Disse grasrotmottakerne får mest i Rogaland

– Jeg var ikke klar over at vi ligger på topp. Det ble jeg positivt overrasket over. Det er jo vanvittig mye penger det er snakk om, og vi har jo merket en økning de siste årene. Det setter jo fokus på og stiller krav til at vi som forening forvalter midlene på en måte som er i tråd med vedtektene og givernes ønsker. At så mange gir til vår forening betyr vel at mange er engasjert i saken. Vi er utrolig ydmyke, sier Kenneth Kilter, leder og foreldrekontakt i Barnekreftforeningen Rogaland.

RA har sett på utbetalinger fra Grasrotandelen for de siste fem årene. Alle år har Barnekreftforeningen vært blant topp fem på listen, og siden 2018 har de toppet statistikken.

I fjor mottok de 1.117.131 kroner i grasrotmidler, og hittil i år har de fått 392.381 kroner.

– Kreft og barn hører ikke sammen i det hele tatt. Når et barn får kreft er det ikke bare familien som rammes, men også miljøet rundt. Hvert år blir omkring 200 nye familier rammet, og mange av barna får vedvarende senskader etter den krevende kreftbehandlingen – dersom de overlever. Folk føler nok at det er en måte å hjelpe på når de setter oss som grasrotmottaker, sier Kilter til RA.

LES OGSÅ: Flytende badstue: – Skikkelig sommerfølelse selv om det er vestlandsvær! (+)

Er nøye på hvordan de forvalter midlene

Barnekreftforeningen er en ideell organisasjon hvor alle i fylkes- og hovedstyret er frivillige og med vanlige jobber utenom. Organisasjonen drives av familier som er eller har vært rammet av barnekreft. Mye av midlene som samles inn til Barnekreftforeningen sentralt går til forskning, men grasrotandelen går direkte til aktiviteter og lokale tiltak. Offentlig støtte, pengegaver og grasrotmidler utgjør derfor en stor forskjell for organisasjonen.

– De to største postene våre er barneaktiviteter og «Ferie med mening». Det bruker vi veldig mye penger på. Når det kommer til aktiviteter deles det opp i tre; aktiviteter til barn under behandling, til barn som er ferdigbehandlet, men som sliter med senskader og til de som har mistet noen, sier Kilter, og forklarer at Barnekreftforeningen også gir økonomisk støtte til familier som har mistet et barn slik at de kan få dekket noe av utgiftene til begravelsen.

Organisasjonen støtter også ulike sykehus og bidrar slik at sykepleiere kan dra på kurs og konferanser.

– Til syvende og sist kommer det våre medlemmer til gode. Vi er nøye på hvordan vi forvalter midlene, og sørger for at de kommer til nytte. Det gjelder også skoler. Barn kan se «friske» ut når de er ferdig behandlet, men de kan fortsatt slite med skader og psykososiale utfordringer. Det er viktig at lærere fanger opp sånne ting, men skolene har jo ikke flust med penger. Derfor ber vi foreldre melde inn hvis de ønsker sin lærer på kurs. Deretter tar vi kontakt med skolen og spør om den aktuelle læreren vil ta et kurs mot at vi dekker alt av utgifter knyttet til opphold og reise, sier Kilter.

Barnekreftforeningen hadde ikke nødvendigvis måttet legge ned driften uten grasrotmidlene, men de hadde heller ikke hatt mulighet til å gjennomføre alle aktivitetene de har i dag. Støtten til skoler og sykehus ville også blitt begrenset, ifølge Kilter.

– Grasrotmidlene betyr veldig mye for oss. Det gir oss mulighet til å jobbe med de tingene som er viktige, i stedet for å skaffe midler, sier han.

LES OGSÅ: Vil hedre arbeiderkvinner med skulptur på Nytorget (+)

Mye tillit blant folk

Også Kreftomsorg Rogaland har vært på topp fem-listen de siste fem årene. I fjor mottok de 890.471 kroner i grasrotmidler, og så langt i 2020 har de fått utbetalt 281.939.

– For oss betyr det enormt mye. Vi har et budsjett på ni millioner kroner, så den millionen vi får fra grasrota er veldig viktig. Hos oss er mye basert på innsamlede midler, og det er ikke alltid like lett å forutse hvor mye vi vil få inn. Dette trygger driften av våre tjenester, sier daglig leder Inger Marie Farbrot.

Pengene fra grasrota går til å gi oppfølging til pårørende og etterlatte i tillegg til å følge opp familier og enkeltpersoner. Farbrot har lagt merke til at antall givere har bygd seg opp over tid og at kronene øker.

