Siddiser er positive til klimatiltak

Det skriver Stavanger kommune på sine hjemmesider. Tallene er hentet fra en innbyggerundersøkelse om klima og miljø. Undersøkelsen viser også endringsvilje hos et flertall av innbyggerne og hvordan de vurderer kommunens innsats.

– Det er mye positivt og interessant i undersøkelsen som vi tar med oss i det videre klima- og miljøarbeidet. Det er veldig positivt at målene er godt forankret og at mange vil bidra til at vi når målene. Våre innbyggere er viktige i arbeidet med den grønne omstillingen, sier klima- og miljøsjef i Stavanger kommune, Jane Nilsen Aalhus til RA.

Undersøkelsen viser at 2 av 3 innbyggerne synes kommunens mål om å redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030 er viktig. 59 prosent er villige til å gjøre endringer i eget liv for at kommunen skal nå målet, men ønsker bedre informasjon fra kommunen om klima og miljø.

Kvinner er mer positive

1000 innbyggere har svart på undersøkelsen som ble utført av analysebyrået Sentio AS på oppdrag fra kommunen. Undersøkelsen ble gjennomført i november 2023 og omfatter et representativt utvalg etter kjønn, alder og bydel, ifølge kommunen.

Undersøkelsen viser også at halvparten av innbyggerne i Stavanger mener det er viktig at byen går foran andre byer for at Norge skal nå sine klimamål.

– Det er veldig positivt å se at et stort flertall av innbyggerne mener det er viktig at vi har ambisiøse klimamål, sier Nilsen Aalhus.

Videre viser resultatene at det er den yngste delen av befolkningen (de under 40 år), som synes det er viktigst at Stavanger går foran i klimaarbeidet. Kvinner er også mer positive enn menn. Stavanger som by scorer om lag på samme nivå som Oslo og Bergen på nøkkelverdier i tilsvarende undersøkelser.

Innbyggerne vil bidra

Undersøkelsen viser at 58 prosent av stavangerinnbyggerne er i stor eller noen grad villig til å gjøre endringer i sitt liv for at byen skal nå klimamålene. En langt større andel kvinner (80 prosent) enn menn (48 prosent) er villige til å endre atferd for å nå klimamålene.

– Her viser undersøkelsen at det er mange som mener de selv kan bidra, og det er veldig positivt. Men det er potensial for å få med enda flere, og interessant at så mange flere kvinner enn menn mener de kan bidra i arbeidet med å bremse klimaendringene, sier Nilsen Aalhus.

Endringsviljen i undersøkelsen ble målt på konkrete tiltak. 63 prosent oppgir det som sannsynlig at de vil redusere eget forbruk de neste to årene. Andre faktorer som scorer høyt er å redusere matsvinn, endre reisevaner i en mer klimavennlig retning, og tiltak som energieffektivisering i hjemmet.

Skal kommunisere bedre om klima

I undersøkelsen ble det stilt flere spørsmål rundt kommunens kommunikasjon knyttet til klima og miljø. Seks av ti innbyggere opplyser at de har vært i kontakt med kommunen de siste tolv månedene, og 35 prosent via kommunes hjemmesider.

30 prosent synes kommunen kommuniserer godt om eget klimaarbeid, og 4 av 10 mener kommunen gir god informasjon om egne støtteordninger, som støtte til varmepumpe, elsykkel eller lignende. Bare 1 av 5 er enige i at kommunen gir god informasjon om hva innbyggerne selv kan gjøre for å redusere klimagassutslipp.

– Det er veldig kjekt at så mange bruker kommunens nettside, men vi må nå bredere ut. Det skal bli spennende å jobbe med dette i den videre oppfølgning av undersøkelsen. Både med våre støtteordninger og med informasjon om råd til hva den enkelte kan gjøre, sier kommunikasjonssjef i Stavanger kommune, Marianne Jørgensen.

– Er det noe som kommer fram i undersøkelsen som dere vil jobbe videre med?

– Vi ser at det er potensial for å få med mange flere i arbeidet for det grønne skiftet. Undersøkelsen viser at viljen til å endre atferd for å nå klimamålene er mye større hos kvinner enn hos menn. Vi ser også at det er behov for å nå enda bredere ut med informasjon om tiltak som kommunen iverksetter, og hva den enkelte kan bidra med for at klima- og miljømålene skal nås, sier Nilsen Aalhus.

Hun mener det er viktig å gjennomføre slike undersøkelser.

– Det gir oss et godt grunnlag for å følge utviklingen, og vi får kunnskap om hvilke områder det er forbedringspotensial når det gjelder dialog og samarbeid med innbyggerne om klima- og miljøtiltak.