Nyheter

– Et stort usikkerhetsmoment

Kreftpasient Gunhild Næss mener Kreftforeningen er god som gull, spesielt nå som koronaviruset herjer. – De har side opp og side ned med informasjon.

Bilde 1 av 2

Gunhild Næss (31) fikk eggstokkreft i 2012, og trodde hun ble frisk etter cellegiftkur og operasjon. Kun noen år senere fikk hun tilbakefall, og i 2018 ventet en ny runde med operasjon og cellegift. Da hadde kreften spredd seg til tarmen og bukhinnen.

– Nå går jeg egentlig bare og venter på at det skal komme tilbake. Det er fælt, men slik er livet. Kreften jeg har er uhelbredelig, sier hun til RA.

Næss går på vedlikeholdsmedisiner, og ettersom bukhinnen ikke er en vital organ, er hun ikke i risikogruppen for smitte av koronaviruset.

– Så vidt jeg vet er immunforsvaret mitt også helt fint, men det er klart at jeg selvfølgelig blir litt redd av alt man leser om i mediene, sier hun.

Hun har ikke vært like redd de siste ukene, og mener det er bortkastet tid å bekymre seg for mye for noe man ikke kan rå over.

– Det er en tankegang som har hjulpet meg veldig mye og som jeg håper at kan hjelpe andre også. Vi får ta koronaviruset hvis det kommer, sier Næss.

Kreftpasient Gunhild Næss mener Kreftforeningen er god som gull.

LES OGSÅ: Så mye bedre skal det nye sykehuset takle pandemier

Usikkerhet og uvisshet

Likevel mener kreftpasienten at det er viktig at alle er med og tar forholdsregler.

– De som er i risikogruppen har større sjanse enn oss andre for å få store konsekvenser. Slik jeg har forstått det merker man det ikke alltid om man er virussmittet. Derfor er det kjempeviktig at alle følger de tiltakene som er bestemt, sier hun.

Næss tror først og fremst at det er usikkerheten og uvissheten vi synes er skummel i denne situasjonen.

– Vi har ikke opplevd lignende før, og regjeringen velger å stenge store deler av Norge. Det er klart at det er et stort usikkerhetsmoment når all drift i landet skrus av på grunn av en ting man ikke kan se. Samtidig ser vi på avstand at det er så ødeleggende og dødelig, sier hun.

– Vi må gjøre det vi får beskjed om å gjøre, og sjefene i landet har vært flink til å berolige og gi mye informasjon. De gjør så godt de kan, og det må være et hekkans arbeid, legger Næss til.

31-åringen er også veldig glad for at Kreftforeningen eksisterer, spesielt i en tid som denne.

– De har vært helt gull. De har side opp og side ned med informasjon på nettsidene sine om kreft og korona. De støtter veldig opp, sier hun.

LES OGSÅ: UiS vil forske på korona: – Kan gjøre oss bedre forberedt

Kreftforeningen snur om

Distriktssjef i Kreftforeningen Rogaland, Camilla Gram, forteller at de gjør det de kan for å tilfredsstille kreftpasientenes behov.

– Vanligvis møter vi med kurs, foredrag og andre fysiske møteplasser. De har vi blitt nødt til å utsette eller avlyse. De siste to ukene har vi undersøkt om vi kan gjøre noen av disse digitale, og vi har snudd oss raskt rundt, sier hun.

De har blant annet hatt et tilbud som heter «Temakafe», en møteplass der de tar opp kreftrelaterte temaer i en sosial setting. Forrige uke testet de ut dette digitalt, og Kreftforeningen har fått mange gode tilbakemeldinger.

– Vi satt på hjemmekontorene våre og fortalte pasientene hva de bør gjøre nå, sier Gram.

Hun forteller at mange av pasientene opplever denne situasjonen som skremmende og at de virker bekymrede. 
– Bekymringen gir utslag i et annet informasjonsbehov. Når det er mange endringer og mye usikkerhet søker folk informasjon for å få en trygghet, sier distriktssjefen.

LES OGSÅ: Stein (62) var koronainnlagt: – Det var skremmende å se på

Distriktssjef i Kreftforeningen Rogaland, Camilla Gram, forteller at de gjør det de kan for å tilfredsstille kreftpasientenes behov.

Må forholde oss til rådene

Gram forteller at sykehusene opprettholder sine kreftbehandlinger, og at Kreftforeningen gjør det de kan for å støtte pasientene.

– Vi skal sørge for at de behersker hverdagen best mulig. Vi har endret mange av tilbudene for å tilpasse oss den virkeligheten som er nå, og det betyr at kreftpasientenes hverdag blir mye mer begrenset, sier hun.

Hun oppfordrer enhver innbygger til å høre på myndighetene.

– Vi må holde oss til de rådene og påleggene som helsemyndighetene nå gir, hvis ikke setter vi de sårbare gruppene i en enda vanskeligere situasjon, sier hun.

I tillegg vil hun råde kreftpasientene og pårørende til å opprettholde en vanlig hverdag, i den grad det lar seg gjøre. 
– Det tror jeg er veldig viktig. Hvis man får tilværelsen endret, så bør en prøve å legge til gode rutiner og gjøre fine ting i hverdagen, sier Gram.

Hun vil også at alle skal ta den ekstra telefonen til noen man kjenner.

– Omsorgen skal gå alle veier, sier distriktssjefen.

---

Spørsmål og svar om korona og kreft

  • Hvor farlig er det for kreftpasienter å bli smittet av koronaviruset? Kreftbehandling kan redusere immunforsvaret hos kreftpasienter. Når immunforsvaret er nedsatt, er man mer mottakelig for smitte. Derfor er kreftpasienter ekstra sårbare og hører til den såkalte risikogruppen. Kreftpasienter som er under behandling er mer mottakelige for smitte, og kan bli sykere enn andre med normalt immunforsvar.
  • Tilhører alle kreftpasienter den såkalte risikogruppen? Nei. Kreftpasienter som fortsatt er under behandling og får cellegift, strålebehandling, immunterapi eller stamcellestøtte er i risikogruppen. Er du ferdig med din kreftbehandling og er du kreftfri, er du ikke i risikogruppen.
  • Myndighetene fraråder at jeg går ut. Bør jeg utsette mine kreftbehandlinger? Nei. Du skal møte opp til dine behandlinger slik du pleier, med mindre du får annen beskjed fra behandlingsstedet.
  • Kan jeg som er kreftpasient motta besøk hjemme eller på sykehus? Det er sunn fornuft for alle kreftpasienter i behandling å minimere besøk og dermed risikoen for smitte.
  • Jeg bor sammen med en kreftpasient. Hva gjør jeg? Som tett pårørende, er det viktig at du – i likhet med kreftpasienten – følger myndighetenes råd for den såkalte risikogruppen.
  • Jeg er ferdigbehandlet kreftpasient. Skal jeg følge anbefalingene for en pasient i den såkalte risikogruppen? Hvis du er ferdigbehandlet og erklært kreftfri, er du i prinsippet ikke en del av risikogruppen. Du tilhører derimot risikogruppen hvis du har diabetes, hjerteproblemer, høyt blodtrykk, kronisk lungesykdom eller er over 65 år.
  • Kilde: kreftforeningen.no

---

Mer fra Dagsavisen