Nyheter

Fra bare naboskap til selskap og fellesskap

Flere borettslag og sameier tar grep for å hindre at beboerne føler seg ensomme ved å legge til rette for sosiale aktiviteter i fellesarealene. Noen får til faste møter hver uke, mens andre opplever at ingen møter opp. Gode naboskap kan ha stor betydning for helsen, ifølge psykolog.

− Jeg har ikke plass til flere apper på telefonen, jeg, sier én av damene rundt kaffebordet.

− Men du har Heime-appen, spør en annen.

− Ja, den har jeg.

− Det er i den du reserverer dette rommet, sier Jens Raustein, prosjektleder i Heime-appen. Han står foran beboerne i sameiet Skibmannshagen for å vise dem hvordan de låser opp fellesrommet via app og nøkkelboks for å forberede den ukentlige formiddagskaffen.

Sameiet i Tananger bruker appen aktivt til å invitere beboerne til fellesaktiviteter. Hver tirsdags formiddag, er det «kaffe og drøs», og ikke overraskende er alle ti rundt kaffebordet pensjonister formiddagen Rogalands Avis er til stede.

− Jeg synes nesten vi er litt få i dag, sier én av de oppmøtte. Det sier flere av de andre seg enige i.

Andre sameier og borettslag kan, derimot, bare drømme om å samle ti personer til et sosialt arrangement en vanlig ukedag. Det kan du lese mer om lenger ned i saken.

Bjørg Husebø (ved nederste høyre ende av bordet) gleder seg til hver tirsdag. Hun synes det er godt å slå av en prat med naboene over en kaffekopp.

− Godt å ha noe å se fram til

I Skibmannshagen kan de som vil få både kaffe, te og noe attåt hver tirsdags formiddag, mens de prater om «løst og fast». Praten går i alt fra apper og litt for rask teknologisk utvikling i samfunnet, til barndommen og hvor de gikk på skole. Det viser seg at flere gikk på de samme skolene eller skoler i nærheten av hverandre, samt kjenner til de samme lærerne fra barndomsårene.

− Hva synes dere om dette tilbudet, spør RA-journalisten.

− Helt topp! sier flere i kor.

− Jeg gleder meg til hver tirsdag. Det er godt å ha noe å se fram til på tirsdagene, og så er dette en plass vi kan spørre om ting vi tenker på og diskutere med jevnaldrende, utdyper Bjørg Husebø.

Like før RA forlater kaffeselskapet, minner varamedlem i sameie-styret, Torunn Økland, om at i morgen inviteres beboerne til vinsmaking, noe flere har meldt seg på allerede.

− Ingenting kommer av seg selv

Sameiet Skibmannshagen bruker altså Heime-appen aktivt for å invitere beboerne på ulike aktiviteter og arrangementer, noe de har gjort i et halvt års tid. De har, blant annet, arrangert åpen dag der beboere kan snakke med oss i styret, samt invitert til spillkveld og «kaffe og drøs». Sistnevnte er et svært populært møtested med rundt 20 deltakere hver uke.

− Jeg tror fellesaktiviteter med naboene har mye å si for nabolaget og -skapet. Det er nok også mer forventet av kjøpere at det er fine fellesarealer, og folk spør gjerne «hvilke felles møteplasser er det?» når de er på visning. Men selv om dette er en økende trend, skjer ingenting av seg selv − det må dras i gang, sier Rune Herdevær til RA. Han er styremedlem i sameiet og prosjektleder for Skibmannshagen-utbyggingen i Masiv Eiendom.

Har flere kjekke fellesareal, men de blir lite brukt

En drøy mil fra sameiet i Tananger ligger borettslaget Seehusens gate 44 på Kampen i Stavanger. Her er det felles treningsrom og selskapsrom med TV-stue i kjelleren som beboerne kan booke via styret. RA møter styreleder Monica Hoffmann i selskapsrommet som er innredet med langbord, kokeplate, sofakrok, TV og retro-møbler. I et hjørne står en pappeske fullt av DVD-er beboerne kan låne hvis de vil ha en filmkveld.

− Alle møblene her har vi hentet gratis. Det forrige styret gjorde en kjempejobb for å få det så fint her nede, sier Hoffmann til RA.

Monica Hoffmann er styreleder i et borettslag på Kampen i Stavanger. Blokken har et kjekt fellesrom i kjelleren med både langbord og TV-krok, men hun synes godt at beboerne kunne brukt rommet mer.

Men dessverre opplever hun at fellesrommet i kjelleren blir lite brukt:

− Én gang med fellesrommet brukt av en mor som ville bake pepperkaker med barna. Det er ikke ovn der nede, så hun måtte opp i leiligheten for å steke kakene, men det gikk fint. En annen gang lånte en familiefar kjellerrommet til å se fotballkamp, for kona og barna ikke ville han skulle se kampen oppe i leiligheten, sier Hoffmann.

Fellesrommet brukes dermed mest til de månedlige styremøtene, og i forbindelse dugnad, ifølge styrelederen.

− Treningsrommet, derimot, blir brukt så å si daglig. Under koronapandemien har folk blitt så «redde» hverandre, og det henger nok litt igjen, så de fleste beboerne trener én om gangen, sier Hoffmann videre, og legger til:

− Så, det er en vei å gå før vi får et tettere fellesskap i borettslaget. Vi blir sittende mye alene. Om sommeren bærer vi ut piknikbord i hagen, men selv de blir lite brukt.

