Frykter feil i dommer og at saker må tas opp på ny

Under koronakrisen er mange rettssaker flyttet fra tinghusets rettssaler til video og virtuelle rom på advokatkontorer. Ikke ideelt, mener Arvid Berentsen, advokat hos EBT i Stavanger sentrum. Han vil tilbake til tinghuset så fort som mulig, og mener digitale rettssaker kan true rettssikkerheten i landet.

– Tiden er definitivt ikke inne for å legge ned tinghusene. Vi må tilbake til fysiske rettsmøter og rettssaker så fort som mulig, sier Berentsen til RA.

Advokaten er kritisk til flere elementer med digitale rettssaker, og mener den midlertidige løsningen under koronakrisen byr på en del utfordringer.

– Rettssaker skal være åpne, men det er de ikke når de er digitale. Journalister kan logge seg inn, men allmennheten har ikke den samme tilgangen som før, sier Berentsen.

LES OGSÅ: Retten stenger ned – de fleste sakene blir satt på vent

Ulik kompetanse

– Vitner og andre parter har ikke nødvendigvis digital kompetanse. Alt blir mer komplisert. Domstolenes løsninger er ikke like enkelt for mange. Personer klarer ikke logge seg på, lyden er dårlig, man hører ikke hva som blir sagt, man må logge seg inn og ut og høre hva folk sier. Viktig informasjon kan forsvinne og ikke tatt med i vurderinger, sier Berentsen, som ofte må ha med seg klienter og vitner på møterommet på kontoret sitt for å hjelpe dem med å delta i rettssaken.

– Her går det også på smittevern. Mens dommerne unngår kontakt og smitterisiko, må advokater og vitner inn i samme rom, sier advokaten.

LES OGSÅ: Ny rapport om framtidas arbeidsliv: Teknostress og manglende skille mellom jobb og privatliv 

Arvid Berentsen må ofte ta inn vitner på møterommet, og utsette seg for smitterisiko. Foto: Arne Birkemo

Saksbehandlingsfeil

Han mener mye tid går tapt i å få teknologien til å fungere.

– Man risikerer at man får feil dommer. Risikoen for saksbehandlingsfeil er betydelig større i digitale rettssaker, mener Berentsen, som også påpeker at det er en fare for at saker blir gjenopptatt etter koronakrisen.

– Selv om terskelen er høy, så risikerer man også at man må ta opp gamle saker. Bevisbedømmelsesfeil, hvor retten har gått bort ifra ting som er sagt av vitner, kan lettere forekomme i det virtuelle rom. I noen saker er det fysiske møte mellom mennesker viktig. Det er ikke alle mennesker som kan snakke for seg og forklare seg godt på video med dårlig kvalitet og lyd, sier Berentsen.

LES OGSÅ: Krangler om pengebruk til Barnas sommer

Positiv til noen møter

Problemet med digitale rettssaker og -møter er hovedsakelig gjeldende når andre parter enn dommere og advokater deltar.

– Vi kan godt ha rettsplanleggingsmøter digitalt, der advokater og dommere har møter sammen, sier advokat Arvid Berentsen.

Det er Domstoladministrasjonen som sikrer at domstolene har gode løsninger for fjernmøter, og i hvilket omfang fjernmøter skal benyttes.

LES OGSÅ: Widerøe med nye direkteruter fra Stavanger i sommer

Vurderer grundig

– Domstolene vurderer fortløpende hvilke saker som egner seg for gjennomføring som fjernmøter, og hvilke som må gjennomføres som fysisk rettsmøte. Når domstolen gjennomfører rettsmøter digitalt vurderer de grundig hensynet til rettssikkerheten, både før og under gjennomføringen av rettssaken, svarer seksjonssjef for kommunikasjon, Yngve Brox på spørsmål om det er større fare for saksbehandlingsfeil med digitale møter.

Brox presiserer at deltakelse i rettsmøter via fjernmøte ikke er nytt, men at omfanget er større som følge av risikoen for smitte.

– Vi innhenter fortløpende erfaringer fra domstolene, og arbeider med våre leverandører for å sikre at våre tekniske løsninger fungerer godt, sier Yngve Brox.

LES OGSÅ: Tina Bru vil jakte mineraler på havbunnen

– Dommeren avgjør

– Vi vurderer om det trengs fysisk tilstedeværelse i hver sak.

Det sier dommer Bjørn Enoksen Ristesund, som ikke frykter at saker må gjenopptas etter koronakrisen.

– Dommeren har ansvaret for at dette går forsvarlig for seg. I straffesaker er dessuten forsvarer og aktor til stede. De har også et ansvar for at saken får en forsvarlig behandling.

Dommeren opplyser at det både gjennomføres digitale og fysiske rettsmøter, samt hybride møter der noen er fysisk til stede og andre virtuelt. Han mener rettsvesenets evne til å omstille seg har vært god, men han legger til at det til tider har vært teknisk utfordrende fordi alle ikke har den samme digitale kompetansen. Enoksen Ristesund mener deler av den nye mer digitale hverdagen har en framtid i rettsvesenet.

– Jeg ser en klar gevinst i mye av dette, spesielt der folk må bruke tid på å opplyse og bekrefte ting som ikke er vurderingstema. Da kan man spare vår og andres tid.

– Kommunikasjon handler om mer enn bare hva som blir sagt. Møtet mellom andre mennesker er viktig.

LES OGSÅ: – Ferier i Norge og Stavanger-regionen, landet trenger det

Tinghuset får pleksiglass

Mandag ble én av ni rettssaler i Stavanger tinghus innredet med pleksiglass.

– Pleksiglass er bestilt og det blir installert forløpende, sier konstituert sorenskriver i Stavanger tingrett, Tor Christian Carlsen.

Pleksiglassene settes mellom dommerne, forsvarer og tiltalt og prosessfullmektig og klient.

– Avstandskravet er minst én meter. Med pleksiglass kan vi korte ned avstanden, sier Carlsen.

Sorenskriveren mener det ikke er stor fare for saksbehandlingsfeil.

– Det har vært tekniske utfordringer, men ikke verre enn at vi har overkommet dette. Noen humper på veien har det vært, men vi har fått det til. Det kan være problematisk å få koblet folk opp på video, men når vi først har dem der så går det greit. Offentligheten, pressen, har også kunnet følge saker på video, sier Carlsen.

– Om det er en viss risiko for at folk vil anke fordi vi har brukt videoteknologi vet vi ikke nå. Jeg har ikke inntrykk av det, men selvfølgelig kan vi ikke utelukke det, sier sorenskriveren.

Straffesaker er sakene som er blitt mest utsatt siden mars.

LES OGSÅ: Langt færre bedrifter vil ansette sommervikarer i år