For noen er Joakim det eneste besøket de får på julekvelden

Av: Marte Nordahl

To av fem ambulansebiler står klare for uttrykning inne på Lørenskog ambulansestasjon. Ute er det vindstille, klar himmel og snøen har lagt seg lett på bakken.

Joakim Rix har jobbet en vinternatt før. Med totalt tolv år som ambulansemedarbeider og fire av dem som paramedic, synes han det fortsatt er noe ekstra spesielt å jobbe i julehøytiden.

– Mange kjenner nok litt ekstra på ensomheten i jula og synes det er rart å være alene. Flere ringer oss grunnet brystsmerter, svimmelhet og kvalme, som kanskje ikke er like ille når vi kommer, sier Joakim.

Han løfter fram at mange ofte er veldig glade, og føler seg betrygget når de har fått undersøkt dem skikkelig. Det er heller ikke sjeldent at de setter fram kaffe og kaker, med en forventning om at han kan holde dem med litt selskap. Det er kanskje det eneste besøket de får den dagen.

Stasjonsleder ved Lørenskog ambulansestasjon, Jeanette Hemli Torgersen har jobbet som ambulansearbeider siden 1998. Hun har selv jobbet flere ganger på julaften og i jula generelt.

– Det er trist de gangene du kommer hjem til noen som åpenbart ikke har lyst til å være alene. Utad er julen en høytid som skal være så sosial, hyggelig og fin. Mange er veldig ensomme og har ikke så mange rundt seg, sier hun ettertenksomt.

– Enkelte familier ringer rett før julaften, og ønsker hjelp til å ta seg av bestemor som er alene. De lurer på om hun kan få en akuttinnleggelse, gjerne på et sykehus. Når vi undersøker henne oppdager vi raskt at allmenntilstanden er som normal, og at familien ikke ønsker at mor skal føle seg forlatt når de reiser bort i julen, legger Joakim til.

Stasjonsleder Jeanette Hemli Torgersen skryter av det gode samholdet blant ansatte på Lørenskog ambulansestasjon. Her støtter de hverandre og samarbeider godt. 

Avventer hjelp

Joakim sier at selv om mange synes det er flott at de kommer og hjelper til, er det også flere som skulle ønske at de slapp å se dem på julaften. Han minnes den eldre damen som bare skulle en rask tur ut for å hente posten. På veien sklir hun på isen og får et komplisert ankelbrudd. Dermed gikk også julearrangementet litt i vasken for henne.

– Vi opplever at folk har en tendens til å være dårligere i julen. Mest av alt ønsker folk å feire jul sammen med venner og familie. Derfor drøyer mange tiden og ser an formen før de tilkaller hjelp. Folk kan bli flinkere til å ta kontakt med helsevesenet når de er bekymret for helsa, understreker Joakim.

Henrik Schirmer jobber som kardiolog på hjerteavdelingen ved Ahus. Han opplever at det oftest er de aller sykeste som dukker opp i julen.

– Det gode ambulansesystemet gjør heldigvis at hjerteinfarktpasienter får livsviktig behandling hjemme i stua. Er de langt unna sykehuset får de bedret tilstanden, men de må til sykehus for å åpne opp kar. I dag er det færre som dør av hjerteinfarkt og som får alvorlige skader grunnet rask behandling, sier Henrik.

Episodene som fester seg aller mest

Joakim mener det finnes to typer mennesker; De som er glade for å slippe å havne på ulykkesstedet, og andre som skulle ønske de kunne være tilstede og hjelpe til.

17 år i helsevesenet har formet ham til den personen han er i dag. Han går med stolte skritt bort til en av ambulansene som er klar for å rykke ut på oppdrag. Iført en signalrød ambulanseuniform og motivasjonen i behold, ser han fram til å jobbe langt ut i de sene nattetimer.

– I julen er det mindre av arbeidsulykkene. Desto flere er det av ulykker i hjemmet og utendørs på vei til et gjøremål. Vi opplever alt ifra hjerteinfarkter til fødsler, sier han.

Av alle hendelsene i jula husker Joakim den enkle overflyttingen av 6-åringen fra Rikshospitalet til Gardermoen. Det var lille julaften. Han ser ned og er tydelig preget.

