Bjørn Kallevig klar for Strengefest 2020

HVEM: Bjørn Kallevig (67)

HVA: Spiller på Strengefest for tredje året på rad med andre kjente Rogalandsmusikere. Bård Halsne, Eric Zahl, Kjetil Ottesen, Britt-Synnøve Johansen og Bjørn Kallevig entrer scenen på Spor 5 lørdag 15.februar klokken 20:00.

– Hva er Strengefest?
– Det er tredje året vi skal ha det. Foregår på Spor 5, i salen over jernbanestasjonen. Fin scene og plass. Mohammad Bonakdar og Hans Wassvik arrangerer dette. Ideen er at de vil ha en akustisk konsert med akustiske instrumenter og sang. Det blir en ny type vri på den typen musikk.

– Hva tenker du om resten av gjengen som spiller med deg? Bård Halsne, Eric Zahl, Kjetil Ottesen og Britt-Synnøve Johansen.
– Kjekke folk å jobbe med. Kjetil Ottesen og jeg har spilt veldig mye sammen tidligere. Vi har også gjort litt forskjellig sammen med Britt-Synnøve Johansen. Eric Zahl er litt av en bluesmann. Det er veldig «laidback». Vi har lyst til å gjøre det godt og fint, men vi vil vise publikum at vi også har det gøy.

– Hvilke forventninger har du til konserten på Spor 5?
– Store forventninger. De foregående årene har det vært veldig ok. Det har tidligere vært fullt hus. Og jeg tror forhåndssalget på billettene går bra nå også. Publikum er åpne og veldig interesserte. Stemningen er veldig upretensiøs og nedpå, og da blir det skikkelig hyggelig.

– Hva kan publikum forvente?
– De kan forvente å høre musikk med veldig variert presentasjon av sangene. Noen av artistene spiller sammen, mens noen låter gjør bare to av oss sammen. Kan forvente å høre noe fra Bård Halsne nye plate. Litt gammelt og litt nytt. Noe fra 50-tallet, og noe fra nå. Vi spiller både våre egne låter, og covrer noen. Vi spiller det vi har lyst til og som vi har et veldig godt forhold til.

– Hører rykter om at du snart har bursdag. Gratulerer med dagen på forskudd! Når er selve dagen?
– Tirsdag neste uke, og da blir jeg 68 år ung. Jeg prøver la den dagen gå litt forbi i stillhet. Jeg har ikke tid til å feire. Jeg blir nok opptatt med å montere ny utstilling på Sølvberget kulturhus. Tar kanskje igjen feiringen senere.

– Hvordan er det snart å være ett år nærmere de store 70?
– Litt absurd, tiden går skrekkelig fort. De siste 10-15 årene har gått veldig fort. Det er litt skremmende. Jeg tror det er sånn fordi jeg har hatt mye å holde på med, og det er jo bare kjekt.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Olaf Bulls «Samlede dikt». Jeg ble hektet, og spesielt etter biografien av Fredrik Wanderup. Den var veldig viktig for meg.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Jeg blir lykkelig når jeg har bra helse og kan stå opp morgenen.

– Hvem var din barndomshelt?
– Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen. Jeg var nok ganske påvirket av Alf Prøysen. Det er jo den typer låter som jeg har kommet tilbake til med årene. Blant annet i forbindelse med hans 100-årsdag i 2014.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg har ikke alltid full struktur. Det skulle jeg gjerne forandret på. Litt mer struktur på dette med å legge ting til side og jobbe med musikk kreativt. Jeg savner akkurat den greien der. Da må man liksom rydde tid og plass, og det får man ikke alltid gjort.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Da går jeg på byen og treffer på folk, og tar noen pils.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Jeg kunne gått i demonstrasjonstog for helsepersonell slik at de får ordentlig lønn. De fortjener anerkjennelse for den fantastiske jobben de gjør.

– Er det noe du angrer på?
– Nei, det tror jeg ikke at det er. Da må det i så fall være noe langt bak der som jeg ikke husker.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det måtte vært en engelsk visesanger kalt Ralph McTell. Han er så innmari god. Fantastisk flink gitarist og lager gode låter. Han har vel laget musikk i over 60 år. Kanskje ikke så godt kjent i Norge. Han er som meg glad i gitarer. Forskjellen på oss er vel at han har mange flere enn meg, og han kan virkelig bruke dem.