Går fra gul til grønn beredskap, men tester flere

Stavanger universitetssjukehus (SUS) går fra gul til grønn beredskap. Det betyr derimot ikke at situasjonen er tilbake til normal.

– Stavanger universitetssjukehus har i likhet med mange andre sykehus gått fra gul til grønn beredskap. Det er ikke et uttrykk for at vi er i en normalsituasjon, sier Helle K. Schøyen, konstituert administrerende direktør for SUS under gårsdagens pressekonferanse. 

Helle K. Schøyen, konstituert administrerende direktør for SUS, tror at verden og Norge vil være påvirket av koronasituasjonen i lang tid framover.
Foto: Kathinka Skott Hansen

Hun tror at verden og Norge vil være påvirket av koronasituasjonen i lang tid framover, og påpeker at situasjonen ikke er normal, selv med få nye smittetilfeller og innlagte ved sykehusene i Rogaland de siste ukene. 

– Vi har i den innledende fasen av pandemien vært nødt til å redusere aktiviteten til et absolutt minimum, og utsatt alt som har vært forsvarlig å utsette. Når vi nå skal gjenoppta så mye av den ordinære aktiviteten som mulig, så er det utfordrende. Vi mener vi fortsatt må opprettholde en struktur for mottak av pasienter som sikrer at vi ikke får en ukontrollert smittespredning i sykehuset dersom antall smittet i befolkningen tar seg opp, sier Schøyen.

LES OGSÅ: Koronasmittet døde ved SUS

Lav testkapasitet

Avdelingsoverlege ved medisinsk mikrobiologi ved SUS Iren Löhr, forteller at behovet for testing i samfunnet og på sykehusene har blitt redusert. Derfor har det ikke vært et problem at SUS har hatt lavere testkapasitet de siste ukene. 

– Siden slutten av februar har vi jobbet med flere parallelle løp når det gjelder anskaffelser av nytt utstyr og bedre leveransesituasjoner av reagenser, slik at vi kan utvide testkapasiteten på sikt til omtrent 1.000 tester i døgnet, sier hun. 

De har de siste ukene jobbet med anskaffelser av utstyr til det de kaller fleksible analyselinjer, hvor reagenser fra ulike leverandører kan benyttes.

– Dette er spesielt viktig når det gjelder den delen av analysen hvor en henter arvestoff fra viruset ut fra prøvene. Det er nettopp dette trinnet som har vært en betydelig flaskehals for covid-19-diagnostikken, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier Löhr.

LES OGSÅ: Øker kollektivtilbudet igjen

Oppdrag fra myndighetene

SUS og fem andre universitetssjukehus har fått i oppdrag fra helsedirektoratet å øke testkapasiteten betydeligere. 

– I dette oppdraget er det forventet at Helse Stavanger øker kapasiteten til å analysere omtrent 26.000 tester hver uke. Det vil si rundt 3.700 tester hvert døgn. Det er mer enn det vi har rigget for, men heldigvis har vi jobbet med å få utstyr til de fleksible analyselinjene, sier avdelingsoverlege Löhr. 

I tillegg til at SUS har jobbet med å skaffe utstyr, bygges det nå modulbygg utenfor mikrobiologisk avdeling som skal fungere som laboratorium. 

– I tillegg jobber vi med å rekruttere og lære opp mer personell. Vi tror at vi skal klare å bygge opp denne kapasiteten som er etterspurt i løpet av de fire-fem neste ukene. I siste halvdel av mai håper vi derfor å være i stand til å foreta 3.700 tester i døgnet, sier Löhr. 

SUS venter fortsatt på testkriterier fra myndighetene. 

– Nasjonale myndigheter tenker at dette er et virkemiddel for å ha kontroll på smittespredningen i Norge. Hvis man kan teste, kan man finne ut om folk er smittet, og dermed iverksette gode tiltak som gjør at man unngår å få en ukontrollert smittespredning. Dette er et godt virkemiddel og verktøy for Norge, sier Helle K. Schøyen, konstituert administrerende direktør for SUS.

– De viktige tingene som folk har fulgt opp lojalt, som god håndhygiene, god avstand, og å ikke være i store forsamlinger, er gode smitteverntiltak som en bør fortsette med, legger hun til.

LES OGSÅ: Barn ringer Alarmtelefonen: – Koronaviruset kan bli en ekstra trigger

Vet ikke når en smittetopp vil komme

Smittevernoverlege ved SUS Lars Kåre Kleppe, forteller at utviklingen de har sett i april, både med tanke på antall innleggelser ved SUS og antall smittede i befolkning, fortsetter.
Foto: Kathinka Skott Hansen

Smittevernoverlege ved SUS Lars Kåre Kleppe, forteller at utviklingen de har sett i april, både med tanke på antall innleggelser ved SUS og antall smittede i befolkning, fortsetter. 

– Vi opplever en betydelig bedre situasjon enn den som var i mars-måned, og vi tror det er lite pågående smittespredning i befolkningen. Jeg tror at måten befolkningen her har taklet situasjonen på har vært veldig god og nyttig for å komme i den situasjonen vi er i nå. Folk har tatt oppfordringene på alvor, og det har hatt en effekt, sier han. 

Selv om antall smittede og antall innlagte ved sykehus i Norge jevnes ut, påpeker smittevernoverlegen at smittetoppen fortsatt kan komme. 

– Forløpet til epidemien er fortsatt tidlig, og for to måneder siden hadde vi ikke et eneste virus i området. Effektene av tiltakene har man ikke kunnet forutse ettersom dette ikke har blitt gjort tidligere, og derfor har man hvilt på simuleringer og andre erfaringer fra tidligere epidemier. Dette med å vurdere hva som kommer til å komme i tiden framover er fortsatt heftet med mye usikkerhet, sier Kleppe. 

– Det vi opplever er at man i løpet av denne perioden har vist at det finnes tiltak som virker og dermed vet man at man kan slippe opp og begynne på nytt igjen, legger han til. 

Smittevernoverlegen mener at vi ikke har noen gode gjetninger på når en slik smittetopp vil komme, og at det hele avhenger helt av hva som skjer når vi slipper opp tiltakene.

At myndighetene har bestemt at skoler og barnehager skal åpne igjen, mener Kleppe er greit. 

– Vi er nødt til å åpne opp igjen, og denne måten er en mer målrettet måte å åpne på, enn å holde alt stengt veldig lenge for så å begynne med mange ting samtidig. Vi tar ting litt etter hvert, og det tror jeg er viktig og riktig, sier han.

– Det at man begynner med barnehagene, og får mer kunnskap om barna sin del i smittespredningen, mener jeg også at er viktig, legger han til.