Nyheter

– Regjeringen må legge til 500 millioner - minst - som går på selve investeringen av nye SUS

Regjeringen varslet tøffere tider for sykehusene, men nå legges 2,5 milliarder kroner ekstra på bordet for å sikre tilbudet. Nesten 500 millioner kommer til Helse Vest. - Regjeringen må legge til 500 millioner - minst - som går på selve investeringen av nye SUS, sier Dag Mossige.

Mandag kunne helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) kunngjøre at regjeringen foreslår å gi 2,5 milliarder kroner mer enn planlagt til sykehusene i år.

Dette kommer i tillegg til den varslede pris- og lønnsjusteringen av budsjettet, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet.

Den siste tiden har flere sykehus varslet kutt som følge av trang økonomi. Flere har også skjøvet på planlagte investeringer.

Helseministeren sier de har fulgt nøye med på situasjonen, og sett behovet for mer penger.

– Først og fremst betyr dette bedre forutsigbarhet. Nå vet de at de har 2,5 milliarder kroner mer enn budsjettvedtaket i Stortinget. Og så vet de at lønns- og priskompensasjonen for 2023 vil bli adressert i revidert nasjonalbudsjett, sier helseministeren.

– Kunne dere ha oppdaget dette behovet tidligere?

– Det har ikke jeg noen tanker om i dag. Det vil andre mene mye om. For meg er det viktig at sykehusene får størst mulig forutsigbarhet, og derfor er jeg glad for å kunne gi dem den beskjeden i dag, sier Kjerkol til NTB.

Stavanger Ap: – Det er ikke noe å spare hos SUS

Gruppeleder i Stavanger Arbeiderparti, Dag Mossige, er glad for nyheten fra regjeringen om en permanente økningen, samt at prisjusteringen skal legges på toppen. Samtidig er han klar på at Stavanger universitetssjukehus trenger penger for å dekke fullføringen av Nye SUS som bygges på Ullandhaug.

– Jeg og ordfører Kari Nessa Nordtun har vært tydelige overfor Kjerkol: Investeringene til nye SUS har blitt for dyr. Vi mener regjeringen må legg til 500 millioner kroner – minst – som går til selve investeringen av nye SUS, sier Mossige til RA.

Når det bygges nye sykehus er det slik at staten tar 70 prosent av regningen gjennom bevilgninger i statsbudsjettet. Resterende 30 prosent av kostnaden må helseforetaket stå for selv. Et sykehus’ inntekter kan være salg av eiendom, effektivisering av drift og antall pasientbehandlinger.

Mossige mener det er umulig for SUS å ta inn 500 millioner selv.

– Det er ikke noe å spare på hos SUS. Dette er Norges største byggeprosjekt, som er i ferd med å ferdigstilles. SUS drives særdeles effektivt i dag. Det mest veldrevne sykehuset i landet. SUS har ikke mer å gå på når det gjelder effektivitet og kutt. Skal man kutte mer, må man kutte på medisinsk utstyr. Det er ikke ønskelig, sier Mossige, som nylig hadde et møte med helseministeren om Nye SUS-situasjonen.

Dag Mossige, gruppeleder i Stavanger Arbeiderparti, sto på talerstolen og snakket om hvorfor UiS bør få medisinstudie.

Varslet trange tider

I sin årlige sykehustale i januar, var Kjerkol tydelig på at sykehusene måtte prioritere hardt, og se på hva de kunne gjøre mindre av.

– Jeg skulle ønske at jeg sto her i dag med løfter om mer penger og bedre tider. Men jeg må være ærlig på at den krevende situasjonen vi står i nå, reduserer handlingsrommet i sykehusene, sa Kjerkol.

Nå har helseministeren likevel litt mer penger.

– Men de må fortsatt prioritere hva de kan gjøre mindre av, og prioritere ressursene riktig, med tanke på at vi blir færre fagfolk per pasient i årene som kommer. Helsepersonellkommisjonen har gitt oss en skikkelig realitetssjekk, så omstillingene må fortsette, sier Kjerkol.

Regjeringen vil legge økningen inn i revidert nasjonalbudsjett, som kommer i mai. Kjerkol vil ikke si når regjeringen bestemte seg for å gi mer penger.

Uklarhet rundt prisstigning

Regjeringen har også gjort det klart at sykehusene og andre offentlige virksomheter kan regne med å få budsjettene sine økt i takt med den ekstraordinære prisstigningen i Norge i år.

Da statsbudsjettet ble utarbeidet, var prognosene for prisveksten i 2023 langt lavere enn den har vist seg å være.

Dette vil også legges inn i revidert nasjonalbudsjett. Nøyaktig hvilken prisstigning sykehusene kan regne med, er ikke klart ennå.

– Det må Finansdepartementet svare for, sier Kjerkol.

Høyre: Steg i riktig retning

Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen mener ekstrabevilgningen er et steg i riktig retning.

– Det er bra at sykehusene styrkes. De står i en krevende økonomisk situasjon der helsekøene øker og det kuttes i tilbud til pasientene, sier Trøen til NTB.

Hun ønsker samtidig en avklaring på hvor mye sykehusene får i kompensasjon for den ekstraordinære prisstigningen.

– Vi har bedt helseministeren om en avklaring om hva sykehusene egentlig skal styre etter i 2023, sier hun, og legger til at Høyre vil følge dette opp i Stortinget.

Hoksrud: – Litt spesielt

Frps Bård Hoksrud synes det er litt spesielt at sykehusene først får beskjed om å kutte i tilbud, før de får beskjed om mer penger noen få uker senere.

– Sykehusene må ha forutsigbarhet for å sikre et godt tilbud, sier han.

Også han etterspør mer informasjon om hva pris- og lønnsjusteringen i budsjettet vil bli.

– Usikkerheten vil fortsatt være der i forhold til hvordan pris, lønn og kostnadsveksten vil bli kompensert, sier Hoksrud.

Mer fra Dagsavisen