Flere er positive til organdonasjon: – Viktig å ta samtalen med de nærmeste

– Hvis en person dør av en isolert hodeskade, mens alle andre organer fungerer, kan det være mulig transplantere hjertet, lungene, nyrene, leveren og bukspyttkjertelen. Det kan med andre ord redde liv, og gi tilbake mye bedre livskvalitet til seks personer som trenger nye organ, sier Kjell Kaisen, til RA.

Han er seksjonsoverlege på Intensivavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) og donoransvarlig lege ved Helse-Stavanger.

Kaisen påpeker det vanligste er at det er mellom tre og fem organer som kan brukes fra en person.

– Noen organer er mer sårbare og tåler mindre, så det er ikke alltid man kan bruke alle organene, forklarer han.

Overlegen er blid, men alvorlig når han prater om temaet.

Meningsfylt

– Det er mange som synes dette er vanskelig å snakke om. Og det kan være en påkjenning for helsepersonell å måtte spørre pårørende om organdonasjon, forklarer Kaisen.

Han beskriver at helsepersonell kan føle at de legger enda en bør på skuldrene til familien, som nylig har fått dødsbudskapet.

– Men jeg tenker det er viktig at vi viser vi har en positiv holdning til dette med organdonasjon. Vi må få fram at dette ikke er et krav på noen måte, men et positivt tilbud.

– Hvis noen er usikre og negative til organdonasjon, er det viktig å snakke om hva de er redde for, og svare på alle spørsmålene de har, for å gi de best mulig grunnlag til å ta en beslutning, påpeker Kaisen.

Han har en tydelig oppfordring:

– Det beste er om vi alle snakker med våre nærmeste og forteller hva vi ønsker oss selv når vi dør. Hvis vi klarer å snakke med hverandre om disse spørsmålene, vil det bli mye lettere for alle involverte dersom en slik situasjon skulle oppstå.

Kaisen sier at selv om noen kan reagere sterkt imot organdonasjon, og synes det er et vanskelig spørsmål å få, opplever de også at mange finner en trøst i det.

– Det kan bringe noe meningsfylt inn i en trist og håpløs situasjon, forklarer han.

– Noen ganger tar pårørende opp temaet selv før vi har fått sjanse til å spørre, fordi de vet at avdøde for eksempel var tydelig på at de ønsket å være organdonor. Det letter byrden for oss som helsepersonell, som kanskje har en klump i magen i forkant av den samtalen.

[ Skrev bok om å føde et dødt barn: – Livet blir snudd på hodet ]

Bedre informert

Kaisen forteller at de opplever at folk er bedre informert om organdonasjon nå enn før.

– Tidligere måtte vi noen ganger informere om organdonasjon fra bunnen av, fordi dette var helt ukjent.

Han tror holdningene til organdonasjon preges av mange ting.

– Men vi ser at vi får færre avslag nå, sier Kaisen.

[ Delte ut 22.445 parkeringsbøter i 2022: – Her er det flest gjør feil ]

81 prosent har sagt ja

Organdonasjon fra døde personer foregår på 28 donorsykehus i Norge, og SUS er ett av dem. Det er kun på Rikshospitalet i Oslo man transplanterer organer. Ved organdonasjon reiser det ut et kirurgisk team fra Rikshospitalet til det aktuelle donorsykehuset og henter ut organer.

Hittil i år har 81 prosent sagt ja til organdonasjon ved landets donorsykehus.

Tall fra Oslo universitetssykehus viser at det kun ble sagt nei ved 19 prosent av tilfellene, noe som er den laveste avslagsprosenten i Norge på over tre år.

– Men det er vanskelig å si noe om utviklingen lokalt. Her i Stavanger har vi et sted mellom tre og fem organdonasjoner per år, så det tar lang tid å se utviklingen i holdninger, sier Kaisen, men understreker at han opplever at folk stort sett er veldig positive.

[ Maritimt museum skal rustes kraftig opp ]

Ny metode

En ny metode for organdonasjon, som kalles cDCD-metoden, er nå offisielt tatt i bruk av donorsykehusene i Norge. Den nye metoden gjør at flere kan donere organer etter sin død. Ifølge Stiftelsen Organdonasjon kan donorratene i Norge øke med 10 til 20 prosent etter den nye metoden er tatt i bruk.

– Dette er organer som tidligere gikk til spille, og som nå redder liv, sier Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon, i en pressemelding.

---

Fakta om organdonasjon

• Hittil i år har 81 prosent sagt ja til organdonasjon ved landets donorsykehus.
• Tall fra Oslo universitetssykehus viser at det kun ble sagt nei ved 19 prosent av tilfellene, noe som er den laveste avslagsprosenten i Norge på over tre år.
• Avslagsprosenten toppet seg i pandemiåret 2021, da 31 prosent sa nei til organdonasjon.
• Hittil i år har 98 norske pasienter fått ett eller flere nye organer fra totalt 27 donorer. Donorene ga til sammen 106 organer.
• Ved utgangen av mars sto 428 pasienter på venteliste, i tillegg til at 190 pasienter er midlertidig avmeldt listen grunnet medisinske årsaker.
• Ifølge transplantasjonsloven er det den avdødes vilje som skal følges ved organdonasjon. De pårørende er alltid en del av donasjonsprosessen, og blir bedt om å bekrefte den avdødes standpunkt. Er det ikke kjent, må familien selv ta avgjørelsen.

---