Nyheter

Hard politisk strid om høyblokk, Høyre vil endre arbeidsmetoder

Stavangers nye flertall sier nei til ny blokkplanene i Olav Vs gate. Høyre og Frp kritiserer posisjonen for å være næringsfiendtlige.

Både administrasjonen og flertallet i Utvalg for by- og samfunnsutvikling (UBS) sier nei til Øgreid og Høgevolls høyblokkplaner i Olav Vs gate 11, på toppen av Vitusapotek Løven og Nordeas lokaler.

– Det må tillates utbygging på denne tomten, men vi vil ikke si ja til et bygg et så stort fotavtrykk og som er så bredt som i det private reguleringsforslaget som ligger på bordet nå, sier leder i UBS, Frode Myrhol (FNB), til RA.

–  Jeg har ikke problemer med høyden på bygget, de må gjerne bygge både fire og fem etasjer høyere for min del, men utbygget til hovedblokken skjermer for lys for naboene i bygget ved siden av. Det er denne delen av bygget, sammen med et par andre ting som skaper problemet. Skal de ha samme utnyttelsen må de finne en annen måte å gjøre det på, legger han til.

Ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) signaliserer også overfor RA motstand mot planene slik de foreligger nå, og er skeptisk både på grunn av høyde, bredde, tap av lys, og dannelse av en «sjakt» ved naboblokken.

Tap av sollys

Administrasjonen peker på at byggeplanene gir tap av sollys og sjenerende innsyn for dagens beboere.
 – Vi sier nei, spesielt av hensyn til beboere i blokken i Kannikbakken 6, som mister utsikt og får spesielt sidebygget til hovedblokken altfor nær, sier Myrhol.

I Høyre og Frp er reaksjonene kraftige på avslaget og UBS-vedtaket, som noe uvanlig ble anket inn til formannskapet.

Høyres gruppeleder John Peter Hernes, som også er UBS-medlem, mener det nye flertallets linje føyer seg inn i rekken av nei til prosjekter som gir viktige arbeidsplasser, som startet med krav om områdeplan for Aker BPs Paradis-planer, og der også det nye flertallet sa nei til et stort boligprosjekt på Revheim.

– Dette er tredje saken på kort tid der de som kommer med et prosjekt har trodd på føringene i nylig vedtatte planer. Øgreid og Høgevoll har kommet med et prosjekt som er i tråd med at sentrumsplanen legger et «infill»-bygg på dette stedet, men blir likevel bare avvist uten noen som helst anvisning om hva man kan bygge her – hvis deres prosjekt er så veldig feil, sier Hernes til RA.

LES OGSÅ: Vil bygge nytt høyhus ved St. Olav

– Vraket egen områdeplan

Han legger vekt på forutsigbarhet for utbyggere.

– Byens nye flertall har nå vraket sin egen sentrumsplan i Paradis, og skal begynne planleggingen på ny med en ny områdeplan. De har vraket sin egen områdeplan på Madla/Revheim, og ber om nye planer der. Dette er tredje saken på kort tid der de som kommer med et prosjekt har trodd på føringene i nylig vedtatte planer, sier Hernes.

Han peker på at Stavanger i praksis har null tilflytting fra andre steder i Norge.

– Det er en kjempejobb å gjøre byen attraktiv for arbeidsplasser og investering, sier Hernes.
Høyres gruppeleder peker på at Sentrumsplanen hadde som mål å skape nettopp forutsigbarhet – en helhetlig stor plan som kunne gjøre det lettere å få bygget bygg med rom for nye arbeidsplasser i sentrum.

– Dette er også helt nødvendig om vi skal nå de vedtatt målene om reduserte utslipp, sier Hernes.
Hernes stiller seg spørrende til administrasjonens arbeidsform.

– I en situasjon der Stavanger må slåss med nebb og klør for å tiltrekke investeringer og arbeidsplasser, så holder det ikke å bruke årevis på dialog med utbygger – og så komme med en blank avvisning av saken når den skal fram til politisk behandling. Slik arbeider ikke moderne kommuner som prøver å få til omstilling, sier Hernes.

Etterlyser forutsigbarhet

Høyres gruppeleder vil ha en diskusjon i formannskapet om hvordan politikere i samspill med administrasjonen og investorene skaper forutsigbarhet og gode bygg.

– Og at vi får, og ikke mister, investeringer og arbeidsplasser. Administrasjonen må vise oss som folkevalgte hva som faktisk kan bygges her i forhold til den nylig vedtatte sentrumsplanen – og de må vise at det er økonomisk gjennomførbart. Hvis vi etter 7 års arbeid har vedtatt en sentrumsplan som stort sett legger opp til prosjekter som det i praksis er umulig å realisere, så har vi som folkevalgte gjort vedtak på feil premisser, sier Hernes.

Myrhol, som også sitter i formannskapet, stiller seg undrende til Hernes’ kritikk, det går ikke an å sammenligne og trekke linjer mellom Paradis-utbyggingen, Revheim-utbyggingen og et avslag i Olav Vs gate 11.

– Reguleringsforslaget fra Øgreid og Høgevoll fyller ikke de kvalitetskravene kommuneplanene legger opp til i området. Hvis Hernes og ønsker å si ja til ethvert nytt prosjekt uavhengig av de kravene administrasjon og politikere ønsker å sette, får det være hans linje. Det ønsker ikke jeg, sier Myrhol.

LES OGSÅ: Vil bygge høyere og tettere i sentrum

– Næringsfientlig

Fraksjonsleder for Frp i UBS, Mats Danielsen, mener Øgreid og Høgevoll-utbyggingen er helt i tråd med Sentrumsplanen.