– Jeg opplever at vi er en organisasjon som har mye tillit blant folk, og at de synes vi gjør en viktig jobb. Vi har en tjeneste som mangler i det offentlige og som utgjør en stor forskjell, og kreft rammer dessverre veldig mange, sier hun.

LES OGSÅ: På dugnad for byfesten: – Du kan fortsatt kose deg selv om det blir annerledes (+)

Et verdifullt bidrag

De siste fem årene har også Viking FK vært blant topp fem grasrotmottakere i Rogaland. I fjor fikk de utbetalt 978.969 kroner, og så langt i år har de fått utbetalt 285.488 kroner.

Styreleder Rune Bertelsen sier grasrotpengene utgjør en vesentlig del av inntektene til klubben i løpet av et år.

– Vi har en omsetning på cirka ti millioner, så grasrotpengene utgjør cirka ti prosent av inntektene våre. I år ser vi at det kommer til å gå en del ned på grunn av korona – plutselig var det ingen kamper å tippe på. Så i år regner vi med en 20 prosent nedgang i grasrotpengene. Det er ingen kompensasjonsordning for grasrotmidlene, så det må vi tåle. Grasrotmidlene er en viktig del av vår og andre klubbers virksomhet, sier Bertelsen til RA.

Ifølge Bertelsen går grasrotmidlene til breddeidretten og brukes i barne- og ungdomsarbeid på gutte- og jentesiden.

– De skal jo være med på å skape gode fotballspillere til a-laget på sikt, men pengene øremerkes ikke talentutvikling. Det går til den generelle klubbdriften i Viking FK, for det koster å drive lag og kjøpe utstyr. Ingen av disse pengene går til AS-et, men til barne- og ungdomsarbeidet, sier Bertelsen.

– Disse midlene er et verdifullt bidrag, og en bra ordning for idretts- og organisasjonslivet i Norge. Men det er nok fler enn oss som har merket nedgangen i år, og det har vært en budsjettmessig smell, sier han til RA.

LES OGSÅ: Her blir det pop up-festival i sommer (+)

Går til bredden

Sandnes Ulf toppet grasrot-statistikken i Rogaland i 2016. I årene etter har de alltid vært med på topp fem, dog litt lenger ned på listen. Likevel fikk de utbetalt 785.168 kroner i 2019, og hittil i år har de fått 226.551 kroner.

– Vi gjorde en god jobb da grasrotandelen ble innført og vi fikk medlemmer og de som har barn i klubben til å gi sin del til Ulf. Det har vært veldig viktig for driften av breddeidretten, og disse pengene betyr mye, sier styreleder Terje Hopen til RA.

– Nå har vi delt klubben i to; toppfotball og Sandnes Ulf. Toppfotball er elitedelen, mens Ulf er den samme, gamle klubben med lag fra fem år og opp. Tidligere har alt gått inn i ett budsjett, men nå blir det enda tydeligere at grasrotpengene går til breddedelen. Det er det de i utgangspunktet er øremerket til. Det er en post vi har prøvd å holde til det det skal være – nemlig grasrota, sier Hopen.

Grasrotpengene går til mål, nett og utstyr, men også til å drifte klubben for å kunne gi medlemmene et godt tilbud, forklarer Hopen.

Han mener derfor grasrotandelen er «ekstremt viktig». Både for Sandnes Ulf, men også for andre lag og foreninger.

– Hadde vi mistet disse pengene hadde vi merket det på budsjettet, på det vi kan tilby av aktiviteter og muligheten til å kjøpe inn det vi trenger av utstyr. Det er veldig nødvendig og sårt tiltrengte penger for mange, sier Hopen til RA.

LES OGSÅ: Stavanger Ysteri fyller fem år: – Ikke bare mitt ysteri lenger, men byens (+)

Grasrotandelen: 

* Norsk Tipping gir hele sitt overskudd til samfunnsnyttige formål. Grasrotandelen gir deg som spiller mulighet til å bestemme hva deler av overskuddet skal gå til.

* Blant mer enn 30.000 lag og foreninger over hele Norge, kan du velge én som skal få sju prosent av summen du spiller for. Det koster deg ingenting ekstra, men kan ha stor betydning for laget eller foreningen du velger. Det påvirker ikke din spillinnsats, vinnersjanse eller premie.

* Det er stor bredde i lagene og foreningene - alle kan finne noe som står hjertet nært. Du kan når som helst endre grasrotmottaker.

* I 2019 ble det delt ut nær 700 millioner kroner til over 30.000 norske grasrotmottakere.

[ Kilde: Norsk Tipping ]