Nyheter

– Det er nok fattige barn i Sandnes til å fylle tre barneskoler

Matposene deles ikke ut før klokken 13, men to timer før går køen rundt hjørnet. De vil sikre seg. Sikre mat til barna sine. Kanskje finner de også en ny vinterdress.

Bilde 1 av 9

– Det er mye skjult fattigdom i Sandnes, og den øker under koronapandemien, sier Maria Vestersjø koordinator ved Hjerte for Sandnes.

Hver tirsdag mellom klokken 13.00 og 18.00 i Hoveveien 9 – et ganske bortgjemt og anonymt lokale omkranset av en byggeplass like utenfor Sandnes sentrum – deler organisasjonen ut 240 matposer til fattige.

Denne uken er det rundt 130 familier som skal få mat. Det er nok til alle. Likevel velger mange å stille seg i kø to timer før utdelingene åpner. Fattigdommen blir tydelig når man ser køen, kommenterer Vestersjø.

– Vi forteller at de ikke trenger å møte opp så tidlig, men de gjør det likevel. De stoler ikke helt på at det er nok. I dag var det en mor med et sykt barn i køen. Vi setter ut stoler til dem som trenger det, forteller Vestersjø til RA.

LES OGSÅ: - Snart kommer konkursbølgen (+)

Mat fra Matsentralen

I posen er det frukt og grønnsaker, poteter, brød, litt pålegg noe fisk og kylling. Basisvarer. Maten kommer fra Matsentralen Rogaland, som får overskuddsmat fra selskaper som Tine og Gilde. I stedet for å bli kastet, gis maten til vanskeligstilte. En av dem er Wajih Kanaan.

– Er det kylling med i dag? Det hadde jeg forrige uke. Veldig bra greier! Jeg lagde sånn «crispy chicken», sier Kanaan muntert til de frivillige som deler ut matposene. Han har gått til Hjerte for Sandnes for å få matposer de siste to månedene. Hverdagen er tøff, men humøret er på topp.

– Vi har dårlig økonomi. Jeg har ikke jobb. Det er vanskelig for familien min. Jeg har kone og ett barn. Maten jeg får her holder til alt jeg trenger. Jeg prøver å få det til å vare lengst mulig, sier Kanaan til RA.

LES OGSÅ: Medisinstudiet ved UiS fikk millionsum i gave (+)

1800 barn

Han er ikke alene om å slite økonomisk. Ifølge Hjerte for Sandnes lever 1800 barn under fattigdomsgrensen i Sandnes.

– Det er nok til å fylle tre barneskoler, sier Vestersjø.

Husholdninger som har mer enn 60 prosent av inntekten sin fra offentlige stønader, regnes som fattige.
I tillegg til mat kan brukerne også få med seg en bærepose med klær og leker hver uke. Ved siden av matutleveringen er det en slags butikk med klær, leker, bøker og utstyr.

– Det er mange som sliter med å ha nok barnehageklær til barna sine. På denne tiden er mange opptatt av å finne varmedresser til barna sine, forteller Vestersjø.

Under koronapandemien har henvendelsene til Hjerte for Sandnes økt. Flere ber om hjelp, sier daglig leder Wenche Rubbestad Lillebø.

Hjelper over 300 familier i julen

– For mange er julegaver til barna, god mat og pynt den største selvfølge. Slik er det ikke for alle. Det gjelder flere enn vi tror, sier Rubbestad Lillebø, som forteller at organisasjonen i år tar sikte på å hjelpe over 300 familier i julen. Flere synes det er flaut å få hjelp.

– Mange som får hjelp fra oss er innvandrere. De er mer åpne om situasjonen sin. Etniske nordmenn føler skam. De sender e-post og spør om de kan komme rett før stengetid, slik at ingen skal se dem, sier Vestersjø.

LES OGSÅ: Konsert: Janove og VIVA vil få folk til å gi til dem som gruer seg til jul (+)

Derfor er Znar frivillig

Hjerte for Sandnes startet opp november 2018. Siden den gang har de jobbet mot fattigdom og utenforskap i byen. Hver uke er det 30 frivillige i sving. Mange av de frivillige har selv mottatt matposer. De forstår situasjonen til personen som mottar posen. Å gi betyr også noe for dem, spesielt kurdiske Znar Alahmed. Han er papirløs flyktning. I seks år har han ventet på å få svar på om han får oppholdstillatelse i Norge. Alahmed har en sønn på åtte år.

– Jeg er frivillig fordi det gir meg mening. Det er en jobb. Jeg er nyttig og får en verdi.

Siden han er papirløs flyktning får han ikke jobbe. Det gjør noe med psyken og selvfølelsen. Alahmed vil være en god rollemodell for sønnen sin.

– Jeg er også dagravn på fredager i sentrum. Å være frivillig gir meg venner og nettverk. Ellers ville jeg bare sittet hjemme på Sviland, sier Alahmed, som håper å få svar på oppholdstillatelsen i januar.

– Znar er en kjemperessurs. han snakker seks språk og kan derfor kommunisere med de fleste som kommer hit, sier Vestersjø.

LES OGSÅ: Slik planlegger Stavanger kommune nyttår (+)

Wirak: – Tøft for mange

Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap) sier hverdagen er tøff for mange, ikke bare i Sandnes, men hele regionen.

– Det er enda tøffere å ha det trangt økonomisk når så mange andre har det godt. Det koster å være med på idrett og aktiviteter. Derfor jeg er veldig glad for det arbeidet Hjerte for Sandnes – og mange andre frivillige organisasjoner – gjør for byen og regionen. Mange private gir. Det er mange gode hjerter i Sandnes, sier Wirak.

Hjerte for Sandnes får bare 16.000 kroner i støtte i året fra kommunen.

– Det er rimelig tøffe tider for kommunen også. Sandnes har 1,5 prosent mindre i skatteinntekter i år. Vanligvis øker det 3–4 prosent i året. Nå er vi på minus. Brutto arbeidsledigheten i Sandnes er 4,5 prosent. Heldigvis er næringslivet flinke til å stille opp, sier Wirak.

Også i Stavanger

Frelsesarmeen deler også ut mat hver tirsdag, fra Velferdssenteret i Kongsgata i Stavanger sentrum.

– Denne uken delte vi ut 150 poser med mat. Folk står i kø i Stavanger også, sier Nina Rasmussen Lind, leder ved Velferdssenteret.

I år planlegger Frelsesarmeen å hjelpe 300 familier i julen. Koronapandemien har gjort at det er flere nye fjes i køene.

– Det er 50/50 innvandrere og etniske nordmenn. Av de nye fjesene er det flest norske. Det er mye skjult fattigdom i Stavanger også, og flere synes det er ubehagelig å få hjelp. Vi drar også hjem til folk slik at de ikke skal bli sett. Det er faktisk en del som gruer seg til jul, sier hun.

LES OGSÅ: Juleshow- og konserter: Slik blir førjulstiden (+)

Mer fra Dagsavisen