– Det er svært næringsfiendtlig av posisjonspartiene å si nei til dette, sier Danielsen til RA, og mener hensyn til sjenerende innsyn og tap av dagslys for eksisterende boliger må vike.

– Dette må en forvente ved alle fortetninger, spesielt i sentrumsområder. Skal vi utvikle byen vår videre, så vil det få uheldige konsekvenser for enkelte, dessverre. Frykten vår er at holdningen til den nye posisjonen vil skremme bort utbyggere, som de allerede har klart å gjøre med AkerBP i Paradis, sier Danielsen til RA.

LES OGSÅ: Merker effekten av sentrumsplanen

Økonomisk gjennomførbarhet

Høyres gruppeleder vil sikre økonomisk gjennomførbare prosjekter.

John Peter Hernes (H) legger vekt på at administrasjonen har et ansvar for å lage økonomisk gjennomførbare planer, en helt sentral premiss i plan- og bygningsloven, og helt nødvendig for å kunne drive byutvikling.

–   Hvis vi for eksempel nå har brukt 7 år på å lage en sentrumsplan som er økonomisk umulig å realisere, så har vi kastet vekk enormt med tid og ressurser og skapt helt falske forventninger, sier Hernes.

– Økonomi krav

Han peker på at andre norske byer med annen innfallsvinkel.

– I mange andre steder har de mange steder som krav nummer én – før de begynner å behandle en regulerings- eller byggesøknad – at utbygger må kunne vise at prosjektet er økonomisk gjennomførbart, og byplanavdelingene har økonomisk kompetanse til å gjøre selvstendige vurderinger av økonomien i prosjekter, framholder Hernes.

– I reguleringssaken kommer vel avslaget fordi Øgreid/Høgevoll insisterer på en politisk behandling uten å følge henstillinger fra administrasjonen?

– Nettopp fordi utbyggere ofte vil si at de av økonomiske grunner ikke kan redusere prosjekter, så er det helt nødvendig at administrasjonen har kompetanse til å vurdere om dette stemmer – eller om det ikke stemmer. For oss som folkevalgte ville det gjøre behandlingen mye ryddigere - og det vil gjøre det mye lettere å få fram kvalitativt gode prosjekter, sier Hernes, som har merket seg at noen i flertallet følger administrasjonen og vil avvise prosjektet, og samtidig sier at de for deres del kunne bygget godt vært høyre, underforstått da lettere å få godkjent hvis det var smalere.

Ping-pong

– Denne arbeidsformen gjør at vi får en ping-pong der det kastes vekk tid og ressurser, istedenfor en dialog om hva som er mulig og ønskelig, sier Hernes, som mener arbeidsformen må endres til mer, tettere og tidligere dialog.

– Hele byen har bedt om en sentrumsplan fordi vi ønsker et sentrum med flere beboere, flere bedrifter og mer liv og røre. Det blir det ingenting av hvis det ikke er normal risiko og økonomi i å bygge i sentrum, kontra andre steder i regionen.

– Ønsker Høyre at dagens beboere i Kannikbakken skal betale prisen, for eksempel med redusert markedsverdi for egne boliger, for at utbyggerne får bedre økonomi ut av nytt prosjekt?

– Det er avklart i sentrumsplanen at det skal kunne bygges et nytt bygg her. Så den diskusjonen er ferdig, med et vedtak alle partiene i bystyret har stemt for. Konkret for naboboligene i den nedre delen av naboblokken så forstår jeg at det har vært dialog og gitt tilbud om at de kjøpes ut. Det er en ganske vanlig måte å løse denne typen konflikter på, sier Hernes.

Ber utbyggere innrette seg

Leder Frode Myrhol (FNB i UBS oppfordrer utbyggere til heller å lage prosjektforslag i tråd med administrative og politiske signaler.

– Se for eksempel den nye utbyggingen på Holmen, der utbygger holdt seg innenfor reguleringsplan og angitte kvalitetskrav, og der den gikk raskt og lett gjennom til politisk godkjenning og vedtak, sier han.

Fakta

* Olav Vs gt. AS, et selskap eid 50/50 av Øgreid Eiendom AS og Høgevoll AS, har gjennom Sweco Norge AS og MAD Arkitekter Stavanger AS levert et privat forslag til reguleringsplan for Olav Vs gate 11 og St. Svithuns gate 1, og omfatter også eksisterende boliger i Kannikbakken 6 og ny offentlig park.

* Utvalg for by- og samfunnsutvikling (UBS) behandlet saken 19. desember. Et flertall på 7 stemmer (Ap, FNB, MDG, Rødt og V) stemte for å avvise forslaget. H og Frp anket saken inn til formannskapet.

* Avdeling for byutvikling i Stavanger kommune anbefaler at forslaget avvises.

* «Prosjektet styrker sentrum med fortetting nær byens kollektivknutepunkt, Kommunedelplanen (KDP) åpner for høyhus kan vurderes forutsatt at en rekke kvalitetskrav oppfylles, (...) Kvalitetskravene satt i KDP sentrum oppfylles ikke i planforslaget (...). Prosjektet bryter med KDP sentrums byggehøyder ved å foreslå høyhus opp til kote 55, mens kommunedelplanen åpner for maksimalt kote 49. Forslagsstiller har ikke ønsket å redusere prosjektet», anfører administrasjonen.

* Tap av dagslys og utsyn for boligblokken i Kannikbakken 6 er blant innvendingene mot prosjektet.
Formannskapet behandler saken 16. januar.

Mer fra Dagsavisen