Helst hest på Hinna

Hvem: Ellen Espedal
Hvorfor: Styreleder i Rogaland Rideklubb. Klubben har siden 1971 holdt til på Hinna, mellom Sørmarka og Grannes. Deler av området er regulert inn som kollektivtrassé, og krever riving av bygninger, noe som vil gi klubben mindre område, dersom de får bli.

– Hva ville vært drømmescenario med tanke på plassering? 
– Det hadde vært der vi er i dag, under de forutsetningene om at vi kan drive tilsvarende som i dag. Det betyr like stor rideskole, at vi kan drive med idrett, i hvert fall på lokalt nivå med tanke på konkurranser. Det er drømmen, men det er og en annen drøm som er et interkommunalt idrettsanlegg, med konkurranseanlegg. Idrett skal være for alle, det er kjempe viktig at den er forankret lokalt, slik at alle som vil drive med fotball, får gjøre det der de bor. Det er det samme med hesteidrett. Det å drive begge deler er en todelt drøm, å være i Stavanger der vi er nå, men og at vi en gang i framtiden kan samle hestesporten til en stor konkurranseidrett. Det krever interkommunalt samarbeid med politikerne og de ulike aktørene innenfor hestesporten. Jeg har troen på at hestesport kan være en glede å se på for andre, for det er kjempe pennende. Når vi konkurrerer i utlandet, er det mange som ser på, også er det jo gratis.

– Hvordan vil rideklubben bli påvirket, dersom dere får bli, men mister deler av området?
– Hvis vi bare mister deler av området, uten å få noe nytt, vil det ha en negativ påvirkning. Inntektsgrunnlaget vårt er rideskolen, den vil bli sterkest påvirket. Hvis vi får bli, gjenstår en god del arbeid hvor vi må sørge for at både barn og voksne får det tilbudet vi ønsker å gi. Hvis vi får bli og får erstattet område, får vi mulighet til å drive som i dag. Men det er mye usikkerhet knyttet til kostnader og tid. En annen usikkerhet er hvordan lydbildet vil være med tanke på busstrasé og helikopterlanding. Siden vi holder på med levende dyr vet vi ikke hvordan det kan påvirke oss, selv om vi får mulighet til å forlenge leien. Hvis det ikke funger må det være en åpning for å lete etter alternativ med politikerne, slik at klubben er sikret på lang sikt. Jeg jubler hvis vi får bli, men det er og litt usikkerhet med tanke på hvordan det blir.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg elsker bøker, jeg leser bøker hele tiden. «På jorda er vi glimtvis vakre» av Ocean Vuong, ble jeg nettopp ferdig med, den var utrolig vakker! Men jeg aner ikke hvilken bok som har betydd mest for meg. Da jeg var liten var det kanskje «Ringenes Herre». Før jeg var 10 år, leste moren min den høyt for meg tre ganger.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Hester, selvfølgelig, familien min, bøker og hunder. Dyr generelt, tror jeg. Jeg tror jeg er veldig glad i å ha prosjekter, mange forskjellige.

– Hvem var din barndomshelt?
– Alvene fra «Ringenes Herre», mormoren min tror jeg var på andre plass, Pippi på tredje også var jeg ganske imponert over moren min. Jeg hadde ganske mange kvinnelige helter, jeg har aldri tenkt over det før.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– At jeg kanskje blir veldig utålmodig. Hvis jeg setter i gang med noe, og ikke ser slutten, blir jeg utålmodig. Det er ikke en av mine sterke sider, jeg kan nok bli flinkere til det.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Da tar jeg fram ostepoppen og ser på Netflix!

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Veldig mye! For eksempel klubben sin lokasjon, rovdyrenes rettigheter, likestilling, urettferdighet, krig, og mye annet. Jeg har troen på å gi beskjed når noe er urettferdig.

– Er det noe du angrer på?
– Jeg har selvfølgelig gjort mye rart, men jeg går med rak rygg, livet er sånn. Man må gjøre feil for å gjøre det rette. Det er heller ting som jeg angrer på at jeg ikke har gjort. Alle gjør jo ting man tenker at man ikke burde gjort, men det hjelper ikke å angre, det er heller ting man bør lære av.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det opplagte svaret er mannen min. Utenom ham så måtte det blitt en jeg ikke kjente som jeg kunne blitt kjent med og lært noe av. En jeg kunne hatt en interessant og fin samtale med, kanskje ikke en helt konkret person.