Nyheter

39 prosent av borettslag og sameier kan lade elbil

Hauabakken borettslag på Varatun mener det er viktig å rigge seg for framtiden. Mjughaug terrasse i Kvernevik mener det blir feil at alle skal betale for noen få med elbil.

Bilde 1 av 3

Ifølge en kartlegging gjort av Ladeklar og Hafslund Eco har 39 prosent av borettslag og sameier i Rogaland – med over 30 parkeringsplasser – tilgang til infrastruktur for å kunne lade elbil.

– 61 prosent, 9418 av 15.440 parkeringsplasser har ikke tilgang til lading. Litt brutalt sagt, så er det mange styreledere som ikke gjør jobben sin. Elbilen har kommet for å bli. Det er opp til styrelederne rundt omkring å sørge for at deres borettslag eller sameie henger med i tiden, mener Stian Bjørhei, daglig leder i Ladeklar.

Overfor RA sier Ladeklar-sjefen at interessen for å tilrettelegge for elbillading er delt.

– De fleste styreledere gjør dette på fritiden. Lading er komplisert. Det er mange spørsmål, om graving, installering og pris, sier Bjørhei.

– Det har tidligere har vært krevende for styreledere fordi infrastrukturen krever store investeringer. I senere tid har det riktignok kommet flere aktører på banen, deriblant oss, som tar investeringen og selger lading som en tjeneste. Nå har lading blitt enkelt, sier Bjørhei.

LES OGSÅ: Nye lyskryss på Bussveien: Slik blir endringene (+)

Vil rigge seg for framtiden

I Hauabakken borettslag på Varatun i Sandnes får hver av de 120 boenhetene lademulighet etter nyttår. Styreleder, Kjetil Bertel Sletten, sier det er viktig å være framoverlent.

– Vi har vært opptatt av problemstillingen i flere år. Nå er vi snart i mål. Tidligere har vi slitt med beboerne som lader selv. Det er brannfarlig. Det er veldig viktig for oss å få dette på plass, sier Sletten til RA.

Hauabakken ble bygget mellom 1969 og 1971. Borettslaget har 60 parkeringsplasser i garasje og 60 parkeringsplasser utendørs. Alle plassene skal få lademulighet.

– Å ha lademulighet til elbil for alle gjør borettslaget mer attraktivt for boligkjøpere. I 2020 kan man tape mye penger dersom man skal selge en leilighet uten den muligheten. Spesielt når det bygges mye nytt, sier Sletten.

– Det er flere borettslag like i nærheten her. At flere kjører elbil er bedre for luftkvaliteten i hele nærområdet, sier Sletten.

LES OGSÅ: Regjeringens hemmelige barneeksperiment (+)

Megler: – Øker verdi

Mulighet for å lade elbil er åpenbart positivt, mener eiendomsmegler Jan Einar Thesen. Men nøyaktig hvor mye mer en leilighet stiger i verdi er vanskelig i si, mener regionsjef Sandnes i Eiendomsmegler1.

– Jeg har elbil selv, og det hadde vært helt uaktuelt å kjøpe en leilighet uten lademulighet. Jeg opplever at mange spør etter ladeopplegg, spesielt unge. Dersom man ikke har det, er plutselig boligen uinteressant for noen. Dermed kan man miste potensielle kjøpere og færre bud, sier Thesen til RA.

Feil at alle betaler for noen få

Mjughaug terrasse borettslag i Kvernevik i Stavanger ønsker ikke å gi alle boenheter og parkeringsplasser lademulighet.

– Vi legger til rette for dem som vil ha. Borettslaget har 150 parkeringsplasser og ble bygget i 1983. Å rigge for lademulighet til alle er kostbart. Det er også vanskelig at alle skal være med å betale for noen få, forteller styreleder Jon Magnus Sunde.

LES OGSÅ: Vedtak om ny skilting har blitt liggende i nær seks måneder (+)

Oppgraderer elnettet

Lyse er pliktig til å gi strøm. Er det ikke kapasitet i nærmeste nettstasjon, kan det koste borettslag som vil få ladeopplegg.

– Det er viktig at borettslag eller andre kunder som vil ha tilknytning eller forsterkning tar kontakt med oss så tidlig som mulig. Da får vi sjekket om det er ledig kapasitet i strømnettet eller om det er behov for oppgradering, sier Ingvild Ween, kommunikasjonssjef i Lyse Elnett.

Elnettet oppgraderes nå og i årene framover mot 2040.

– Da tar vi distribusjonsnettet, de lokale «veiene» som gir strøm til den enkelte kunden, samt «fylkesveiene». Statnett oppgraderer også «motorveiene», forklarer Ingvild Ween, kommunikasjonssjef for elnett i Lyse.
Elnettet rigges for framtiden.

– Skal vi nå klimamålene for utslipp, må vi erstatte fossil energi med elektrisk. Skal vi ha et fullt elektrisk samfunn i 2050, må vi tilrettelegge for at vi skal ha den kapasiteten vi trenger – til både elektriske busser, skip, fly og alt annet.

Ulikt i Stavanger og Sandnes

Stavanger kan gi maks 100.000 kroner i støtte. Sandnes gir ingenting.

– Stavanger har gitt støtte til 100 borettslag og sameier. Vi hadde tre millioner kroner til denne ordningen. 2,7 millioner er brukt opp. Jeg håper ordningen kan fortsette, sier Nicolai Songe-Møller, rådgiver i kommunen.

Taket er maks 100.000 kroner per borettslag. Støtten kan maksimalt utgjøre 20 prosent av kostnadene til ladeinfrastrukturen.

– Kanskje er summen motivasjonen borettslagene trenger. Skal kommunen redusere klimautslippene med 80 prosent, så må folk ha elbil, sier han.

Sandnes gir ingen støtte.

– Det er et ønske. Vi får stadig spørsmål om det, men per i dag har kommunen ikke hatt økonomi til å prioritere det, sier prosjektleder på samfunnsplan, Gorm Lybeck Kjernli.

LES OGSÅ: Mann fra Stavanger tiltalt for drapsforsøk på taxisjåfør

Ny lov på vei

Frem til i dag er det bare de som bor i sameier som med samtykke fra styret har rett til å etablere ladepunkt, og styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.

Formålet med revidert lovforslag som nå er til behandling er å tydeliggjøre teksten som gjelder for sameier (eierseksjonsloven), samt gi beboere i borettslag samme rettigheter (borettslagsloven). Begge lovene er nå oppe til behandling.

Følgende i innstillingen til Stortinget fra Kommunal- og forvaltningskomiteen:

1. Departementets utgangspunkt er at beboerne i borettslag og sameier, i tråd med hovedregelen, må være med å dekke utgifter til fellestiltak. Det avgjørende er at tiltaket etter sin karakter kommer fellesskapet til gode.

a. Dette inkluderer oppgradering av strømtilførsel, eks hente inn mer effekt fra nærmeste trafo.

b. Dette inkluderer felles infrastruktur frem til ladepunktet.

c. Ladepunktet må beboeren bekoste selv.

2. Styret får nå i større grad mulighet til å belaste alle som har tilgang til parkeringsplass for kostnaden ved å etablere et ladeanlegg, og er strengt tatt ikke pålagt å ta dette med årsmøtet / generalforsamling. Det står følgende:

Departementet er samd med NBBL og LO i at det kan vere gode grunnar til å behandle spørsmål knytte til elbillading på årsmøte eller generalforsamling. Det kan vere nyttig at fellesskapet av bebuarane diskuterer ulike alternative løysingar, og at tiltaket gjennom dette blir godt forankra. Departementet vil likevel presisere at den som etter lovforslaget har rett til å setje opp ladepunkt, har ein individualrett. Årsmøtet eller generalforsamlinga kan derfor som hovudregel ikkje gjere om eit styrevedtak som slår fast at den enkelte har rett til å setje opp ladepunkt.

Mener lovforslaget er et steg i riktig retning

I Ladeklar mener daglig leder Bjørhei at de nye lovforslagene er et stort steg i riktig retning.

– Dette gjør det enklere for styrene i borettslag og sameier å håndtere hele ladeproblematikken, samt at de beboerne som i lengre tid har jobbet for å få dette etablert får retten på sin side. Vi har dialog med flere borettslag som har avventet etablering av ladeanlegg i påvente av ny lovgivning. Det er godt mulig at vi og andre aktører kommer til å oppleve en bølge av forespørsler, og nye avtaler på nyåret. Noe vi står parat til å håndtere, sier Bjørhei.

Mer fra Dagsavisen