Nyheter

Så mange fattige barn er det i Stavanger og Sandnes

Hvert tiende barn i Stavanger og Sandnes lever i familier med vedvarende lav inntekt. Kommunene frykter enda høyere tall når 2022 blir en del av statistikken.

10,2 prosent av barna i Stavanger lever i familier med vedvarende lav inntekt. I Sandnes er tallet 9,2 prosent. Det viser en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå, SSB. Selv om rapporten ble publisert 24. januar, gjelder tallene 2021.

Av Stavangers 145.569 innbyggere er 34.691 under 19 år. Det betyr at litt over 3500 barn er fattige i energihovedstaden.

I Sandnes er det 21.748 barn blant byens 82.686 innbyggere. 2000 av dem lever i lavinntektsfamilier.

Totalt i Stavanger og Sandnes er det 5538 barn som lever i fattigdom.

Nasjonalt var det i alt 11,3 prosent, eller 110.700 barn, som tilhørte en husholdning med vedvarende lav inntekt i 2021.

Vedvarende lavinntekt betyr at en husholdning i snitt har tjent under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene. En barnefamilie regnes som en husholdning med minst ett barn.

Slik har utviklingen vært fra 2015 til og med 2021

Stavanger:

  • 2015: 6,9 %
  • 2016: 7,7 %
  • 2017: 8,5 %
  • 2018: 9,2 %
  • 2019: 9,9 %
  • 2020: 10,4 %
  • 2021: 10,2 %

Sandnes:

  • 2015: 6,1 %
  • 2016: 6,9 %
  • 2017: 8,1 %
  • 2018: 8,6 %
  • 2019: 9,4 %
  • 2020: 9,7 %
  • 2021: 9,2 %

Andelen fattige barn har økt i både Stavanger og Sandnes fra 2015 til 2020, viser rapporten. Fra 2020 til 2021 synker andelen fattige barn.

Nasjonalt forklares nedgangen blant annet med en moderat inntektsvekst i 2021, som var størst blant småbarnsfamiliene, blant annet på grunn av økning i barnetrygd for de yngste. I tillegg påvirkes nedgangen i antall litt av at det blir færre barn i befolkningen.

Sett i et litt lengre perspektiv er andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt fremdeles høy. Vi skal ikke lenger tilbake enn 2018 før vi finner tilsvarende andel som i 2021 på 11,3 prosent, heter det i rapporten.

Ja, det var nedgang fra 2020 til 2021, men siden den gang har alt blitt dyrere.

—  Kristoffer Birkedal, Frp

Tror realiteten er verre

Kristoffer Birkedal (Frp), leder for utvalg for helse- og sosialtjenester i Sandnes tror realiteten er verre enn det SSB-rapporten viser.

– Rapporten har basert seg på familienes snittinntekt de siste tre årene. Selvsagt får man en føler på hva realiteten er, men hva skjer om man legger inn faktiske kostnader og utgifter til familiene – mat, strøm, drivstoff, bolig. Hadde man tatt med alle disse tingene ville tallene ha sett enda verre ut, mener Birkedal.

Han tror de kommende SSB-rapportene vil være hyggelig lesing.

– Jeg tror ikke 2022 og 2023 er gode år for barnefattigdommen. Ja, det var nedgang fra 2020 til 2021, men siden den gang har alt blitt dyrere. Spesielt strøm, mat, drivstoff. Boligrenten har økt, som også påvirker leieprisene, sier Birkedal.

Kristoffer Birkedal (Frp) leder for utvalg for helse- og sosialtjenester i Sandnes kommune.

Frp-politikeren sier det er vanskelig for kommunen å gjøre noe med folks inntekt. Kommunen kan derimot redusere kostnadene til familier.

– Her har Sandnes allerede en rekke tiltak: Gratis SFO for førsteklassinger, og snart også andreklassinger, gratis kjernetid i barnehager, rabattordning mellom barnehage og SFO. Vi ser også på gratis adgang i svømmehallene for barn under ti år ifølge med voksne. Kommunen har også Kongesommer og en rekke andre tiltak for å få hjelpe for med å kutte kostnader, sier Birkedal.

Grunn til å tro at det er verre?

Torill Jacobsen Kind, direktør for oppvekst i Sandnes forteller at muligheten for at realiteten er verre enn den siste rapporten har blitt diskutert i kommunen.

– Vi er veldig spente på hvilke tall som kommer neste gang. Mye skjedde i 2022. Det var økte priser på alt. Det er grunn til å tenke at tallene egentlig er verre, sier Kind i Sandnes.

I Stavanger vil ikke Jone Skjelbred – kommunalsjef barn, unge og familie – konkludere for tidlig.

