Ingrid og Joakim sa opp jobbene for å satse på sopp

– Det er ikke helt ferdig her, altså. Her skal det bli en lounge med sittegrupper og der inne blir det en «spawn lab». Så skal vi få opp en vegg der borte og flytte produksjonen lenger inn. Det er så mye som ikke er klart enda, sier Ingrid Sandvik og slår ut med armene inne i en stor, rød låve på Hinna.

Selv om den er av det tradisjonelle slaget fra utsiden, er det lite som minner om et fjøs på innsiden. Vegger er revet, båser er fjernet og kumøkk er byttet ut med kaffegrut. Det er mange år siden dyrene flyttet ut, og nå prøver i stedet Ingrid og mannen Joakim Skarpsno Aarrestad å få andre ting til å vokse og gro inne i den gamle låven.

De driver med noe så sjeldent som sopproduksjon, hvor de produserer gourmetsopper som gråblå østerssopp, piggsvinsopp, kongeøsterssopp og shiitake. Ifølge Ingrid er deres selskap, Topp Sopp AS, den eneste soppgården i Rogaland.

– Det er ikke så mange som driver med sopp, og jeg tror det er fordi vi rett og slett ikke kjenner til så mange type sopper her i Norge, bortsett fra sjampinjong og skogssopper som kantarell og steinsopp. Dessuten er det ikke så mye penger i det, og det er også ganske begrenset med kunnskap om soppdyrking, spesielt på norsk, sier Ingrid.

LES OGSÅ: Bor alene, sammen med 60 andre: – Veldig kjekt (+)

Kan vinne prestisjekonkurranse

Men selv om det er begrenset med penger i soppdyrking har ikke interessen for Ingrid og Joakims sopper latt vente på seg. Faktisk er etterspørselen så stor at de nå skal begynne å produsere 200 kilo sopp i uken.

I tillegg til oppmerksomhet fra privatkunder og restauranter har også Topp Sopp fått profesjonell anerkjennelse. Forrige uke ble det nemlig klart at de er en av finalistene i matkonkurransen Det Norske Måltid, hvor deres gråblå østerssopp er finalist i kategorien «Årets grønne».

– Uansett om vi vinner eller ikke er det supermotiverende, for du får vist fram produktet ditt for fagfolk. Bare det å være i finalen føles som en seier for oss, sier Ingrid. 

Fra før hadde Topp Sopp fått gode tilbakemeldinger fra venner og kjente, med Ingrid mener det er noe annet å få anerkjennelse «utenfra».

– Vi har allerede fått masse publisitet og blitt presentert for folk i bransjen vi er på vei inn i, så jeg føler vi allerede har fått så mye igjen for å være med. Dessuten merker vi at vi har blitt litt stoltere! Vi hever hodet litt ekstra og har blitt mer motiverte. Plutselig ble vi også tatt litt mer seriøst – vi var ikke lenger bare to frie sjeler som fabulerte om å dyrke sopp, sier Ingrid.

LES OGSÅ: Slik er det å være bussjåfør: – Lønn og arbeidsforhold var bedre før (+)

Huset fullt av sopp

Det hele startet for noen år siden da Joakim, av ren nysgjerrighet, bestilte sopprøtter fra Øst-Europa. Joakim har vært interessert i naturen og nyttevekster fra han var liten, og da han møtte Ingrid fant de ut at det var en felles interesse. Det bar også huset deres hjemme i Sandnes preg av, og den 20 kvadratmeter store terrassen ble brukt til å dyrke gulrøtter, poteter og rødbeter, i tillegg til at den ene boden i kjelleren ble gjort om til spirerom.

Men etter en stund ble grønnsakene byttet ut med sopp, og Joakim bestilte sopprøtter, eksperimenterte og bestilte litt mer. Han leste alt han kom over som handlet om dyrking av sopp, og han studerte den amerikanske dyrkemodellen og fikk mye inspirasjon fra storbøndene i Amerika. Før de visste ordet av det var hele huset fullt av sopp i både fast og flytende form. Boden, som var spirerom, måtte vike til fordel for soppene, og på terrassen ble det satt opp flere drivhus til å dyrke soppen i.

