– Grunn til optimisme

Espen Nakstad, assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, mener vi må forberede oss på at koronatilværelsen vil strekke seg ut året.

Hvem: Espen Rostrup Nakstad (45)

Hva: Assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet

Hvorfor: Er direktoratets ansikt utad i koronakrisen

 

Siden 14. mars har du fjellstøtt forklart nasjonen om alt vi lurer på når det gleder koronaviruset. Hvordan har det vært å stå opp i dette, og være Helsedirektoratets ansikt utad?

– Det var egentlig ganske slitsomt de første to ukene da mange var hjemme i karantene, selv om vi jo hadde flere daglige videomøter og de fleste jobbet hjemmefra for fullt. Det ble ganske mange møter, beslutninger og pressehenvendelser på en gang. Men det var nok også noen slitsomme og stressende dager for veldig mange andre i Norge.

Begynner det å tære på etter fire uker med unntakstilstand?

– For nordmenn flest begynner det nok å tære litt på. Personlig har jeg vært såpass travel at jeg ikke helt har rukket å reflektere over tida som har fløyet av gårde. Det har gått relativt fort i svingene med lite variasjon mellom hverdag og helg, egentlig.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona

Hvor mye visste du selv om viruset før det tok av her hjemme?

– Jeg fulgte nøye med på dette viruset sammen med kolleger ved Oslo universitetssykehus helt siden starten av januar. Det er såpass sjelden – og alvorlig – å få et utbrudd av et nytt SARS-virus at vi brukte mye tid på å lese forskningsartikler og innhente informasjon om utbruddet i Kina.

Les også: Hvem skal ta regningen for koronakrisen?: Økonomer foreslår ny koronaskatt (+)

Om en drøy uke begynner myndighetene å slippe noe opp på restriksjonene. Er du redd for at det er for tidlig?

– Nei, jeg er ikke så veldig redd for at det er for tidlig. Men samtidig er det jo en risiko for at koronavirussykdom kan blusse opp enkelte steder, helt uavhengig av om barnehager åpner eller ikke. Vi må være forberedt på at det kan skje.

Er restriksjoner noe vi må leve med resten av året?

– Vi må nok leve med noen restriksjoner i hele 2020, uavhengig av hvilke andre tiltak som ellers vil bli brukt. Med «restriksjoner» mener jeg ting som å holde avstand til hverandre i det offentlige rom og på jobb, og å være hjemme når man er syk. I tillegg må vi nok akseptere bruk av hjemmekontor og muligens mer differensiert arbeidstid for å ikke samle for mange mennesker på samme T-bane, buss eller trikk i rushtiden. Ut over dette håper jeg det ikke blir nødvendig med veldig mange andre strenge tiltak på lang sikt, men det kan selvsagt bli det.

Les også: – Dette er folk som jobber sammen om å ta livene sine tilbake

Selv prøver jeg å finne små lyspunkt koronakrisen. Er det grunn til optimisme nå?

– Ja, jeg synes det er grunn til optimisme om at smittetallene går ned og at stadig færre mennesker er innlagt på sykehus. Jeg gleder meg også over at de aller fleste som har vært behandlet på intensivavdeling har kommet seg gjennom sykdommen, selv om det dessverre er noen som ikke klarer seg.

Les også: Hva skjer med pensjonen min om jeg permitteres? Her er seks spørsmål og svar (+)

Hva frykter du mest selv ved å gradvis åpne samfunnet?

– Jeg tror det vil være mye bekymring i begynnelsen, og det er forståelig. Men jeg tror likevel vi må tørre å åpne opp, vel vitende om at det kan bli nødvendig å stramme til igjen hvis smitten begynner å øke.

Du er jo både jurist og lege med doktorgrad og spesialisering innen indremedisin. Hvordan har du fått til alt dette?

– Jeg har i alle fall ofret en del ferier og helger i studietiden. Det har vært mange eksamener å forberede seg til. Men det skal også sies at jeg hadde tilbakelagt to års pensum i juss før jeg begynte på medisin, og så spredte jeg de resterende juss-eksamenene litt utover i tid etter dette.

Full oversikt: Disse er døde etter koronasmitte i Norge

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leste mye i ungdommen men har egentlig hatt et nærmere forhold til roman-filmatiseringer og annen kunst de siste årene, rett og slett fordi jeg ikke har hatt tid til å lese så mye annet enn fagbøker. Den boken jeg kanskje husker best fra skoleårene er Hamsuns «Pan», men de siste årene har det blitt mer lettbeint lektyre, særlig under feriereiser, som for eksempel Dan Browns «Engler og demoner».

Hva gjør deg lykkelig?

– Fritid og lange skiturer i sol. Helst klisterføre med godt feste og god glid.

Hva er ditt beste karantenetips?

– Å komme seg ut i frisk luft hver dag, uten å være i nærheten av andre, selvsagt. Og kanskje laste ned noen gode TV-serier som man ellers ikke har tid til å se.

Hold deg oppdatert: Dagens viktigste nyheter om korona

Hvem var din barndomshelt?

– I tegneserieverdenen var det vel Fantomet.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg sier ja til for mange ting og ikke klarer å ha mer sammenhengende fri når jeg har sjansen.

Hva savner du mest akkurat nå?

– Påskefjellet. Selv om jeg nok uansett ikke ville hatt tid til å dra til fjells i år, selv om det var tillatt.

Hva har du lyst til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– Jeg tror man kan påvirke samfunnsutviklingen på mange forskjellige måter. Jeg har egentlig aldri følt veldig sterkt for å gå i demonstrasjonstog, men kan gjerne føle sterkt for saker og få lyst til å protestere. Det tror jeg gjelder de fleste samfunnsengasjerte mennesker.

Hva angrer du mest på?

– Jeg angrer ikke på så veldig mye i livet. Kanskje det at jeg ikke nøt studielivet enda mer da jeg hadde sjansen. Det ble litt mye lesing og eksamener i perioder, selv om jeg fikk med meg veldig mye av det sosiale også. Veldig mye, egentlig.

Hvem ville du helst vært isolert med?

– Familie og nære venner, tror jeg. Da ville jeg i alle fall sett mer til dem enn jeg har gjort den siste tida.