– Jeg stiller meg selv det samme spørsmålet da jeg så rapporten, men det blir spekulasjoner. Det er for tidlig å konkluderte med at trenden har snudd og at vi kan slå oss på brystet. Uansett er nedgangen marginal og når man ser rapportens forklaring på nedgangen så peker den på barnetrygd og moderat lønnsvekst, samt færre barn. Hvis det er forklaringen, hva er da den reelle nedgangen? Det er uansett behov for å fortsette med tiltak, sier Skjelbred.

– Fortsatt altfor høyt tall

Eirik Faret Sakariassen (SV), elder for utvalg for oppvekst og utdanning i Stavanger er glad for at antall fattige barn synker noe, men er klar på at tallet – hvert tiende barn – uansett er for høyt.

Eirik Faret Sakariassen, gruppeleder i SV, er bekymret over den økende andelen barn i Stavanger som lever i familier med vedvarende lav inntekt.

Bra den negative utviklingen har stoppet, men tallet er uansett for høyt.

—  Eirik Faret Sakariassen, SV.

– I et bilde hvor en ser økende priser og mange tegn som tilsier at fattigdommen skulle gå opp, så er det egentlig veldig bra at den negative utviklingen har stoppet og at fattigdommen går litt ned. Prisøkningen i samfunnet begynte i 2021, spesielt strømprisen. Prisøkningen har skjedd over tid. I det bildet er det overraskende at man har snudd trenden, sier Faret Sakariassen.

Han er likevel klar på 10,2 prosent er for høyt.

– Det er et tall vi ikke kan være fornøyd med. Vi må fortsatt jobbe med tiltak for å bekjempe fattigdommen, som bare har økt de siste årene før nedgangen fra 2020 til 2021.

– Fattigdom går i arv

Både Stavanger og Sandnes kommune har ulike tiltak for å bekjempe barnefattigdom. Begge kommuner har en filosofi om at tidlig innsats er viktig. I Stavanger nevner både Faret Sakariassen og Skjelbred ulike planer som inkluderer barn i lavinntektsfamilier i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Begge kommuner har en «fattigdomsplan» som skal revideres i både Stavanger og Sandnes i løpet av 2023.

– Den sterkeste indikatoren på at du blir fattig er at du er oppvokst i en fattig familie. Fattigdom går i arv. Det handler om å bryte mønsteret. Barn forstår tidlig at de har mindre enn andre. Å ikke gå i bursdager, ikke være med på fritidsaktiviteter skaper utenforskap. I Stavanger har vi et tiltak hvor en familiekoordinator følger familiene tett og gir råd, sier Faret Sakariassen.

– Kommunen må ha gode universelle tiltak, som alt fra gode skoler, barnehager til fritidsklubber hvor barn og unge kan føle seg inkludert. I tillegg må vi ha tiltak som treffer risikogrupper. «Fiks ferdige ferie» er ett tiltak hvor en viss andel er gratisplasser. Her forsøker vi å gi plassene til dem vi kjenner til, uten at det er synlig, så får barna være med på lik linje med alle andre. Det er mindre stigmatiserende. Det samme gjelder idrettslag og kontingenter. Kommunen har en pott som går til dem som ikke har råd til å betale selv. Det er stor gevinst at barna føler at de er med, sier Skjelbred.

– Starter i barnehagealderen

Skal man hindre at fattigdom går i arv, må man begynne i barnehagealderen

—  Torill Jacobsen Kind, kommunaldirektør i Sandnes

Torill Jacobsen Kind i Sandnes kommune forteller om flere gratistilbud for barn og unge, samt redusert egenbetaling for kommunale tjenester som omhandler barn. Oppvekstreformen, som revideres i 2023, skal ta tak i tidlige utfordringer.

– Skal man hindre at fattigdom går i arv, må man begynne i barnehagealderen, sier hun.

Kind sier at barn som går i barnehage har bedre forutsetninger for å lykkes på skolen. Dermed øker også sjansen for å fullføre videregående skole og jobbmulighetene blir større.

– Jeg tror det er ekstra tøft i vår region, hvor det er en del folk som har penger. Det er bare å se seg rundt. Inntrykket man får er at det går bra med folk. Det blir veldig synlig om man er den eller de som ikke er med på ting, sier kommunaldirektøren.

– Noe som er positivt nå, hvor alle opplever å ha det tøffere økonomisk på grunn av prisstigning og inflasjon er at det er mer akseptert å ha det tøft. Det er mer akseptert å spare og kutte ut unødvendige kostnader, avslutter Kind.

Mer fra Dagsavisen