Nyheter

Hedrer Tønes på teaterscenen: – Det er en gavepakke å få lage en forestilling av hans verk

NAVN I NYHETENE: Snart er det premiere på teaterkonserten som hedrer Tønes. Skuespiller og regissør Anders Dale mener musikken og tekstene til Tønes peker på alle våre liv og hva vi sliter med i hverdagen.

Av: Andrea D. Johansen

HVEM: Anders Dale (48)

HVA: Skuespiller og regissør på Rogaland Teater. Regissøren bak teaterkonserten som hedrer Tønes. Premieren er 29. januar på Rogaland Teater.

– Nå er dere på Rogaland Teater i sluttfasen før premiere av deres hederskonsert basert på Tønes’ musikk, hvorfor hedres akkurat Tønes?

– Han er en artist fra vår landsdel, opprinnelig fra Sokndal. Tønes har en stor og bred katalog av sanger som bærer både et eksistensialistisk og humoristisk preg. Det er en gavepakke å få lage en forestilling av hans verk. Musikken og tekstene hans peker på alle våre liv og hva vi sliter med i hverdagen.

– Hvordan kom idéen til?

–Det var teatersjefen, Glenn André Kaada, som kom med tipset kun etter kort tid som sittende teatersjef. Nå har han hatt jobben i cirka ett år.

– Hvem tror du denne forestillingen appellerer til?

– Jeg håper folk i alle aldre kommer for å se. Sangene til Tønes har et lett skråblikk på livet, og jeg tror derfor at publikum vil sitte igjen med noe etter forestillingen.

– Hvordan har veien fram mot premieren vært?

–Vi er midt oppi en periode nå hvor det begynner å ta form. Akkurat nå ferdigstiller vi forestillingen, og vi gjør jo alt fra bunnen av siden ingen har gjort noe lignende med akkurat Tønes før. Det har selvfølgelig blitt laget slike hedersforestillinger før, men ikke sånn her. Det er både spennende og utfordrende.

– Hva kan publikum forvente?

– De kan forvente en variabel konsert som vi håper appellerer til alle som liker musikk. Det vil bli en ny innpakning av Tønes sine sanger. En varm, nær, humoristisk og sørgmodig godtepose av en forestilling rett og slett.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er kjempevanskelig å komme på sånn på flekken. Jeg må tenke litt. «Mio, min Mio» av Astrid Lindgren gjorde enormt inntrykk på meg da det er en av de første bøkene jeg leste alene. Den var også ekstra spennende siden jeg måtte gjemme meg under dynen med lommelykt når jeg skulle lese siden jeg egentlig ikke fikk lov til det. Den betyr også ekstra mye nå siden jeg har lest den for barna mine.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg blir lykkelig av god flyt på jobben. En god ferie til for eksempel hytta eller Frankrike, og selvfølgelig samvær med familie og venner.

– Hvem var din barndomshelt?

– David Crockett og pocketbøkene, nei vent litt. Jeg så veldig opp til storebroren min. Han er tre år eldre enn meg, og jeg lærte ekstremt mye av han. Da jeg var liten var jeg mørkeredd og han lot meg alltid sove ved siden av han om jeg var ekstra redd.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg innser vel at jeg kanskje misliker at jeg kan være rotete og derfor burde bli mer ryddig. Dette tror jeg kan irritere andre mer enn meg selv.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Før dro jeg på byen og drakk, men det gjør jeg ikke nå lenger. Hvis jeg skal skeie ut nå drar jeg på golftur til Danmark med kompisene mine.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg er litt betenkt rundt akkurat det. Dette er ikke noe jeg vanligvis gjør. Hvis teateret hadde mistet statsstøtte og de hadde arrangert demonstrasjonstog, så hadde jeg selvfølgelig engasjert meg. Jeg lurer på om det har vært noe snakk om denne statsstøtten, men jeg vet ikke helt.

– Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke var forberedt på disse spørsmålene. Nei da. Jeg tenker at jeg ikke får så mye igjen for å gå rundt og angre på ting jeg har gjort. Å gjøre feil er en del av livet og de kan jeg heller ta lærdom av.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg tror jeg ville stått fast i en heis med en person som ikke lever lenger. For eksempel moren min som døde for et år siden. Da hadde vi kanskje fått en time ekstra sammen. Ellers måtte det vært en historisk person som Jesus eller Hitler. Sistnevnte er jo et monster, men jeg tror mange lurer på hvordan han var og hva han tenkte.

Mer fra Dagsavisen