Dette er den dyreste kommunen i Rogaland

Det er store forskjeller på hva det koster å eie egen bolig. Distriktsleder i Huseierne frykter for den norske boligmodellen.

Husiernes bokostnadsindeks viser at huseiere vil bruke stadig mer av inntekten sin på å bo, heter det i en pressemelding fra Huseiernes landsforbund.

I Rogaland er det Stavanger kommune som har de høyeste bokostnadene for en enebolig på 120 kvadratmeter med et snitt på 106.440 kroner. Dette er en økning på 3,5 prosent fra 2017 til 2018.

I den andre enden av skalaen finner vi Kvitsøy, som har de laveste bokostnadene med et snitt på 84.980 kroner.
Det er en forskjell på hele 21.460 kroner mellom den dyreste og den billigste kommunen.

LES OGSÅ: Bare 50 prosent på Sørvestlandet tror at boligprisene vil stige de kommende årene

– Vi har laget et verktøy på våre hjemmesider hvor du enkelt kan sjekke hvordan nettopp din kommune kommer ut, og hva du må ut med på de forskjellige postene. Du kan også sammenligne med andre kommuner, sier Frode Rødder, distriktsleder i Rogaland sør for Huseierne.

Rogaland-listen

Bokostnader i kommuner i 2018. (Prosentvis endring fra 2017 i parentes)

* Stavanger:          106.440 kr (3,5 %)
* Randaberg:        100.970 kr (3,7 %)
* Sola:                     97.830 kr (4,9 %)
* Strand:                 97.048 kr (6,8 %)
* Time:                    96.141 kr (3,9 %)
* Sandnes:             95.894 kr (6,4 %)
* Klepp:                  94.581 kr (3,3 %)
* Gjesdal:               93.929 kr (5,2 %)
* Haugesund:         93.775 kr (5,1 %)
* Sokndal:              91.953 kr (4,4 %)
* Vindafjord:           91.163 kr (6,3 %)
* Bjerkreim:            90.353 kr (4,7 %)
* Finnøy:                90.312 kr (6,3 %)
* Hå:                       90.293 kr (4,4 %)
* Tysvær:                89.879 kr (5,6 %)
* Eigersund:            89.222 kr (3,6 %)
* Hjelmeland:          88.235 kr (8,7 %)
* Lund:                    87.854 kr (6,9 %)
* Karmøy:               87.703 kr (6,5 %)
* Utsira:                  87.407 kr (7,1 %)
* Rennesøy:           87.313 kr (7,6 %)
* Sauda:                 87.151 kr (5,1 %)
* Bokn:                    86.495 kr (8,3 %)
* Forsand:              85.943 kr (7,4 %)
* Suldal:                 85.589 kr (7,1 %)
* Kvitsøy:               84.980 kr (5,3 %)

LES OGSÅ: Kommunen jakter på kandidater til Verneprisen 2019

Hva som koster

Bokostandene inkluderer:
* Eiendomsskatt
* Kommunale gebyrer
* Rentekostander
* Forsikring
* Vedlikeholdskostander

LES OGSÅ: Hvorfor står boligmarkedet stille når næringslivet blomstrer?

Økt 20 prosent på 18 år

Fra 2010 til 2018 har bokostnadene på landsbasis økt med hele 20 prosent, justert for endring i konsumprisene.. Det vil si de kommunale avgiftene, eiendomsskatten og avgiftene på strøm.

Til sammenligning så har de markedsbestemte bokostnadene, altså vedlikehold, forsikring, rentekostnad og energikostnad i samme periode faktisk falt med 13 prosent, justert for endring i konsumprisene.

¬Det er med andre ord avgiftene til staten og kommunene som er den største driveren for husholdningenes økte bokostnader, mener Huseierne.

– Hvis staten og kommunene fortsetter å sette opp avgiftene i samme fart som til nå, samtidig som den ventede økningen i de markedsbestemte bokostnadene øker, må husholdningene forberede seg på at det blir dyrere å bo fremover. Dette er en uheldig utvikling, sier Rødder.

Dyrest i Oslo

Oslo som har de høyeste bokostnadene for en enebolig på 120 kvadratmeter med et snitt på 144 234 kroner. Dette er en økning på om lag 5,6 prosent fra 2017 til 2018. 

Den gjennomsnittlige innbygger i Norge må til sammenligning ut med 106.544 kroner i året.

Lavest i landet lå Sørreisa kommune med 75 135 kroner i 2018.

En husholdning i Norge med en bolig på 120 kvadratmeter betalte i gjennomsnitt 11.403 kroner i kommunale avgifter i 2018.

LES OGSÅ: – Kommunen bør kjøpe seg opp i boligmarkedet

Energiutgiftene for en gjennomsnittsbolig var på 22.887 kroner, noe som er en økning på hele 23 prosent fra 2017.

Bokostnadene varierer også betydelig på tvers av landet, både med hensyn til nivå og utvikling. Det er særlig stor forskjell i boligpriser fra storbyene til de mindre kommunene i innlandet og langs kysten, som blant annet påvirker hvor stort lån husholdningene må ta opp for å kjøpe boligen, og dermed rentekostnadene. 

Både eiendomsskatt og kommunale gebyrer bestemmes dessuten i hver enkelt kommune, noe som bidrar til kommunale variasjoner.

Frykter for boligmodellen

Dette sammen med de varslede økningene i bokostnadene, gjør at Rødder frykter for den norske boligmodellen på sikt.

– Nå må regjeringen, Stortinget og kommunene stanse den galopperende veksten i vanlige folks bokostnader. Vi i Huseierne skal fortsette å følge kostnadsutviklingen over tid, og indeksen vil kunne være et effektivt virkemiddel for å sammenligne hvordan bokostnadene utvikler seg i forhold til både pris- og inntektsvekst ellers i samfunnet, avslutter Rødder.

LES OGSÅ: Eiendom upåvirket av bommen