– En ung gutt med uhelbredelig kreft var på vei hjem for å feire sin aller siste jul sammen med familien sin. Barnet var slapt grunnet smertestillende, men ellers i grei form. Han var pratsom på vei opp til Gardermoen. For å få tiden til å gå  spurte jeg om hvilke ønsker han hadde for julen. Han så på meg og svarte at det eneste han ønsket seg var at moren og faren ikke skulle bli så lei seg når han kom til å dø. Jeg kommer til å huske de sterke ordene resten av livet, sier Joakim.

Joakim Rix har jobbet mange julekvelder tidligere. Å jobbe i ambulansetjenesten gjør at han har tatt del av de mest turbulente fasene i livet til pasiente. Han får se begynnesen, slutten og alt i mellom.

Hjertestans på julaften

Jeanette minnes oppdragene hvor eldre personer har fått hjertestans idet de har kledd på seg, klare for å reise på familieselskap.

– Det er alltid like trist når noen får en hjertestans. For de pårørende vil sikkert julehøytiden minne dem mye om denne hendelsen, sier hun.

– Vi møter også de alvorlige syke. Det å komme hjem til dem på julaften er annerledes enn andre dager, legger Joakim til.

Joakim trekker fram at de opplever lyspunkter i jula også. Han husker spesielt godt julaften for et par år siden, da en ung mann i 50- 60- årene fikk hjertestans. De ankom stedet tre minutter etter at pårørende ringte 113. I løpet av 35 minutter var han levert på Rikshospitalet. Han var våken, klar og orientert, og uten hjerneskader.

Joakim er åpen om at de rykker ut til mange som melder fra om brystsmerter i jula.

– Det er dumt å ignorere brystsmertene om de vedvarer. Varer smertene i ti til femten minutter eller mer og som forverrer seg ved bevegelse, er det grunn til å tenke at dette er noe som er alvorlig, sier Henrik.

37 prosent flere hjerteinfarkter på julaften

Charlotte Björk Ingul er professor i akuttmedisin, og jobber som overlege og kardiolog ved LHL- sykehuset.

Hun sier at en ny svensk studie viser at risikoen for hjerteinfarkter øker med 37 prosent på julaften. I risikogruppen er det først og fremst eldre over 75 år, samt folk med hjerte- og karsykdommer og diabetes. 

– For de som allerede har en hjerte- og karsykdom kan stress være farlig, fordi du øker pulsen og blodtrykket og det stiller høyere krav til at blodsirkulasjonen til hjertemuskelen er intakt. Risikoen for en proppdannelse øker i blodkar med ustabile fettavleiringer, informerer hun.

Charlotte påpeker at den økte risikoen for hjerteinfarkt er juleaften kl. 22.00, som tyder på at det er mange faktorer som kan være utløsende. Tidligere studier viser at hjerteinfarktene kan skyldes de psykososiale stressaspektene som julen kan føre med seg.

– Allerede før julaften øker stressnivået med shopping, dekorering, matlaging, besøk og økonomiske utlegg, som kan belaste familiebudsjettet alvorlig. I tillegg kommer økt familiestress. Hvis du er forpliktet til å delta på et sosialt eller familiært arrangement som vil være stressende eller ubehagelig, kan det være fornuftig å sette en tidsbegrensning, sier hun.

Givende å jobbe i jula                                                                                 

Jeanette forteller at oppdragsmengden i jula har økt de siste årene.

– Bare i år har de opplevd en stigning på åtte prosent i hele tjenesten. Det at de ikke har flere biler på vakt, gjør det mer hektisk i julehøytiden. Samfunnet endrer seg også litt i jula. Folk er mindre på jobb og det sosiale blir mer fremtredende, sier hun.

Mens folk traver ute i gatene etter gaver og ting de skal rekke, peker Jeanette på viktigheten av å sette pris på de som må bruke julekvelden til å ivareta andres sikkerhet.

– For å vise at jeg verdsetter alle de unike ansatte, sto jeg på kjøkkenet i mange timer i går og lagde ribbemiddag til 50 personer, forteller hun fornøyd.

Gjør det beste for folk                                                                                        

Joakim forteller at jobben har lært ham viktigheten av å bruke tid sammen med familien sin.

– Det at jeg har sett og opplevd hvordan enkelte mennesker og barn har det i jula, gjør tiden med barna mine svært verdifull. Det viktigste jeg har lært er å bruke tid med dem. Og det å sette pris på å være frisk.