De rødgrønne flertallspartiene har lagt fram et budsjett og handlings- og økonomiplan for de neste fire årene der det er tydelige forbindelser mellom løfter og gjennomføring. Mens dagens opposisjonspartier foretrakk å ha ryggen fri ved ikke å ha en politisk plattform, er det enkelt å krysse av sjekklisten til flertallspartiene Ap, Sp, SV, MDG, FNB og Rødt.
To nedslitte skoler ble de store symbolsakene etter at kommunedirektøren la fram sitt budsjettforslag for en måned siden. Forsøket fra kommunedirektøren på å ta ut Tastaveden av budsjettene for å slå skolen sammen med Tastarustå, var et økonomisk rasjonelt forslag. Å spare drøyt 230 millioner kroner i investeringer på Tastaveden henger logisk sammen med kommunedirektør Vareides argumenter om å stramme inn. Vareides forslag ble ikke lyttet til – verken når det gjaldt nedleggelse av Tastaveden eller forslaget hans om å kutte ut gratis skolemat. For flertallspartiene ville en Tastaveden-nedleggelse vært politisk selvskading på høyt nivå. Pengene til renovering ligger allerede inne i årets budsjett, løftet er gitt i den politiske plattformen – dessuten sto opposisjonspartiene plutselig i kø for å pusse opp skolen de lot forfalle i sin regjeringstid.
LES OGSÅ: Bygger ny Kvernevik-skole
Flertallets forslag henger godt sammen med løfter og profil om å være en mer barne- og familievennlig by. Det ligger mye god næringspolitikk i oppussede skoler og barnehageopptak oftere enn én gang i året. Det er en kjent sak at kommunedirektører/rådmenn er profesjonelle pessimister, i tillegg er ikke kritikernes forsøk på å lese kommunebudsjetter gjennom bedriftsøkonomiske briller alltid like treffsikkert. Likevel; budsjettoptimismen til flertallet er påfallende. De styrende partiene tar det for gitt at Stavangers skatteanslag vil øke med 100 millioner de neste fire årene, samtidig som gjeldsgraden vil øke til 86 prosent i 2023. Forsiktige kutt som i friområdeprosjektet og i oppgraderingen av rådhuset gjør at økonomiske utfordringer fort kan bli økonomiske problemer.