Equinor fikk forlenget levetiden til oljefelt – brukte programvare med alvorlig feil

I utgangspunktet skulle Nornefeltet, som har produsert olje siden 1997, stenges ned i 2022. Men i desember 2018 fikk Equinor godkjenning av myndighetene til å forlenge levetiden fram til 2036.

For å få godkjent en slik forlengelse, må oljeselskapene levere inn omfattende analyser av hvordan installasjonene vil kunne tåle belastningen med flere nye år ute i hard sjø.

Nå viser det seg at Equinor brukte en programvare med alvorlige feil da de beregnet belastningen på skroget til Norneskipet for de 14 nye årene.

Det kommer fram i referatet fra et møte Equinor og Petroleumstilsynet hadde 11. august, som NTB har fått tilgang til.

LES OGSÅ: Undervanns-ladestasjoner vant ONS-pris: – Nå kan små aktører komme inn på dronemarkedet (+)

Petroleumstilsynet informert

Programvarefeilen ble oppdaget i april i år i forbindelse med byggingen av produksjonsskipet til Johan Castberg-feltet på et verft i Singapore.

I tillegg til programvarefeilen har Equinor oppdaget store problemer med kvaliteten på sveisingen på Castberg-prosjektet, og Petroleumstilsynet (Ptil) har startet gransking av saken.

Tilsynet bekrefter at de også er kjent med at programvareproblemene kan påvirke Nornefeltet.

– Vi har fått informasjon fra Equinor om denne feilen i programmet for utmattingsberegning og de konsekvensene det har for Norne, sier pressekontakt Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet til NTB.

Equinor har opplyst til Ptil at feilene kan føre til at de må endre inspeksjonsplanene på Norne.

– Vår vurdering er at disse feilene, og de konsekvensene de har, ikke svekker totalsikkerheten på Norne, men at det kan medføre økt og endret inspeksjonsprogram og påfølgende reparasjoner der det trengs, sier Midttun.

– Ingen konsekvens for driften

Talsperson Fredrik Jebsen Bråten i Equinor sier at de nå jobber med å gjøre nye analyser til Norne med oppdatert programvare og at noen sjekker gjenstår.

– Programvarefeilen har ingen konsekvens for daglig drift og produksjon fra Norne, sier han til NTB.

Han understreker at selskapet så langt ikke har noen indikasjoner på at feilen vil kunne gi noen konsekvenser for levetidsforlengelsen som er gitt for Norne.

– Feilen har en begrenset påvirkning på den totale analysen, sier Bråten.

Equinor opplyser at eventuelle endringer i inspeksjonsprogrammene vil bli innført i løpet av høsten.

LES OGSÅ: Kontraktstildeling for Snøhvit Future-prosjektet 

– Samarbeider

Det er DNV GL som har utviklet programvaren som det er oppdaget feil på. Selskapet understreker at feilen ikke har umiddelbare konsekvenser for konstruksjonens sikkerhet.

– DNV GL samarbeider løpende med kunder som er påvirket av de potensielle konsekvensene, skriver ansvarlig for markedsføring og kommunikasjon Stig Grøndahl i en epost til NTB.

Han opplyser at kunder som bruker programvaren umiddelbart ble kontaktet da de ble kjent med feilen.

Bekymret

Miljøstiftelsen Bellona har flere ganger varslet om problemene som har oppstått på Johan Castberg, både i forbindelse med programvarefeilen og sveiseproblemene. At programvarefeilen også har innvirking på Nornefeltet bekymrer Bellona-leder Frederic Hauge.

– Det er bekymringsfullt, og det er naturlig at petroleumstilsynet setter i gang en egen gransking av hva som har skjedd der. Det er et minimum, sier han til NTB.

Hauge sier at miljøstiftelsen sitter på informasjon om at Norne allerede sliter i dårlig vær.

– Dette medfører økte driftskostnader og dårligere økonomi i Norne-prosjektet. Granskningen bør avdekke hvor mye problemer som har oppstått på Norne som følge av dette, også når det gjelder driften, og ikke bare det materialtekniske.

Equinor svarer at programvaren det er funnet feil på, brukes til utmattingsberegninger og at utmattingssprekker primært er en potensiell kostnad knyttet til inspeksjon og vedlikehold i drift.

