Navn i nyhetene

– Brunsneglene er ikke bare slimete og ekle

Bjørn Arild Hatteland har en doktorgrad i brunsnegler, og har gode løsninger på hvordan vi skal håndere det de fleste synes er slimete og ekle skapninger.

Hvem: Bjørn Arild Hatteland (42)

Hva: Snegleekspert, biolog, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og førsteamanuensis II ved Universitetet i Bergen.

Hvorfor: Vet hvordan vi skal håndtere snegleproblemet.

Du har jo skrevet doktorgrad om brunsnegler. Kan vel nesten kalle deg dr. Snegle da?

– Ja, du kan vel det. Jeg valgte brunsnegler, for å finne ut om de hadde noen naturlige fiender, og om det finnes noen andre dyr som spiser de. Sånn generelt er brunsnegler blitt et mer og mer aktuelt tema, siden vi reiser mer og det er mer handel med utlandet som kan føre denne arten med seg. Klimaet på den nordligere halvkule blir stadig varmere, og da vil det også dukke opp flere arter. Brunsneglen kan gjøre mye skade når den har spredt seg, og den har naturlige fiender som rovbiller, pinnsvin, fugl som skjære, parasitter som nematoder. Men likevel blir de et problem i likhet med en del andre fremmede arter. Fremmede arter er et interessant forskningstema, men på en doktorgrad må man begrense seg til en problemstilling/system. Men brunsnegler er mer enn at de er slimete og ekle.

Les også: Nå kommer edderkoppene inn i huset ditt

Hvordan skal vi ta rotta på brunsneglene?

– Det finnes mange metoder, og vi har en del tips på NIBIOs nettider. Jeg pleier å si at hva du skal gjøre, kommer an på om du er jordbærdyrker eller en vanlig hageeier. Om du grenser til skog, eller om du bare har noen blomsterbed. Det finnes kjemiske midler du kan kjøpe, pellets man kan strø utover, som sneglene spiser og dør av, eller for eksempel et gjerde man kan stenge de ute fra hager og bed fra. Det er en kombinasjon av flere ting som tar rotta på dem, og dessverre finnes det ikke noe vidundermiddel. Det varierer fra år til år hvor mange de er, og hvor de etablerer seg. Men når de har gjort det har de en voldsom ekspansjon, før de stabiliserer seg på et lavere nivå. De er et problem, og finnes langs kysten fra svenskegrensa til Trøndelag. Lenger nordover finnes de mer sporadisk.

Da jeg selv hadde hage, helte jeg salt over sneglene. Men det ble veldig klissete og ekkelt syntes jeg?

– Salt er en mer langdryg prosess for å ta livet av dem. Snegler uten hus på ryggen forsvarer seg ved å lage slim. Etter hvert vil de dø, men det tar noe tid. Da er det mer effektivt å putte dem i en bøtte med kokende vann, eller dele dem i to.

En kollega syntes litt synd på sneglene, og puttet dem i en pose og la dem i fryseren for å ta livet av dem. Er det måten å gjøre det på?

– Da vil det også gå litt over tid før de dør. Jeg vet ikke om den ene eller andre måten er mest skånsom. Det kan fort bli store mengder, og riktige er vel hva som er mest praktisk.

Les også: Ikke Korsika-ferie, ikke bryllup i Polen. Men Norge, i bobil. Det kunne da ikke være så galt? Jo da (DA+)

Føler sneglene smerte?

– Godt spørsmål. Det er sånn at de har et nervesystem. De kjenner ubehag som når de får salt på seg. Da utskiller de slim som en reaksjon. De har en veldig bra luktesans, og tiltrekkes av lukten av en vanlig hageplante som Tagetis. Så et tips er å ikke ha slike planter som en del av løsningen om man vil unngå brunsnegler.

Er det i det hele tatt noe positivt å si om brunsneglene, eller mordersneglen og kannibalsneglen, som den også blir kalt?

– Snegler generelt har en funksjon som nedbrytere i økosystemet. De spiser det som er vissent og døende på planter. Også døde dyr og ekskrementer. Men brunsneglene spiser også friske planter og gjør stor skade.

I år har vi også hørt om flekkbåndsneglen, og vi oppfordres til å drepe dem så fort vi ser en. Hva er forskjellen på de to?

– Først av alt er et flekkbåndsneglen en hussnegle, som bærer hus, og er typisk i særlig løvskog, parker, hager og jordbruksområder. Flekkbåndsneglen er større enn norske snegler med hus og har en naturlig utbredelse fra Hellas til Spania. Brunsneglen bruker bare et år fra de klekkes til de blir kjønnsmodne. Flekkbådnensglene bruker bruker minimum to år før den blir kjønnsmoden. De lever også lengre, opp til fem år, mens brunsneglen dør etter å ha lagt egg. Flekkbåndsneglen brukes også som mat i det franske kjøkkenet, noe ikke brunsneglen gjør.

Vi får vel snegle oss over til de faste spørsmålene. også. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Ringenes Herre.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å bruke tida på noe som er kjekt og fornuftig. Som å spille i band, forske, å være med gode venner og familien. Den kombinasjonen.

Les også: Insektenes dronning

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde flere helter både innen musikk og naturhistorie. Jeg vokste opp med naturprogrammer på TV, og Sir David Attenborough har alltid vært en helt.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan være litt for beskjeden og forsiktig, og tar for mange forholdsregler. Det kan være irriterende.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det skjer ikke så ofte da. Men må være en dag med rockebandet hvor jeg spiller gitar.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Oljeboring i Lofoten. Det er prinsipielt feil at oljen går foran fiskenæringen og naturen..

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må være Sir David Attenborough. Det ville vært gøy å høre ham fortelle om livet. Han er en person med stort engasjement og innsikt.

Les også: Her ble de kvitt brunsnegleproblemet

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Moss Dagblad, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen