– Interessen må være på plass

– Jeg er fra Vigre og er oppvokst med maskiner, så det måtte bli noe med det, sier André Egeland (20) til RA.

Han tok fagbrev som landbruksmekaniker i sommer, og allerede før han var ferdig hadde han fått tilbud om fast jobb. I tillegg ble han kåret til årets lærling på grunn av sin interesse for faget og sin personlige utvikling.

I helgen var han på landbruksmessen Agrovisjon i Stavanger Forum for å oppfordre andre unge til å velge seg en jobb som landbruksmekaniker.

– Jeg prøver å ta tak i de som ikke er så gamle, for vi trenger dem på sikt. Men det er klart, interessen må jo være på plass. Men dette er en landbruksmesse, så de barna som kommer hit med foreldrene sine er jo allerede interessert. Så det jeg prøver på er å vise dem at dette er en av mange linjer de kan velge hvis de er interessert i landbruk, sier Egeland.

En variert hverdag

At han er fra Jæren, har vokst opp med maskiner og vært mye på onkelens gård, har nok spilt inn på valget hans.

– Jeg har alltid klødd i fingrene. Da jeg var mindre, skrudde jeg ofte leketraktorer fra hverandre. Jeg klarte aldri å sette dem sammen igjen, men det sa jeg aldri til noen, sier Egeland og ler.

Noe av det han liker best med jobben som landbruksmekaniker er at det er variert.

– Valget sto mellom å skru traktor eller kjøre gravemaskin. Det jeg liker med min jobb, er at jeg aldri vet hvordan dagene mine blir. Alt det bonden kommer med skal jeg kunne fikse, enten det er en traktor, en gravemaskin eller annet utstyr som er på gården, sier han.

På spørsmål om hva han ville valgt hvis han skulle jobbet med noe annet, kommer svaret fort:

– Da ville jeg blitt bonde. Men så lenge du ikke har gård, er det ikke bare-bare. Skal jeg kjøpe gård, må jeg tjene penger først.

– Så du kunne ikke tenke deg å flytte til Stavanger og jobbe her? 

– Nei, det kunne jeg ikke. Jeg er oppvokst på bygda og liker friheten. Men når jeg er på hotell i Stavanger, er det jo fantastisk å ha alt rundt seg. Hjemme må jeg kjøre fem kilometer for å komme meg til matbutikken, sier Egeland og ler.

En av dem som hadde tatt turen til messen, var Ådne Helland (11). Han er oppvokst på gård på Helland, og har sett mye spennende i løpet av to dager på messe.

– Jeg synes det er veldig kult å se på maskiner og utstyr, og i tillegg få høre hvordan de fungerer, sier han, som allerede har planen klar for framtiden.

– Jeg har sett mye på de store traktorene mens jeg har vært her, og jeg tror jeg vil bli maskinfører. Kjøre gravemaskin. Det virker kult, sier han.

Mange muligheter

Landbruksmessen Agrovisjon så dagens lys i 2005, og arrangeres i Stavanger hvert tredje år. Olav Røysland er leder for utstillingskomiteen, og han vil i aller høyeste grad oppfordre unge til å velge en jobb i landbruket.

– Det er kjempemuligheter her! Om du ikke vil bli bonde, er det mange abdre spennende jobber innenfor landbruk, sier Røysland, som selv har vært bonde i 36 år.

– Den største utfordringen hvis du vil bli bonde er egentlig å finne en gård. Men de som er veldig interesserte får det til uten problem, legger han til.

Show på høyt nivå

Røysland er bonde på heltid, og sier at arbeidet med messen derfor blir gjort mer eller mindre på dugnad. Han beskriver messen som en faglig og sosial møteplass, og forventet på forhånd mellom 15.000 og 20.000 besøkende.

– Vi henvender oss hovedsakelig til det proffe markedet, men det er også mange «vanlige» folk her med tilknytning til landbruket. Det er mellom 150 og 200 utstillere som viser fram alt fra de største maskinene til rådgivningstjenester. Interessen i år har vært enorm, og vi var utsolgt for areal for halvannen måned siden.

– Hvorfor trenger Stavanger denne messen, mener du? 

– Det er jo bare å se seg rundt! Etter oljen er jo landbruket den største næringen. Du må huske på at det ikke bare er bønder, men hele næringsmiddelindustrien, mekanikere, elektrikere og rørleggere også, sier han.

Under messen ble det også arrangert auksjon i regi av Tyr, hvor en rekke kuer ble auksjonert bort i et telt på utsiden av Stavanger Forum.

– Auksjon er ikke så vanlig lenger. Nå blir dyrene som regel solgt på fastpris. Men det er show på høyt nivå, det trekker mye folk og det gir dem lyst til å komme hit, sier Røysland.