– Til slutt måtte jeg sette ned foten. Soppen okkuperte to av fem soverom, og vi ble nødt til å sove i vinterhagen. Joakim brukte alle bodene, og en dag begynte han å snakke om å dyrke på utsiden av huset i tillegg. Hele huset var jo en soppgård! Jeg holdt på å bli sprø, sier Ingrid og ler. 

Det førte til at paret spurte Joakims onkel om de kunne få låne den gamle låven på Hinna. De fikk tommel opp, og i august i fjor startet arbeidet med å gjøre om låven til en soppgård. På grunn av korona har ikke produksjonen kommet så godt i gang som paret skulle ønske, men likevel produserer de i overkant av 100 kilo sopp i uken.

– Jeg var 100 prosent sikker på at det var et marked for dette fra første stund. Helt fra jeg satt i den provisoriske laben hjemme i Sandnes, sier Joakim.

– Det handler nok litt om at det er veldig få som driver med dette. Dessuten passer sopp for alle; for veganere, vegetarianere og for dem som spiser kjøtt. Ikke nødvendigvis bare på grunn av bærekraften, men fordi det smaker så godt, legger Ingrid til.

Når oppussingen er ferdig er planen å doble produksjonen. Allerede nå tilsvarer den daglige driften to fulle stillinger, men det gjenstår fortsatt å se om dette er noe paret klarer å leve av. Nå får de etableringstilskudd og har ellers puttet alt de har av sparepenger og feriepenger inn i Topp Sopp. Begge har dessuten sagt opp jobbene sine for å satse på soppgården. Planen nå er derfor å holde driften gående i minst et år for å se om det går rundt.

– Da vi fikk låne fjøset tenkte vi at det var en anledning til å se om det er bærekraftig for oss. Vi tenkte at dette er det vinduet vi har hvis vi vil satse og drive noe eget, sier Ingrid.

– Da vi snakket om å satse for fullt var salgsargumentene at vi ville få en hverdag med mer frihet, slik at vi kan ta bedre vare på ungene og være mer sammen. Vi opplevde at tidsklemma absolutt er ekte! Nå kan vi velge selv når vi vil jobbe – om det så er midt på natten, sier Joakim.

LES OGSÅ: Roxel-Meling: – Årsaken til konkursene er at kunder ikke betaler (+)

Fra kaffegrut til sopp

Ingrid og Joakim er opptatt av bærekraft, noe de har tatt med seg inn i sopproduksjonen. Soppen produseres nemlig på avfall; kaffegrut fra lokale kafeer og restauranter og sagflis fra lokale sagbruk. Når soppen er klar og høstet, brukes avfallet fra dyrkeprosessen til gjødsel.

– Vi har sett at det er stor verdi i at det vi gjør er bærekraftig og ureist – for det er noe de aller fleste er opptatt av, sier Ingrid. 

Fordi Topp Sopp er nyetablert er det mye manuelt arbeid på gården. Posene med kaffe- og sagflisblanding tromles i en sementblander og pakkes for hånd, og bare dét tar mye tid, ifølge Ingrid. I tillegg skal posene varmes opp i tre dager og kjøles ned i tre dager, før det bærer inn på laboratoriet.

Deretter blir posene båret inn i «sommerrommet», hvor det er mørkt og varmt og hvor soppen skal føle at den ligger under jorda. Så tas de med videre til «høstrommet» hvor det er vått, kaldt og lyst. Men selv om Ingrid og Joakim jobber hardt nå vil ikke det vises igjen før om en stund, da modningstiden på soppene varierer fra mellom én og tre måneder.

– Nå bruker vi alt vi har av penger for å drive det som drives i dag. Med en gang vi kommer oss på beina kan vi se på løsninger som gjør det enklere for oss, men det har vi ikke råd til akkurat nå, sier Ingrid.

– Hva er det egentlig som er så fascinerende med sopp at dere har valgt å jobbe med det? 

– Det er så mange spørsmål som ikke er fullstendig besvart. Det kan nesten sammenlignes med havet – det er fortsatt så mye vi ikke vet, sier Joakim.

– For min del er det kanskje fordi det er så anvendelig. Det passer uansett kosthold, og i tillegg er det bærekraftig og smaker supergodt. Og så synes jeg det er et veldig kult produkt å stå bak, legger Ingrid til.