. Hvis folk tar imot det tilbudet da, sier han.

LES OGSÅ: Togpendlere: – Utrolig frustrerende at de ikke venter ett minutt. 

– Trist for Stavanger

Gilje synes det er litt underlig, at det er en tendens til at antikvariater legges ned. Han påpeker at det skjer flere steder, og nevner at Bergen ikke har et antikvariat per i dag.

– Det er nok mye salg på nett som erstatter de gamle butikkene.

– Er du redd dere må legge ned etter hvert? 

– Nei, jeg er ikke redd, nettopp fordi vi lever av pensjonen. Så lenge det ikke går med underskudd kommer vi ikke til å legge ned.

– For byen sin del da?

– Jeg synes det ville vært veldig beklagelig for byen hvis antikvariatet forsvinner. Det har vært her i mange år, også før min tid. Det har en gammel historie. For Stavangers del ville det vært veldig trist om det ble lagt ned, sier Gilje.

Han påpeker at verken han eller kona er ungdommer lenger, så det kan jo også bli en grunn til at de må legge det ned på et tidspunkt.

– Hvis det ikke er noen bokgale pensjonister eller noe sånn som kunne tenke seg å drive det videre, sier Gilje mens han ler litt.

– Er det drømmen? 

– Ja. Det hadde vært helt fantastisk om noen kunne ta over antikvariatet etter oss.

LES OGSÅ: Vekk med rådmannen! 

Gledesrop og nødskrik

På Stavanger Antikvariat sin Facebook-side har Gilje delt et innlegg med det han kaller et «gledesrop» og et «nødskrik.»

Gledesropet baserer seg på at de nylig har fått inn en stor samling bøker. Nødskriket handler om at de aldri har hatt et så stort utvalg av bøker og så få besøk i antikvariatet som i den siste tiden.

LES OGSÅ: TV-aksjonen: – Ingen skal sitte alene og vente. 

Lokasjon og uvitenhet

Gilje tror det er flere faktorer som kan påvirke nedgangen han har opplevd den siste perioden.

– For det første ligger vi ikke sentralt midt i byen, da hadde nok enda flere kommet innom. En annen ting er at jeg tror det er veldig mange som ikke vet vi eksisterer, rett og slett, sier Gilje.

Han påpeker at de ikke har et budsjett som gjør at de kan gå ut å reklamere for antikvariatet.

– Også har vi fått konkurranse fra lydbøker og El-bøker som vi ikke driver med, sier Gilje.

Prosjektleder i Stavanger Sentrum AS, Asgeir Sand, mener antikvariatet er et viktig kulturtilbud i byen. Han kan ikke kommentere utviklingen hos Gilje konkret, men han har noen tanker om utviklingen i byen.

– Aktørene i sentrum som ser en god utvikling, er de som er flinke å tilpasse seg de endringene som hele tiden foregår i varehandelbildet, sier Sand.

Han påpeker at 85 prosent av varehandelkonsumet vårt skjer fysisk over disken.

– Den fysiske boken er ikke død. Den lever i beste velgående. Det er kanskje måten man tilpasser seg markedet på som er viktigst – som noen lykkes bedre med enn andre med, sier Sand.

Mer fra Dagsavisen