Navn i nyhetene

Fortsatt barnas dag

NAVN I NYHETENE: For 17. mai-komiteen er det viktig å understreke at nasjonaldagen ikke er avlyst, og lederen Ann Sesilie Tekfeldt håper barna også i år får så mange pølser og is de bare vil.

Hvem: Ann Sesilie Tekfeldt
Hvorfor: Folkevalgt for Stavanger Arbeiderparti og leder av 17. mai-komiteen.

– Som leder av 17. mai-komiteen, hva er dine arbeidsoppgaver?
– Som leder er det mitt ansvar å tilrettelegge for å gjennomføre 17. mai på best mulig måte. 17. mai er tradisjon – og min oppgave er å påse at alle innbyggerne i Stavanger får en kjekk og trygg feiring, at vi får barnetog og folketog og at alle sikkerhetstiltak er på plass for en kjekk og trygg gjennomføring. Jeg leder også komitémøtene og vi var i gang med å planlegge for en tradisjonell og fin feiring da koronaen traff oss.
 
– Hvordan er det å planlegge årets 17. mai?
– Det har vært spennende! Vi har jo gode rutiner for hvordan en vanlig 17. mai gjennomføres, men i år har 17. mai-komiteen og administrasjonen i kommunen måttet snu seg rundt. Årets feiring blir ulik alle andre. Det blir en feiring for historiebøkene.

– På hvilken måte vil årets nasjonaldag skille seg ut fra tidligere nasjonaldager? 
– Det vil være stillere i gatene våre. På en vanlig 17. mai kan det være opptil 60.000 mennesker i sentrum. Slik smittevernsreglene er nå kan vi ikke gjennomføre barnetog eller folketog.
 
– Har det vært vanskelig å finne alternative løsninger til årets feiring?
– Vi var tidlig ute med å legge et alternativt løp. Det har vært viktig for 17. mai-komiteen å understreke at nasjonaldagen ikke er avlyst, selv om togene ikke går. Jeg tror alle i komiteen er minst like lei seg som meg for at det ikke blir en tradisjonell feiring, men vi har alle vært opptatt av å gjøre det beste ut av det og å gjøre noe fint for innbyggerne i kommunen.
 
– Hvordan skal 17. mai feires i Stavanger?
– 17. mai-komiteen presenterer endelig program for årets 17. mai-feiring i Stavanger onsdag 6. mai utenfor Stavanger konserthus. Da stiller vi i 17. mai-klær og vil fortelle om ulike aktiviteter som skal skje på nasjonaldagen. Jeg kan ikke røpe alle detaljene enda, men det blir rom for ettertanke, smil og sang. Vi legger blant annet opp til en digital og tv-sendt folkefest med et kunstnerisk program som støtter opp om det lokale korps- og kulturlivet. Sendingen blir om lag en time lang, vil bli sendt klokken 12.00 på nasjonaldagen og ender opp med at vi alle går ut i hagen, på terrassen eller balkongen og synger «Ja, vi elsker» litt over klokken 13.00.
 
– Selv om nasjonaldagen blir annerledes, kan innbyggerne i Stavanger glede seg til feiringen?
– Ja, det håper jeg at de gjør. Jeg gjør i hvert fall det. Jeg håper folk pynter litt ekstra hjemme, setter ut flagg i hagen og feirer dagen med god mat i små grupper. 17. mai er jo barnas dag og jeg håper de også i år får så mange pølser og is de bare vil på 17. mai.
 
– Hva tror du vi vil huske best fra 17. mai 2020?
– Jeg vil tro folk vil huske 2020 som da vi ikke feiret slik vi pleier. Men jeg tror også de vil huske en nasjonaldag da vi var kreative, viste samhold og var glade i hverandre på tross av at vi måtte holde avstand.

– Nå over til de faste spørsmålene i spalten. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– «Forfengelighetens fyrverkeri» av Tom Wolfe.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Familien min selvfølgelig, men akkurat nå savner jeg utrolig masse å være ute og treffe folk. Jeg savner venner, å gå på jobb, treffe kollegaer, spise lunsj og diskutere små og store problemer. Jeg savner tiden før korona og håper vi snart kan kose oss sammen igjen.

– Hvem var din barndomshelt?
– Farmoren min. Et varmt og festlig menneske. En radikal levedame som trodde på solidaritet og fellesskap. For henne var 1. mai en mye viktigere dag en 17. mai, selv om hun elsket nasjonaldagen.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– At jeg noen ganger kan henge meg opp i detaljer, når jeg heller burde se det store bildet.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Sist jeg skeiet ut var med mannen min i Budapest på en tostjerners Michelin-restaurant i vinterferien. En nydelig kveld med fantastisk mat. Alt virker veldig fjernt og lenge siden nå.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Et paradoks at vi denne 1. mai ikke fikk gått i tog, den våren vi virkelig skulle få demonstrert verdien av å ha en jobb å gå til. Verdien av at vi har og kjemper videre for et anstendig og organisert arbeidsliv med rettigheter, plikter og vilje til å møte nye utfordringer sammen, ville vært min parole. Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene er.

– Er det noe du angrer på?
– At jeg ikke reiste som au pair til Frankrike som planlagt etter videregående skole. Det gjør at jeg fortsatt knapt kan et ord fransk.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Da ville jeg ha valgt en som får meg til å le og slappe av. Det måtte blitt Herman Flesvig aka Ola Halvorsen. Jeg trenger en lang og god koronalatter nå!

Mer fra Dagsavisen