Nyheter

Gosenrevyen: – Det er ikke noe annerledes å jobbe med ungdom i dag enn for 29 år siden

NAVN I NYHETENE: Når stemningen, forventningene og gleden over å være med på Gosenrevyen stiger er Jon Arne Sægrov lykkelig.

HVEM: Jon Arne Sægrov (57)

HVA: Prosjektleder for Gosenrevyen. Fredag 31. januar står 212 elever på scenen når den 29. utgaven av revyen har premiere.

– Hvordan blir årets revy? 

– Årets revy heter «Sånn gjørr me det her». Forestillingen tar utgangspunkt i forskjellige kulturelle uttrykk og ser på hvordan disse varierer mellom ulike grupperinger. Blant annet ser vi på hvordan dans blir gjort i ulike land, vi ser på forskjellige ungdomskulturer og hvordan ulike kulturer kler seg og framstår. Vi har et nummer som tar utgangspunkt i dagens stavangermusikk, noe internasjonal rap og et dansenummer med breakdancekultur fra 80-tallet. I tillegg har vi også et stort Grand Prix-nummer – som jo er en veldig snodig kulturell ting.

– Men, ungdomskultur. Du er jo ikke heeeelt ungdom selv lenger...

– Å nei, er jeg ikke det?

– Hehe. Det er jo et par år siden du var 16? Det kan vi være enige om? Så hvordan er det å jobbe med disse ungdomstingene? 

– Ja, det har du rett i. Men nå har vi jobbet med dette i 29 år, og vi lever jo tett med ungdommene og får ideer fra dem. Innad i Gosen er det også mange ledere med bakgrunn fra revyen, så det er kanskje ikke jeg som står for ungdommeligheten. Når det er sagt; i løpet av disse 30 årene er det mye som forandrer seg i stil og uttrykk, men en 15-åring er fortsatt en 15-åring. Det er ikke noe annerledes å jobbe med ungdom i dag enn for 30 år siden. Selv om det ytre kanskje er annerledes er de grunnleggende behovene som å bli tatt på alvor, sett, få uttrykke seg og være en del av et fellesskap de samme.

– Hvordan fornyer man seg, år etter år, når det har gått nesten 30 år?

– Vi skifter jo elevmasse annethvert år, blant annet. I tillegg har vi jo en del rammer og måter å gjøre ting på. Vi finner jo ikke opp kruttet hvert år, men tar utgangspunkt i måter å gjøre ting på som vi har gjort før. Det er lettere å lage revy nå, enn helt i starten før vi hadde disse rammene. Dessuten er det jo mange involverte som har noe å si både når det gjelder tema og de ulike uttrykkene.

– Hvorfor tror du Gosenrevyen har blitt så populær? 

– Vi har to tanker i hodet på én gang. Først og fremst er det et pedagogisk skoleprosjekt som handler om å gjøre en aktivitet sammen, og vi har hele veien tatt dette på alvor. Min bakgrunn er å jobbe med dette profesjonelt, og det har vi tatt med oss inn i revyen. Vi skal strekke oss så langt som mulig for å lage en bra forestilling og for at elevene skal føle at de blir tatt på alvor. Resultatet blir severdig, også for andre enn onkler, tanter, mor og far. Det er på alvor, og vi tuller ikke med det. Dessuten har vi et publikum som synes det er kjekt å se på, og det er en veldig verdifull ting for ungdommene å få vise seg fram for sitt nærmiljø og nå ut til flere enn bare de som kjenner ungdommene fra før av.

– Gosenrevyen er vel også et springbrett for mange? 

– Mange fortsetter med musikk, dans og drama og noen får proffe karrierer. Men vi er veldig bevisste på at vi ikke er opptatt av det. Vi er ikke opptatt av å finne, plukke og utvikle talenter, vi er opptatt av revyen i seg selv og prosessen her og nå. Dette er en mulighet til å gi ungdommene en opplevelse av fellesskap og erfaring som vi tror de har stor glede og nytte av.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jubileumsboken til Gosenrevyen – «Det kjekkaste me vett». Den har betydd mye fordi den handler om det vi holder på med.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Familien min. Og på Gosenrevyen når alle ungdommene er engasjerte, ivrige og glade på likt. Du merker at stemningen, forventningene og gleden over å være med stiger. Å få være med i den prosessen gir en form for lykke hos meg.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– For mange år siden svarte jeg på et lignende spørsmål. Da svarte jeg, av en eller annen grunn, den daværende politimesteren i Stavanger, Gunvor Molaug. Det endte med at hun tok kontakt med meg og at vi møttes på et konditori hvor jeg måtte stå for de tingene jeg hadde sagt. Så en må være litt forsiktig med hva en svarer her. Så denne gangen tror jeg at jeg går for kona mi, selv om hun nok ikke ville stått fast i heisen, for det er hun ikke særlig glad i.

Mer fra Dagsavisen