Har drevet Musikkfest i over ti år – nå gir han seg

HVEM: Daniel Engen (39)

HVA: Daglig leder og avtroppende festivalsjef for Musikkfest.

– Du gir deg nå som festivalsjef for Musikkfest, men hvordan startet det egentlig?

– Det var en gjeng med musikkinteresserte aktører som savnet «musikkens dag», og som ville starte dette opp igjen. Da ble jeg spurt om jeg ville være ansiktet utad. Jeg var ikke helt sikker på hvorfor ansiktet mitt skulle egne seg best på trykk, men de mente tydeligvis det. I ettertid viste det seg å være litt mer arbeid enn å være ansiktet utad. Men jeg fikk sydd den første Musikkfest sammen under stor frihet fra styret, og fikk jobbe på den måten jeg selv mente var best. Jeg hadde den gang null erfaring fra festivalbransjen. 
 
– Når var dette?

– Det var i seint 2008 og jeg jobbet omkring et halvt år med den første festivalen som var i 2009. Siden har jeg holdt det gående fram til nå.
 
– Hvordan har arbeidet med å arrangere Musikkfest vært?

– Det har vært utrolig gøy å bygge en festival fra scratch. Og heldigvis fikk vi med oss aktørene og musikkmiljøet fra dag én. En slik positivitet gir vanvittig mye krefter og tro på den en holder på med. 
 
– Fortell litt mer om Musikkfest og hvilken type festival den er?

– Musikkfest er en gratisfestival som blir arrangert over en dag med en rekke konserter. Festivalen er for alle uansett sjanger, uansett alder og uansett hvor du kommer fra. Vi har dekket alt fra hardingfele til black metal. 
 
– Hvor mange konserter har det blitt?

– Jeg har regnet litt på det og har kommet til at det er snakk om omkring 1200 konserter. Årlig stiller omkring 400 musikere. 
 
– Er det noe du husker spesielt godt i løpet av årene dine som festivalsjef?

– Egentlig veldig mye, men på musikksiden var det kult når Kvelertak spilte i 2009. Pur unge Ole Gard (Starpalace) den gang som 14 år gammel i bandet Overthrow med en gitar som så altfor stor ut. Anerkjennende nikk fra gamlegutta på den energien de skapte. Sittekonserten til Slutface på Folken da anlegget brøt sammen. Jakob Håkon Band på Nytorget. Ingenting på Folken. Det var også et spesielt øyeblikk da publikum sang bursdagssangen for Musikkfest på Folken på 10-års jubileet vårt. Da ble jeg skikkelig rørt. Det går egentlig ikke an å ramse opp øyeblikk over en så lang periode, det blir for mye. Det finnes sikkert 100 spesielle øyeblikk som alle fortjener sin plass. 
 
– Men nå skal du gi deg?

– Ja, det er noe jeg har tenkt på i noen år. Det har vært krevende å drive en festival på den grad av dugnad. Samtidig har det vært veldig lærerikt og kjekt – og da får du til veldig mye. På et tidspunkt har familien utvidet seg, og jeg føler at jeg har holdt på med dette så lenge at det er greit for festivalen at det kommer inn noe friskt blod. Nå overtar Fredrik Sele og Janette Aurdal sjefsrollen etter meg.

– Hva har du tenkt å gjøre?

– Jeg kommer nok til å ha en bitte liten rolle i festivalen, og så gleder jeg meg til å bli publikummer på Musikkfest. Det blir gøy.
 
– Du er også en av initiativtakerne til Stavanger Rockeri?

– Ja, dette er et øvingsfellesskap som holder til i Tanke Svilands gate. Vi fikk leid bygget, fikk støtte av kommunen og brukte et helt år på dugnad sammen med en haug med frivillige. Fortsatt drives det på dugnad.

– Hvilken bok har betydd mest?

– «Hvite niggere». Kanskje den første romanen jeg forelsket meg i. Brokete sjeler på en reise mot feil valg i livet.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Et Viking-lag som plukker poeng. Og kjærlighet da. En god øl i godt lag. En bra konsert. En god historie.

– Hvem var din barndomshelt?

– John Lennon.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg blir fort solbrent.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Som småbarnspappa blir det definitivt å sove frampå.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Salg av norske naturressurser til utlandet.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kjæresten. Eventuelt Paul McCartney. Helst begge.