– Et betydelig arbeid å avklare om pasienter har covid-19 eller ikke

Siden palmehelgen har SUS undersøkt 257 pasienter med mistanke om smitte, og kun fire av disse var positive. Det kom fram på en pressekonferanse i regi av SUS tirsdag.

Klinikksjef for Mottaksklinikken, Erna Harboe, sier det betyr at andelen pasienter med positiv covid-prøve nå er nede i 1,6 prosent. 1. april hadde elleve prosent av de undersøkte i luftveismottaket en positiv covid-prøve, ifølge Harboe.

– Det store arbeidet nå er å skille pasientstrømmen, altså å finne ut om pasientene som kommer har covid-19 eller ikke, sier Harboe.

LES OGSÅ: 257 undersøkt i løpet av påskeuken – fire testet positivt

Pasientstrømmen er endret

Harboe sier det har vært et «formidabelt» samarbeid på tvers av sykehuset den siste tiden, og at de har organisert seg slik at de ikke skal blande smittede og ikke-smittede.

– Hele pasientstrømmen fra utenfor sykehuset og helt inn til sengepostene er endret, sier Harboe og forklarer:

– Først får du spørsmål om du tror du har covid-19, og derfra går du enten til luftveismottaket eller det vanlige akuttmottaket. Så må du vente på prøvene mens du ligger på avklaringspost. Det kan fort ta 10–12 timer, men i beste fall 6–7. Har du negativ prøve blir du lagt på vanlig sengepost, men tester du positivt havner du på pandemiposten. Det er et stort arbeid knyttet til å gjøre veien inn til sykehuset trygg, sier Harboe til RA.

– De siste ukene har vært ekstremt arbeidsomme. Nesten en døgndrift, sier hun.

– Hvordan er situasjonen nå kontra for en måned siden? 

– Nå er det få innlagte, men det er fremdeles et betydelig arbeid knyttet til å avklare om pasienter har covid-19 eller ikke. Så nå blir det en spennende periode framover, hvor vi skal kombinere det å opprettholde beredskapen med å starte med mer elektiv virksomhet, altså planlagte aktiviteter, sier Harboe.

LES OGSÅ: 250 turer du kan gå i eget nærmiljø (+)

Forberedt på ny bølge

Hun forteller at den planlagte aktiviteten på poliklinikken skal tas forsiktig opp slik at andre pasienter ikke blir skadelidende.

– Vi starter forsiktig, for vi må ivareta alle pasientene, men vi kan ikke legge ned aktiviteten knyttet til å skille pasientstrømmene. Vi må, i overskuelig framtid, ha et mottak for dem som har mistanke om covid-19 og et for dem som ikke har det, sier Harboe.

Fra 1. mars har syv prosent, det vil si 54 av 804, hatt positiv prøve. Totalt har det vært 47 pasienter innlagt på SUS. Åtte har fått intensivbehandling, mens 39 har fått behandling på vanlig sengepost. Gjennomsnittsalderen er 62 år, og covid-19-pasientene ligger i snitt 6,3 liggedøgn på sykehuset. Koronapasientene på intensivavdelingen har hatt lenger liggetid og har fått behandling i 13,7 liggedøgn.

Harboe tror regjeringens tiltak har hatt effekt, men at vi ikke kan leve som dette for alltid. Hun sier SUS derfor støtter tanken om å åpne samfunnet kontrollert og gradvis. Likevel er hun forberedt på en ny bølge.

– Jeg tror vi må forvente noe økt smittespredning i befolkningen når det lettes på tiltakene. Derfor må vi opprettholde beredskapen så vi ikke bygger ned alt i mellomtiden før det kommer en ny bølge. Vi må opprettholde den beredskapen vi har så vi hele tiden klarer å skille mellom de som er smittet og de som ikke er det, sier Harboe.

LES OGSÅ: Undersøker korona-konsekvensene i Rogaland

Fra 650 til 18

Helle K. Schøyen, som fra i går er konstituert administrerende direktør ved SUS, sa under pressekonferansen at det har vært en relativt rolig påske. 

– Per i dag har vi fem innlagte som er påvist med covid-19, og en av disse mottar respiratorbehandling. Vi har 18 medarbeidere i karantene. Det er en positiv utvikling, for hvis dere husker tilbake hadde vi en topp på rundt 650 for bare en måned siden, sa Schøyen.

– Hvordan er det å ta over som administrerende direktør nå?

– I utgangspunktet er det en utfordring å overta en stilling som konstituert administrerende direktør, og i denne situasjonen er det ekstra utfordrende. Det er ingen som har erfaring med å drive sykehus på dette viset. Samtidig er dette sykehuset veldrevet og det er etablert gode strukturer for drift. I denne situasjonen, som jo kom relativt akutt, så har de ansatte imponert med evnen til å være fleksible og endringsvillige som har gjort at vi har fått etablert et planverk som gjør at vi kan lene oss litt på det. Det gjør meg trygg på at dette vil gå bra, spesielt nå som situasjonen har roet seg, sier Schøyen.

– Det ingen vet er hvordan det vil utvikle seg når en letter på tiltakene, og det en bekymrer seg for er at smittespredningen igjen tar seg opp og utvikler seg. Det som kan være et godt tiltak, og som er bestilt fra nasjonale myndigheter, er økt testing. Får en testet kontinuerlig har en et bedre redskap til å overvåke utviklingen, justere driften og eventuelt stramme inn, sier Schøyen til RA.

LES OGSÅ: Slik skal Vegvesenet bruke korona-millionene på Vestlandet

Alternative løsninger

I likhet med Harboe nevner også Schøyen at den planlagte aktiviteten på sykehuset nå skal tas opp igjen.

– Utfordringen er å gjøre det på en trygg måte. Hvis det kommer inn pasienter som viser seg å være smittet er det en risiko for at personalet kan ende i karantene. Derfor må vi planlegge hvor og hvordan vi kan ta opp aktivitet for å unngå at ansatte ender i karantene, sier Schøyen.

Hun legger til at smittevernutstyr også er en vesentlig faktor, og sier SUS hele tiden får nasjonale forsyninger.

– Det som har vært en utfordring for alle er at forsyningen har vært usikker og uforutsigbar. Nå ser det ut som det kommer inn jevnlig med utstyr av ulike typer, og vi har også etter hvert fått god oversikt over eget lager og forbruk. Vi jobber også med ulike løsninger for å sikre at vi har alternativer, blant annet flerbruks-smittevernutstyr, som gjør at vi er mindre sårbare for en usikker leveringssituasjon, sier Schøyen til RA.