Låner ut alt fra klappstoler til oscilloskop

Styreleder Hoffmann på Kampen er ikke kjent med Heime-appen, som brukes flittig av sameiet i Tananger. Heime-appen er del av et bokonsept boligselskapet Bate har satt i gang. Appen kan brukes av beboere i sameier og borettslag til å arrangere og delta på aktiviteter, administrere leie av fellesrom, dele på verktøy og hjelpe hverandre i hverdagen – alt fra å gå tur med hunden, til å vanne plantene for naboen som er på ferie.

− Videre får beboerne tilgang til et gratis delerom via appen, hvor de kan låne pizzaovn, partytelt, klappbord og mye annet. I en undersøkelse vi gjennomførte i fjor høst, hvor vi spurte beboere i Bate-nabolag hva de ønsker for å skape et godt naboskap, svarte flere at de var åpne for å finne på ting med naboene, men at det var viktig for dem at de selv har valget om å delta eller ei, sier Merete Eik, administrerende direktør i Bate, til RA.

Per nå har Heime-appen 4500 brukere i Rogaland, og 15.000 brukere på landsbasis. Bate ser, blant annet, at delesykler har belegg på 42 prosent og brukes nesten hver dag. Gjestehybel og selskapslokaler er enda mer populært. Av det folk legger ut for av ting og tang for å dele med naboene sine, finner vi alt fra myggnett og klappstol til oscilloskop (apparat som tegner opp forløpet av elektriske svingninger, og varierende elektriske spenninger eller strømmer).

Merete Eik

Unge og eneboere er mer ensomme

Statistisk sentralbyrå (SSB) understreker at verken norske eller internasjonale studier tyder på noen generell økning av ensomheten i samfunnet, men at flere undersøkelser har vist økt ensomhet blant ungdom.

Dette kommer også fram i Røde Kors-rapporten «Psykt Ensom − om ensomhet blant barn og unge» i 2021. Kun halvparten av ungdom mellom 16 og 19 år svarte da at det sto bra til med dem, og ikke hos noen andre aldersgrupper finner vi en tilsvarende selvrapportering om at det står dårlig til. Over 70 prosent av ungdommene, tilsvarende 180.000 ungdommer, som ble spurt i den landsomfattende undersøkelsen sa at de ofte eller av og til følte seg ensomme.

Ensomhet har rammet mennesker i alle aldre gjennom pandemien, men likevel er barn og unge særlig utsatt, ifølge Røde Kors. SSB ser det samme, at koronapandemien førte til mer ensomhet, og økningen fra 2012 til 2020 var særlig stor blant aleneboere under 35 år. Ensomhet er likevel mindre utbredt i Norge enn i de fleste andre europeiske land, fastslår statistikkbyrået.

Psykologen: − Glimrende

Bjørn Vere, psykologspesialist ved Stavanger Psykologhus, sin generelle oppfatning er at det er store variasjoner i hvorvidt de som bor alene føler seg ensomme.

− Jeg antar at det er en overhyppighet både blant unge og eldre som bor alene og opplever ensomhet og savn etter et større nettverk. Min erfaring er at dersom du ikke allerede har et nettverk som voksen, kan det være veldig vanskelig å etablere nye bekjentskap og få nye venner. Jeg tror nok det er vanskelig for mange å komme inn i allerede etablerte nettverk, og at vi som allerede har dette, ikke så lett ser at andre står på utsiden, sier Vere til RA.

Bjørn Vere, psykologspesialist og organisasjonspsykolog ved Stavanger psykologhus.

Hvorfor er det viktig at borettslag inviterer beboere til fellesaktiviteter og har gode fellesarealer for dette?

− Vi vet at ensomhet er et voksende problem og vi ønsker derfor å ta samfunnsansvar for å bidra til sosialt bærekraftige nabolag. Gjennom å tilby Heime-konseptet til våre borettslag og sameier, ønsker vi å dyrke fram gode nabolag og trivsel. Naturlige møteplasser, gode fellesarealer, enkle ordninger for deling og en egen kommunikasjons-app for beboerne, er deler av løsningen, svarer Eik i Bate.

− Men det er ikke bare å gi dem appen og si «vær så god». Hvis borettslagene får litt hjelp til å komme i gang, er erfaringen at det ruller og går videre av seg selv. Det handler om å møtes rundt en felles interesse, som maling, vin eller bare gå en tur. I appen er det et årshjul med aktiviteter. Noen arrangeres av Heime, spesielt i starten, men de fleste arrangeres av beboere selv, sier hun videre.

Hva synes så psykologen om at borettslag inviterer beboerne til felles aktiviteter innimellom?

− Jeg synes dette er glimrende tiltak. Det å kjenne seg som en del av noe, inkludert, og føle tilhørighet, er et behov vi alle har. Men terskelen for å være til bry eller trenge seg på, kan stoppe oss i å ta initiativ selv. Da kan der være greit at et styre eller velforening drar i gang, svarer Vere.

− Tiltak som dette tror jeg bidrar til økt trivsel og samhørighet for alle som bor i borettslaget, men spesielt for de som ikke har så stort nettverk fra før. Videre kan det blir lettere å be om og tilby hjelp, slå av en prat og invitere naboen til en kopp kaffe når dere allerede har møttes og hilst på hverandre. Jeg tror mange eneboere vil føle trygghet ved å kjenne flere av naboene sine og vite at de kjenner til deg, fortsetter han.

Mer fra: Nyheter