Debatt

Forkastelig hårstussing

DEBATT: Fra lokalt religiøst hold hadde det kommet forlydender om at slik tukling med kroppens intimbehåring var å betrakte som en fornærmelse mot så vel Herren som Skaperverket.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Dag Eigil Rusnes

Selv om vi var både moden og dannet, må vi vel innrømme at vi i vår tidlige ungdom var vel så opptatt av det som befant seg nedenfor beltestedet som våre jevnaldrende. Elementer som størrelse, bruksområder og ikke minst grad av behåring ble ofte diskutert blant oss «ongane i gadå», og var en pålitelig inspirasjonskilde til et utall av etter måten hårete diskusjoner. Ikke minst interessant var diskusjonene om stussing eller endog barbering av hårveksten rundt det genitale området med tilliggende herligheter, og hvilke mulige konsekvenser slik uanstendig praksis kunne medføre.

Fra lokalt religiøst hold hadde det nemlig kommet forlydender om at slik tukling med kroppens intimbehåring var å betrakte som en fornærmelse mot så vel Herren som Skaperverket, et overtramp av uhyrlig og blasfemisk karakter som ville medføre raske og ikke minst ubehagelige konsekvenser. Det var altså gode grunner til å avstå fra slikt, og reservere hårstuss og barbering til de deler av legemet som befinner seg over snippen.

Disse diskusjonene og ideene var også gjengs blant gjengen vi pleide omgang med i forbindelse med besøk hos slekten der ute på øya. En gang fikk lillefetter S. og overtegnede lov til å henge ute sammen med storefetter G. og kameratene hans. Hvilket her er en eufemisme for at vi bare fulgte med, og at vårt nærvær ble tolerert. Oppe på løkka la storefetter G. ivrig fram sine spekulasjoner om hva som uvegerlig ville hende dersom man gjøv løs med saks eller barbermaskin nedentil, eller enda verre, hvis man kastet alle hemninger på båten, og fjernet hårveksten i rompa. Med kameratene og oss to drittunger som måpende tilhørere.

Ikke bare ville dette medføre et rimelig piggete interregnum mens hårstubbene grodde fram igjen, nærmest som å ha en stålkost mellom skinkene. Verre var det at hårveksten der nede som Guds og Naturens straffedom ville bli kraftig stimulert i forbindelse med intimstussing, og føre til en uhorvelig og nærmest uhemmet hårvekst. De som praktiserte slik stussing, ville etter forbausende kort tid ha materiale nok til en genser, eller muligens flere. En fyr ved navn Kurt ble nevnt som overbevisende sannhetsvitne i denne saken. Denne Kurt hadde nemlig i et anfall av svakhet inngått et veddemål, og stusset seg grundig både foran og bak, «å nå såg an fagerten ikkje ut der nere!»

Sammen med lillefetter S. forlot vi sjokkert løkka, grundig advart mot å vanhellige Skaperverket nedenfor beltestedet, når det ble aktuelt. Siden har årene gått, og mange hår har falt. Men for å si det slik: Den der genseren har man fortsatt ikke.

Mer fra: Debatt