Tøft 2023, men med lyspunkt: − Aldri hatt så lave tall

− Fjoråret ble et bedre år enn fryktet. Vi så for oss resesjon, men det unngikk vi. I år, derimot, vil vestlige økonomier bremse, og det er ventet mild resesjon i flere land, sier Eirik Larsen, senioranalytiker i DNB Markets, under arrangementet «Utsikter 2023».

Resesjon er det samme som tilbakegang eller økonomisk nedgang. Vanligvis betyr resesjon negativ økonomisk vekst i minst et halvt år, og mer presist som nedgang i bruttonasjonalprodukt (BNP) i to eller flere kvartaler på rad. Langvarig og kraftig resesjon, altså betydelig økonomisk nedgang over tid, kalles gjerne depresjon eller økonomisk krise, uten at det er gitt noen presis definisjon for hvor langvarig resesjonen må være før disse uttrykkene skal tas i bruk, skriver Store Norske Leksikon.

− Noen hovedpunkter fra DNBs rapport «Økonomiske utsikter», er at inflasjonen skal ned, men så opp igjen. Det fører til høyere langsiktige renteutvikling. Norge unngår resesjon, men får en kraftig vekstbrems de neste to-tre årene. Det blir tøft for både næring og husholdninger, sier Larsen videre.

− Inflasjonen er helt klart verkebyll, men nå når den skal ned, betyr det at vi skimter rentetoppen. Dette kan være nok til at eiendomsmarkedet får en ny boost. I tillegg har mange av oss jobb, og kan forvente lønnsvekst. De fleste har også oppsparte midler å tære på, fortsetter analytikeren.

− Godt å se at kundene har god kontroll

Sparebank 1 SR-Bank ser også en positiv trend blant kundene sine:

− Vi har alltid hatt lave tall for mislighold på boliglån. Likevel har vi aldri hatt lavere enn nå. Det er godt å se at boliglånskundene våre har god kontroll på egen økonomi, og har tilpasset forbruket sitt til den økonomiske situasjonen vi er i, sier Roger Lund Antonesen, konserndirektør for personmarked i SR-Bank, til Rogalands Avis.

− Selv om misligholdet er på svært lavt nivå, vet vi at flere kunder opplever denne perioden som ekstra krevende, og vi vil strekke oss langt for å være hjelpe de som har behov for det, legger han til.

Under pandemien gikk også tallene for mislighold klart ned, og ble omtrent halvert denne perioden. Dette skyldes at nedstengingen av samfunnet gjorde at det var mindre vi kunne bruke pengene på, som bremset økonomien og førte til et svært lavt rentenivå, ifølge Antonesen.

− Det gledelige – og kanskje litt overraskende − er at tallene ikke har gått opp igjen etterpå, men faktisk gått videre ned. Og nå i desember er det altså rekordlave 0,09 prosent i misligholdte boliglån, sier personmarkedssjefen, og fortsetter:

− Mange har imidlertid tært på sparepenger de sparte under pandemien, og vi kan ikke se bort ifra at tallene vil øke framover. Derfor er vi så opptatt av å be kundene ta kontakt så tidlig som mulig hvis de har eller ser at de vil få utfordringer framover.

Den viktigste forklaringen til de gode tallene, er uansett at folk stort sett har jobb. Lav ledighet er som regel et godt utgangspunkt for at folk kan betale regningene sine, ifølge ham.

[ − Dårlig nytt for alle med høye boliglån ]

Blytungt 2022

Tilbake til DNBs senioranalytiker på «Utsikter 2023», et arrangement i regi av Næringsforeningen i Stavanger og DNB:

− Vi legger bak oss et blytungt 2022: Da hadde vi den høyeste inflasjon på 40 år, fikk flere rentesjokk, krig på europeisk jord, 30.000 milliarder dollar forduftet i rente- og aksjemarkedene, matvare- og energikrise, klimakatastrofer, framtidsfrykt og pessimisme, fattigdom og sosiale utfordringer i Norge, politisk polarisering og ekstremisme, ramser Larsen opp.

− Det er ventet veldig høy oljepris framover − opp mot 105 dollar fatet på kort sikt, mens langsiktig ser vi på 195 dollar fatet. Videre er det stort utfallsrom i gassprisene. Samtidig er det ventet svakere dollar, sterkere euro og fortsatt sårbar krone, fortsetter han.

[ Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen: − Putin er ikke den verste ]

To rente-scenario

Og så står vi igjen med det sentrale spørsmålet: Hvordan i all verden skal sentralbankene nå unngå å havne i spagaten?

− Bakteppet er at inflasjonen kom ut av kontroll, noe som førte til redusert kjøpekraft og tiltakende lønnsvekst. Denne spiralen måtte brytes, og derfor begynte sentralbankene å heve rentene. Konsekvensene ble da dempet forbruk, avtakende investeringer og reduserte prisimpulser, sier Larsen.

− Vi fikk altså såkalt stagnasjon, med større oppbremsing og økt ledighet. Men inflasjonen avtar ikke lenger som ønsket på grunn av høy lønnsvekst, stigende energipriser, deglobalisering og klimaomstillinger, sier han videre.

Dermed står sentralbankene igjen med to alternativer, ifølge analytikeren: Enten å heve renten mer slik at de vinner inflasjonskampen, men samtidig blir truet av en større resesjon. Eller så kan de unnlate flere renteøkninger og da risikere såkalt stagflasjon, som vil si at veksten stimuleres, men nye runder med prisstigning bremser aktivitetene.

[ Stavanger-priser opp 18 prosent fra forrige måned ]

Boligprisfall og rentetopp

DNB Markets forventer at boligprisene vil falle videre i første kvartal, før de flater ut og stiger moderat igjen:

− Bunnen nås i april, og vil da være om lag fem prosent lavere enn på toppen i august 2022. For 2023 venter vi totalt et fall på 2,6 prosent. Varigheten av høye renter og inflasjon vil bidra til å holde veksten moderat framover. Nivået fra august 2022 vil først nås om lag halvveis ut i 2025, sier senioranalytiker Larsen.

Han oppsummerer forventningene til 2023 slik:

• Global oppbremsing, med unntak av i Kina. Resesjonsfaren er redusert, men inflasjonen vil likevel ikke helt ned, og risikoen er stagflasjon.
• Rentetoppen ikke nådd, verken ute eller hjemme, og det blir heller ingen hast med å redusere renten igjen. Rentetoppen i Norge kan bli på 3,25 prosent.

[ Tror Stavanger får det sterkeste boligmarkedet ]

[ Slik sjekket Endre (38) om lønnen hans var høy nok ]