LES OGSÅ: «Siddis-ambassade i Oslo»

Fakta om Johan Castberg-utbyggingen

* 1. april 2011: Statoil, Eni og Petoro offentliggjør et stort oljefunn av høy kvalitet på Skrugard i Barentshavet. Ni måneder senere blir det også funnet olje på prospektet Havis. Oljefunnene fører til sterk interesse for leting i Barentshavet i en formasjon geologene tidligere hadde liten tro på.

* 22. april 2013: Tvillingfeltet Skrugard omdøpes til Johan Castberg, etter juristen og politikeren. Prosjektet har en foreløpig kostnad på 100 milliarder kroner og trenger oljepris på minst 64 dollar fatet for å lønne seg.

* 6. juni 2013: I en børsmelding oppgir Statoil at Castberg blir utsatt, delvis på grunn av at prosjektkostnaden har økt med 30 milliarder kroner, og dermed trenger en oljepris på minst 81 dollar fatet.

* April 2014: Etter boring av flere tørre brønner, blir spørsmålet om produksjonsskip til havs som en billigere løsning brakt på banen for å få kostnadsnivået ned.

* 30. juni 2014: Statoil utsetter avgjørelsen om teknisk løsning for utbygging til sommeren 2015 og starter utredning av flytende produksjonsskip.

* 6. mars 2015: Etter et halvt års ras for oljeprisen utsetter partnerskapet i Johan Castberg neste beslutning til andre halvår 2016, med forventet investeringsbeslutning i 2017. Eksperter sier feltet kan trenge opp mot 100 dollar fatet nå for å lønne seg, mens prisen for nordsjøolje er rundt 60 dollar fatet.

* 19. januar 2016: Partnerne går for et flytende produksjonsskip som utbyggingsløsning og halverer investeringsestimatet fra 100 milliarder kroner. Med kostnadskuttet klarer feltet seg med oljepris under 45 dollar fatet.

* 26. juni 2017: Konsekvensutredningen offentliggjøres med totale utbyggingskostnader på 50 milliarder kroner og ressursanslag på 450–650 millioner fat utvinnbar olje.

* 5. desember 2017: Plan for utbygging og drift leveres til Stortinget, skissert som lønnsomt selv med en oljepris på 35 dollar fatet, med 30 års produksjon og 47.000 årsverk i nasjonal sysselsetting.

* Juni 2018: Plan for utbygging og drift (PUD) godkjennes av Stortinget og regjeringen.

* 21. november 2018: Utbyggingen er i gang i Norge når dekket på det flytende produksjonsskipet starter hos Kværner på Stord. Byggingen av skroget i Singapore og dreieskiven i Dubai er allerede i gang.

* 13. desember 2019: Equinor og partnerne Vår Energi og Petoro dropper ilandføring av olje og gass fra Johan Castberg-feltet og skrinlegger utbyggingen av en nedskalert omlastingsterminal for olje i Lebesby kommune i Finnmark. Lokalsamfunnet føler seg lurt, og kampen om terminalen fortsetter.

* Covid 2020: Skroget blir forsinket etter at verftet i Singapore stenger fram til 1. juni og reduserer arbeidsstyrken fra 20.000 til 850.

* 3. juli 2020: Equinor oppdager at sveisingen på skroget ikke holder mål.

Fakta om Nornefeltet

* Olje- og gassfelt i Norskehavet påvist i 1992, godkjent Plan for utbygging og drift (PUD) i 1995.

* Rettighetshaver: Petroro (54 prosent), Equinor (39,1 prosent) og Vår energi (6,9 prosent).

* Opprinnelige olje- og gassressurser 111,17 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter, hvorav 9,95 millioner gjensto per 31. desember 2019.

* Bygd ut med sju brønnrammer koblet opp til et produksjons- og lagerskip (FPSO).

* Produksjonsstart 6. november 1997.

* Klart mest olje, som produseres med vanninjeksjon som drivmekanisme. Gassinjeksjonen opphørte i 2005, og all gass eksporteres.

* Oljen eksporteres med tankskip. Siden 2001 har gassen blitt eksportert i en egen rørledning til Åsgard-feltet i Norskehavet og videre via Åsgard transportsystem til Kårstø-terminalen i Rogaland.

* Endret PUD godkjent i 2008, slik at feltene Alve, Urd, Skuld og Marulk nå er knyttet til Norne-skipet.

* Levetidsforlengelse for Norne-skipet ble innvilget i 2018 for å øke verdiskapingen fra Norne og satellittfeltene. Samtykket gjelder fra og med 2022 til mars 2026.