For første gang på elleve år har Stavanger-området hatt en skikkelig vinter med snø som ligger, minusgrader som biter seg fast og sikker is på vannene. Selv om noen av lavtrykkene vi kjenner så godt henger i kø ute i Atlanterhavet, har disse vinterukene vært usedvanlig velkomne.
Skøyte- og ishockeybaner som er brøytet på vann i hele regionen og skiløyper på de uvanligste steder, har gitt folk muligheter til å være aktive utendørs med koronasikker avstand. At nettopp denne koronavinteren også bringer med seg kaldt vær, var et vennlig innspill fra værgudene. Og som kommunestyrerepresentant Paal Kloster (SV) på en god måte omtaler på kronikkplass i gårsdagens RA: «Det er lett å ta friarealgodene vi har for gitt». Nettopp tilgangen til Mosvatnet, Vannassen, Litle og Store Stokkavatnet, Hålandsvatnet og alle andre vatn med minst 13 centimeter is, har gitt tusener muligheter til et mer aktivt liv i det som ellers er en misnøyens vinter.
LES OGSÅ: Takk og pris for friområdene våre
Og som Paal Kloster er inne på i sin kronikk skal vi være glade for jobben kommunen gjorde med å kjøpe opp friområder fram til 2001, da loven som ga kommuner forkjøpsrett ble opphevet. Stavangers mangeårige Høyre-ordfører Arne Rettedal førte an i arbeidet med å gi den sammenslåtte kommunen Stavanger, Madla og Hetland en overordnet plan, noe som sikret friområder på Stokka.
Striden rundt turstier på Karistø og sist i Gauselvågen, understreker framsyntheten til politikerne på 60- og 70-tallet. Samtidig må et storbyområde som eser utover ta de nødvendige rundene for å sikre befolkningen muligheten til frisk luft og utendørsaktiviteter nær der de bor. Presset på eiendomsmarkedet det siste tiåret har vært så ekstremt at verktøyene Paal Kloster etterlyser – som kommunenes forkjøpsrett – bør finnes fram igjen. Koronavinteren 2021 har vist oss mye, ikke minst om hvor viktig det er med friområder.
DEBATT: Bevar hurtigbåtene til Byøyene!