Nyheter

Øker salget: - De lokale klesbutikkene er en del av bylivet

I 2022 økte de norske klesbutikkene omsetningen med 10,2 prosent. Klesbutikkene i Stavanger sentrum merker at flere setter pris på det lokale tilbudet.

Etter to år preget av pandemi, begrensede åpningstider og lave omsetningstall, opplevde motebransjen et comeback i 2022. Klesbutikkene økte omsetningen med hele 10,2 prosent.

Anita Frøyland er butikksjef i den Stavanger-baserte nisjebutikken Zilver. Hun merker interessen for lokale klesbutikker.

Fra venstre: Butikksjef Anita Frøyland og sosiale medier ansvarlig

– Det er trist hvis vi ender opp med bare å ha restauranter og barer i sentrum. Selv om mange handler på nett og på store sentre, er det fortsatt interesse for de lokale klesbutikkene. De er en del av bylivet, sier Frøyland til RA.

I pandemien måtte flere klesbutikker stenge ned eller begrense åpningstidene. Zilver klarte seg, mye på grunn av økningen i salget i periodene landet lettet på restriksjonene.

– Da det åpnet litt opp, virket det som folk var ivrige på å dra ut og handle. Disse periodene gjorde opp for de dårlige, sier Frøyland.

Startet nettbutikker

I 2020 og 2021 valgte mange å heller bestille klær og sko over nett, og da ofte fra utlandet.

– Hvis folk vil ha de lokale klesbutikkene, må de bruke dem. I stedet for å lete gjennom en jungel av klær på nett, kan du komme innom en lokal butikk og få hjelp av de ansatte, sier hun.

Under pandemien fryktet Frøyland at hun måtte stenge butikken. Derfor opprettet hun en nettbutikk.

– I perioder var det lite folk, spesielt da restriksjonene var på det strengeste. Da opprettet jeg en nettbutikk i tilfelle jeg måtte stenge butikken helt. Men det er mye mer interesse rundt den fysiske butikken, sier Frøyland.

Handelen av klær i norske nettbutikker hadde mindre vekst. Det kan ha en sammenheng med at den fysiske butikkhandelen av klær har hentet seg inn igjen etter pandemien.

Klesbutikken Rolfsen opprettet også nettbutikk under korona.

Solgte klær på FaceTime

Rolfsen har ligget i Stavanger sentrum siden 1924. Butikkmedarbeider Stine Røinås forteller om alternative metoder de brukte for å selge varer under pandemien.

De ansatte på Rolfsen måtte finne på alternative måter å selge klær på under pandemien. 
Fra venstre: Stine Røinås, Esaye Thedros Hagos og Mari Hole Ruud.

– Når det ble vanskelig for folk å komme fysisk til butikken, begynte vi å tenke på nettbutikk. Vi hadde også alternative løsninger som å la folk handle gjennom FaceTime, sier Røinås til RA.

Røinås merker at folk fortsatt vil ha klesbutikker i nærområdet.

– Vi har mange kunder som kommer tilbake. I en fysisk butikk kan vi hjelpe kunden med å finne det de trenger, og ikke minst hva som passer dem. Når du bestiller klær på nett, kan du ikke vite hvordan plagget kommer til å sitte på.

– Også er det jo veldig deilig å få klærne med én gang også, sier Røinås.

Flere trekkes mot sentrum

De siste årene har vært en berg-og-dal-bane i registreringen av besøk i Stavanger sentrum, men trenden i nyere tid er hovedsak positiv. Daglig leder Kristin Gustavsen i Stavanger Sentrum AS merker at folk trekkes til sentrum.

– Vi får stadig meldinger om at folk setter pris på et levende bysentrum. De oppsøker ikke sentrum på grunn av dårlig samvittighet eller plikt. Byen er en viktig del av hverdagen til mange, sier Gustavsen til RA.

Kristin Gustavson

Da koronapandemien kom vinteren 2020, ble det raskt dramatisk for sko- og klesbransjen. I Stavanger sentrum gikk omsetningen ned hele 13 prosent.

I 2021 tok handelen seg kraftig opp igjen, med en økning på 19 prosent. Totalt sett gjennom hele koronaperioden var det en liten oppgang.

– Man kommer til et punkt der man må fornye garderoben likevel. Det ble nok et etterslep som ble tatt igjen, så det balanserte seg ut de to årene.

– I tillegg til dette hadde Stavanger mange norske ferieturister sommeren 2021, sier Gustavsen.

Samlet under pandemien var veksten innen klær og sko på tre prosent i Stavanger sentrum. Av de regionale handelskonsentrasjonene vi måler oss mot, var det bare sentrum og Amfi Madla som hadde positive tall i den perioden. Gustavsen tror Stavanger sentrum sitt allsidige tilbud er noe av årsaken.

– Sentrum har butikker for alle aldersgrupper og alle lommebøker. Det som kjennetegner et bysentrum, er at vi er en markedsplass. Den beste måten å sørge for at det er aktivitet gjennom hele dagen, er en god kombinasjon av butikker, serveringssteder og andre tilbud som gjør et sentrum levende, sier Gustavsen.

Tallene for hele 2022 er først tilgjengelige i mai, men basert på tilbakemeldinger fortsetter trenden med at variasjonene er større enn tidligere.

– Det har vært krevende å drive handel de siste årene, sier Kristin Gustavsen.

– Først en lang periode med pandemi og deretter nye utfordringer med økte utgifter til strøm, lån og varer. Enda mer krevende har det vært for serveringsbransjen. Hatten av for de som står på. Det er helt avgjørende at vi fortsetter det gode offentlig-private samarbeidet også framover, avslutter lederen i Stavanger Sentrum AS.


Mer fra Dagsavisen