Dette er de kommunale næringstiltakene i forbindelse med koronakrisen

Koronakrisen har gitt enorme konsekvenser for næringslivet i Stavanger, og det er derfor jobbet intensivt med konkrete, politiske tiltak for å avhjelpe lokalt næringsliv – i tillegg til de nasjonale krisepakkene.

Vi i Stavanger har allerede iverksatt en rekke tiltak for både privatpersoner og i forbindelse med koronapandemien som rammer Stavanger, Norge og hele verden hardt.

Kommunens egne ekstrakostnader og bortfall av inntekter beløper seg foreløpig til 500 millioner kroner, og de økonomiske konsekvensene øker for hver dag som går. Ordføreren forventer derfor omfattende kompensasjonstiltak fra Stortinget til kommunene.

Det er også særs viktig å minne regjeringen på at Stavanger-regionen rammes spesielt hardt av både koronapandemien og i tillegg sterkt fallende oljepris, slik at det bør gjøres ekstra motkonjukturtiltak rettet mot vår region.

Også mot reiselivsnæringen forventes det ytterligere nasjonale tiltakspakker, som senere vil bli fulgt opp med lokale tiltak.

I kommunalutvalget 31. mars skal det behandles ytterligere lokale tiltak for næringslivet i sak 38/20. Ordføreren fremmer der en rekke forslag til tiltak.

Kort oppsummert foreslås følgende:

• Kommunedirektøren skal fremskaffe oversikt over vedtatte og byggeklare prosjekter og berede grunnen for å fremskynde oppstart av disse.
• Ordfører tar initiativ til å samle norske energibyer for å opparbeide forslag til umiddelbare krisepakker til energibransjen som er rammet av både koronapandemi og fallende oljepris. Nasjonale tiltak gjort i 2015-2016 legges til grunn.
• Administrasjonen bes om å utvise stor smidighet og rask håndtering av søknader om endringer i driftskonsept hos næringer i sentrum, og leverer sammen med Stavanger sentrum forslag til tiltakspakker.
• Kommunalutvalget skal ha en ukentlig løpende orientering fra næringsavdelingen om næringspolitisk arbeid i kommunen.
• Kommunedirektøren utarbeider oversikt over næringsdrivende som leier kommunale bygg eller kommunal grunn, og vurderer om det er hensiktsmessig å utsette innkreving av leie.
• Forsinkelsesrenten endres fra 9,5 prosent til 3 prosent i forbindelse med eiendomsskatt og kommunale avgifter.
• Omstillingsarbeidet for å gjøre klar framtidens energibransje må fortsette også i krisen. Næringsklyngene må styrkes i forbindelse med omstillingsarbeidet.
• Kommunedirektøren bes allerede nå å invitere aktuelle partnere – NAV, UiS, NAV, UiS, Rogaland fylkeskommune, tillitsvalgte og næringsorganisasjoner til et ekstraordinær arbeid med å omskolere og sørge for kompetanseheving for permitterte/oppsagte.
• Kommunedirektøren skal kartlegge lokale virksomheter og bransjer som ikke vil avhjelpes av nasjonale krisepakker.
• Kommunedirektøren vurderer å utvide antall ansatte i næringsavdelingen og avdeling for by og samfunnsutvikling for å gi hurtigere saksbehandling.

Forslagene konkret til saken følger her:

1. Kommunalutvalget slutter seg til igangsatte tiltak fra næringsavdelingen. Krisen har forsterket behovet for at Stavanger kommunes næringspolitikk i større grad utøves i folkevalgte organer og at kommunalutvalget som næringspolitisk utvalg er svært tett på den svært krevende situasjonen for næringslivet. Kommunalutvalgets rolle som næringspolitisk utvalg forsterkes ved at det til hvert møte gis en orientering fra næringsavdelingen om status for det næringspolitiske arbeidet i kommunen.
2. Det vises til at svært mange bedrifter etterlyser tiltak som opprettholder aktivitet lokalt. Kommedirektøren bes som å fremskaffe kommunalutvalget en oversikt over vedtatte og byggeklare prosjekter, og å berede grunnen for å fremskynde oppstart av disse hvor det er hensiktsmessig og praktisk mulig. Oversikten skal også inneholde ikke vedtatte investeringsprosjekter som er nødvendige i vår kommune, og vi kan spille inn til nasjonale myndigheter for en tiltakspakke (ref. oljekrisens tiltakspakker).
3. Aktiviteten i Stavanger Sentrum har falt drastisk som følge av nasjonale vedtak. Næringsavdelingen bes sammen med Stavanger Sentrum innhente forslag til en tiltakspakke for å avhjelpe lokale næringer, hvor det innhentes og redegjøres for aktuelle tiltak implementert i andre storbyområder. Administrasjonen bes utvise stor smidighet og rask håndtering av søknader fra aktører til f eks endringer i driftskonsept.
4. Kommunalutvalget bes om et snarlig notat som omhandler hvor kommunen er utleier, og en vurdering på hvorvidt det anses hensiktsmessig å utsette husleie for kultur- og andre aktører.
5. I de tilfeller utsettelse av eiendomsskatt innvilges utsatt for skatteytere (næringsdrivende og personlig), skal det ikke tas utgangspunkt i Statens forsinkelsesrente pt 9.5 prosent, men en rente på 3 prosent.
6. Arbeidet med kompetanseheving og omskolering av permitterte/oppsagte arbeidstakere må komme i gang på raskest mulig tidspunkt. Kommunedirektøren bes allerede nå invitere aktuelle partnere – NAV, UiS, NAV, UiS, Rogaland fylkeskommune, tillitsvalgte og næringsorganisasjoner – til samarbeid om felles prosjekter for denne målgruppen.
7. Behovet for akutte bevilgninger til motkonjunkturprosjekter er svært stort, både på lengre sikt men også for å sikre likviditet på kort sikt, særlig innen infrastruktur, bygg og anlegg, vedlikehold. Kommunedirektøren bes kartlegge i hvilken grad regjeringens tiltak så langt vil komme disse sektorene til umiddelbar hjelp, og hvilke sektorer som ikke vil avhjelpes av regjeringens tiltak, og rapportere ukentlig til kommunalutvalget.
8. Som energihovedstad var Stavanger særlig hardt rammet av oljekrasjet i 2014. Kommunedirektøren bes ta utgangspunkt i evalueringer gjort av tiltakene som da ble innført rettet særlig mot olje og gass- og leverandørindustrien, for å se hvorvidt disse ennå kan være aktuelle i 2020. Ordfører bes ta initiativ til et møte med de andre energibyene i Norge.
9. Den økonomiske krisen må lede til at omstillingsarbeidet i regionen ikke trappes ned, men derimot styrkes. Her bør særlig arbeidet med å videreutvikle eksisterende klynger i regionen gjøres til en klar hovedsatsing i kommunens omstillingsarbeid (Norwegian Energy Solutions, Norwegian Smart Care Cluster, Tunnel Safety Cluster og Nordic Edge Smartbyen), og det må bygges videre på det tette samarbeidet med innovasjonsmiljøet ved UiS.
10. Eventuelle behov for en styrking av næringsavdelingens og bymiljø-og samfunnsutviklings kapasitet synliggjøres ved første tertialjustering. Kommunedirektøren bes imidlertid allerede nå vurdere behovet for å trappe opp kapasitet og bemanning både på kort og lengre sikt.