40 år siden Kielland-ulykken: – En skjellsettende og fryktelig opplevelse for mange familier

Fredag 27. mars er det 40 år siden Alexander L. Kielland-plattformen kantret og 123 mennesker omkom.

Dagen skulle egentlig blitt markert både i Stavanger og Arendal med en nasjonal minnekonsert, navneseremoni, markering på minnesmerket, seminar og utstilling på Oljemuseet.

På grunn av koronasituasjonen er det meste avlyst – med unntak av en liten, lukket markering ved minnesmerket i Kvernevik. Forhåpentligvis vil den store markeringen bli utsatt til i høst.

Dialogprest og leder av Kielland-nettverket, Odd Kristian «Kian» Reme, synes det er trist, men nødvendig at planene ble avlyst. At dagen fortsatt markeres på en eller annen måte mener han er viktig.

– Det er norgeshistoriens største industriulykke. Å minnes det som har skjedd har dessuten et framtidselement i seg; det handler om hva en har lært av en katastrofe eller ulykke, for det er en dynamisk og pågående prosess. Det er også viktig å minnes av personlige årsaker, for alle som opplevde og overlevde dette. Det var en skjellsettende og fryktelig opplevelse for veldig mange familier, sier Reme til RA.

LES OGSÅ: Alexander Kielland-ulykken: – Dette er en historisk dag

Grunnleggende spørsmål

Selv var han 27 år i 1980 og mistet sin ett år eldre bror Rolf i ulykken. Han var en av de 30 som aldri ble funnet, og for Reme er det viktig å få svar på hva som gikk galt den dagen. Derfor står han også i bresjen for å få på plass en ny, helhetlig gransking av ulykken.

– Å vite hvorfor en så dramatisk ulykke skjedde er grunnleggende spørsmål man vil ha svar på, sier Reme.

Han forteller at Kielland-nettverket har gjennomført en undersøkelse blant overlevende og etterlatte, hvor 88 prosent ga uttrykk for at de ønsker en ny gransking av saken.

– Med det utgangspunktet er det jo ikke tvil; selv om det er ulike syn er det mange som sitter igjen med spørsmål de opplever de ikke får svar på, sier Reme.

LES OGSÅ: Kampen om Kielland (+)

Verdensledende

Selv om ulykken var forferdelig mener Reme at man også må ta med seg de gode tingene den førte til.

– I etterkant av ulykken la kommisjonen fram en anbefaling om bedre sikkerhet i Nordsjøen, og det har vært avgjørende for å endre hele sikkerhetsstrukturen. Norge bevegde seg fra å være en nasjon med dårlig orden på sikkerhet til å bli verdensledende innen det området, sier Reme.

– For oss som mistet noen er det viktig å vite at denne katastrofen har bidratt til at andre har sluppet å havne i samme situasjon, legger han til.

LES OGSÅ: Gjelda til Kielland

En folkebevegelse

Reme var talsmann og senere leder for Kiellandfondet som ble etablert i 1981 og lagt ned i 1996. Nå leder han Kielland-nettverket som arbeider for åpne høringer og en ny offisiell gransking av Kielland-ulykken.

Reme brukte mye tid på Kielland-saken på 80-tallet, og beskriver det som en intens periode.

– En periode var jeg veldig opptatt av en alternativ årsaksforklaring som var knyttet til at det var sterke indikasjoner på eksplosjon i et stag. Nå prøver jeg å innta mer et fugleperspektiv. Det er nok ikke én forklaring på hvorfor det gikk galt, men mange ulike ting som samvirket negativt. Og her er det mange elementer som må belyses og undersøkes, sier Reme.

I og med at han jobber med Kielland-problematikken opptar det fortsatt mye av hans tid, men de siste årene har det vært roligere enn det var på 80-tallet. Nå har det derimot skjedd noe nytt, ifølge Reme.

– I hele landet ser vi at mange i andre- og tredjegenerasjon er veldig opptatt av dette. Det forteller jo litt om at det fortsatt er engasjerte mennesker som ønsker å vite mest mulig, sier Reme.

– Ellers er det veldig mange andre som har engasjert seg, blant annet fra kulturlivet. Jeg ser en mye mer omfattende bevegelse rundt Kielland nå, 40 år etter, enn jeg gjorde 10, 20 og 30 år etter. Det er ikke i nærheten engang, og dette har nærmest blitt en ny folkebevegelse, legger han til.